Farahnaz Bahrami

Møte mandag den 15. desember 2025 kl. 10

16:47]: Kvinnehelse krever mer – mer enn fine ord. Altfor lenge har kvinners helse vært nedprioritert i helsepolitikken. Diagnoser som f.eks. endometriose, senskader etter gynkreft, overgangsalder og andre sykdommer har ikke fått den oppmerksomheten de fortjener. Derfor er det viktig at regjeringen i statsbudsjettet for 2026 følger opp den nasjonale kvinnehelsestrategien med konkrete tiltak. Som en kvinne som har ansvaret for kvinnehelsepolitikken, er jeg glad for å se at Arbeiderpartiet i regjering prioriterer kunnskap og tilgjengelig informasjon som et grunnleggende virkemiddel for bedre helse. I 2026 videreføres satsingen på kvinnehelse gjennom bl.a. digitale løsninger som kvinnehelseplattform. Plattformen samler forskningsbasert kunnskap og gjør den tilgjengelig for kvinner, pårørende og helsepersonell – et viktig bidrag til mer likeverdige helsetjenester. I 2026 skal vi også investere mer i kvinnehelseforskning gjennom Norges forskningsråd. Eksempelvis er det planlagt om lag 90 mill. kr til prosjekter som styrker kunnskap om kvinnehelse. Dette er ikke symbolpolitikk. Det er praktisk helsepolitikk som bygger bro mellom forskning, frivillighet og offentlig helsetjeneste. Når kvinner får bedre informasjon, styrkes også muligheten for tidligere diagnose, bedre behandling og økt livskvalitet. I kontrast ser vi at Høyre og Fremskrittspartiet i sine alternative budsjetter for 2026 i liten grad foreslår målrettede kvinnehelsetiltak. Å prioritere generelle helsetiltak løser ikke de strukturelle utfordringene kvinnehelsefeltet står overfor. Uten kunnskap og målretting risikerer vi at kvinners helse nok en gang blir salderingspost. Nå om dagen er det blitt svært lett å være opposisjonspolitiker. Høyre kritiserer oss for at kvinnehelsemilliarden ikke var med i budsjettet vårt. Samtidig har de selv ikke klart å finne dekning for dette i sitt eget alternative budsjett. Det går likevel lett under radaren fordi de ikke har ansvar for å levere på sine løfter. Statsbudsjettet vi legger fram, er et ansvarlig og solidarisk budsjett. Det inneholder bl.a. bevilgninger til støtte til internasjonalt arbeid med kvinners helse, noe FrP har kuttet betydelig av – ikke under helse, men utenriks. Jeg rekker ikke mer enn dette, president.

Møte mandag den 15. desember 2025 kl. 10

38:48]: Mener representanten at det er riktig å nedprioritere familier som har ungdom mellom 16 år og 18 år og sliter økonomisk, i forhandlinger om andre ting?

Møte mandag den 15. desember 2025 kl. 10

36:51]: Vi to kan være enige om at vi er uenige, og vi får håpe at Kristelig Folkeparti ikke kommer dit at de sitter med regjeringsmakten og kan reversere denne loven. Det var det ene. Det andre gjelder Amathea. Jeg er veldig glad og stolt over at våre rød-grønne samarbeidspartnere i samarbeid med Arbeiderpartiet har klart å få til budsjettet. Neste spørsmål til representanten er: Nå har Arbeiderpartiet fortsatt å styrke familieøkonomien ved bl.a. å kutte egenandelene for dem som er mellom 16 år og 18 år. Slik jeg ser det, foreslår Kristelig Folkeparti å reversere dette. Vi vet at det vil bli dyrere, særlig for familier som har barn mellom 16 år og 18 år, enslige forsørgere og dem med dårlig økonomi (presidenten klubber). Dette vil gå ut over dem med (presidenten klubber) dårligst råd. Hvorfor vil man gjøre dette?

Møte mandag den 15. desember 2025 kl. 10

34:38]: Stortinget vedtok en ny abortlov 12. desember 2024, som trådte i kraft 1. juni i år. Dette er den største endringen i abortloven siden 1978, og retten til selvbestemt abort blir utvidet fra 12 uker til 18 uker. Abortloven er sterkt forandret hos Arbeiderpartiet. Jeg møter kvinneorganisasjoner hvor jeg opplever at de støtter abortloven på en veldig sterk måte, samtidig møter jeg noen kvinner som er kjempebekymret. Mitt spørsmål til Kristelig Folkeparti er: Hvorfor bruker partiet kvinners rett til selvbestemt abort som et forhandlingskort med partier på høyresiden og bidrar dermed til å skape uro og usikkerhet blant norske kvinner?

Møte tirsdag den 9. desember 2025 kl. 10

49:11]: Noen kamper tar vi ikke fordi de er enkle å vinne, men fordi de er riktige å kjempe. I møte med familier som har barn med nedsatt funksjonsevne, blir jeg alltid minnet om hva politikk egentlig handler om: å fjerne hinder, ikke skape dem, å bygge et samfunn som løfter, ikke måler, og å gi trygghet der det i dag er altfor mye usikkerhet. Når jeg snakker med foreldre, hører jeg ofte de samme historiene. Det er historiene om å måtte kjempe for hver eneste tjeneste, om å forklare og forsvare, om og om igjen, hvorfor barnet deres trenger det som egentlig burde være en selvfølge: tilrettelegging, støtte, muligheten til å delta og leve et helt liv – ikke fordi barnet er krevende, men fordi systemet er det. Derfor betyr det så mye at vi jobber for å lovfeste CRPD. For meg handler dette ikke bare om juss. Det handler om mennesker, det handler om barna, som fortjener å være mer enn en søknad i en bunke, og mer enn en sak i en kommune. Det handler om foreldre som fortjener å møte et system som står der sammen med dem, ikke mot dem. Å lovfeste CRPD betyr at rettighetene deres ikke lenger er noe man kan tolke, forhandle bort eller skyve foran seg. De blir tydelige, de blir forpliktende, og de blir reelle. Det betyr at samfunnet vårt tar et steg nærmere det idealet vi liker å tro at vi allerede er: et land der alle barn og voksne får muligheter, uansett funksjonsevne. Jeg er også kommunepolitiker, som har tatt permisjon. Jeg vet at Kommune-Norge gjør sitt beste for å imøtekomme behovene til personer med nedsatt funksjonsevne, men det er store variasjoner. Det er derfor vi lovfester dette, slik at det blir mer lik behandling. Den 22. august i år var jeg på Terningen Arena på Elverum og lovte dem som var der, at jeg skulle kjempe for å lovfeste CRPD. I dag er jeg glad for og stolt av at dette valgløftet er innfridd. Gratulerer til alle dere som har stått sammen i årevis for å vinne denne saken!

Møte tirsdag den 14. oktober 2025 kl. 10

56:01]: I dag har jeg æren av å stå her på Stortingets talerstol for første gang. I over 30 år har jeg arbeidet for et godt psykisk helsetilbud for barn og unge. Det har vært min hjertesak. Derfor vil jeg bruke min første runde på denne talerstolen til å understreke hvor viktig dette arbeidet er. Psykisk helse er vår tids store helseutfordring. Bak hver tallrekke og hver rapport finnes mennesker – ungdom som mister håpet, voksne som strever i stillhet, og eldre som kjenner på ensomhet. Det handler ikke bare om tall – det handler om liv og død. Vi må snakke mer om forebygging. God psykisk helse skapes i hverdagen. Den bygges når vi bekjemper mobbing, rasisme og diskriminering. Den forebygges gjennom kampen mot fattigdom og utenforskap. Derfor må vi investere tidlig. En god lærer som ser en elev i tide, en helsesykepleier som tar seg tid til en ekstra prat, eller en fritidsleder som får et barn til å føle seg verdifullt – det er ekte forebygging. Vi vet at utenforskap og psykiske helseutfordringer henger tett sammen. Derfor må kampen mot utenforskap være en del av helsepolitikken, ikke bare sosialpolitikken. Ingen unge skal føle at de står alene, og ingen voksne skal falle utenfor fordi systemet er for rigid eller for tregt. Vi må bygge lavterskeltilbud i kommunene, slik at hjelp er tilgjengelig når behovet melder seg, ikke etter måneder med ventetid. Vi må også sørge for at psykisk helse likestilles med fysisk helse i både ord, prioriteringer og budsjett. Samtidig må vi ta vare på dem som står i front: lærere, miljøarbeidere, helsesykepleiere og ansatte i psykisk helsevern. De gjør en enorm innsats, men mange står i en krevende hverdag med høyt press. De fortjener trygghet, faglig støtte og tid til å gjøre jobben sin skikkelig. Jeg var kommunepolitiker på Hamar fram til for to uker siden. Jeg vet hvor vanskelig det er å få et stramt budsjett til å gå opp. Vi skal gjøre vårt ytterste for å bygge et Norge hvor psykisk helse tas på alvor, hvor alle blir sett, og hvor fellesskapet står sterkt nok til å bære dem som trenger det mest.