OverStortinget

La meg starte med å si at vi i dag står overfor en mer krevende og uforutsigbar situasjon når det gjelder tilgang til legemidler og medisinsk utstyr. Erfaringene fra covid-19 viste tydelig at alvorlige helsetrusler ikke stopper ved landegrensene, og at enkeltland ikke kan håndtere slike kriser alene. Denne proposisjonen handler om å gjennomføre nye EØS-regler i norsk rett for å styrke vår beredskap og sikre oss bedre tilgang til legemidler og medisinsk utstyr ved folkehelsekriser. Den innebærer også et utvidet mandat til Det europeiske smittevernbyrået og et mer helhetlig europeisk beredskapsrammeverk, med bedre overvåking, tidlig varsling, datadeling og koordinert respons. Forslaget Stortinget behandler i dag, skal styrke både Norges og Europas evne til å forebygge, oppdage og håndtere slike trusler. Vi ber derfor om samtykke til å innlemme flere sentrale EU-forordninger i EØS-avtalen. Forordning (EU) 2022/123 styrker evnen til å håndtere mangel på legemidler og medisinsk utstyr. Forordning (EU) 2022/2370 gir et styrket mandat til det europeiske smittevernbyrået, med bedre datainnsamling og mer samordnede varslingssystemer, samt en beredskapsressurs som kan bistå i kriser. Forordning (EU) 2022/2371 etablerer et modernisert rammeverk for beredskap og respons på et bredt spekter av helsetrusler. Samtidig bidrar forordning (EU) 2024/1860 til tryggere tilgang til medisinsk utstyr gjennom bedre regelverk og tidligere varsling ved mangler. Samlet gjør disse endringene Norge bedre i stand til å forebygge, overvåke og håndtere helsekriser gjennom tettere europeisk samarbeid og sterkere systemer for forsyningssikkerhet. Fordelene her er tydelige. Vi får bedre kunnskap og oversikt over lagerstatus og tilgjengelighet, og bedre koordinering når kriser oppstår. Samtidig styrker vi tryggheten for befolkningen. Til mindretallets merknader vil jeg understreke at myndighetsoverføringen er klart avgrenset og primært gjelder informasjonsdeling i krisesituasjoner. Den er vurdert som lite inngripende nettopp fordi den omfatter begrensede og klart definerte opplysninger, kun utløst ved «folkehelsekrise eller større hendelse», og uten adgang til å ilegge sanksjoner som tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr. Samtidig vil jeg understreke at dette internasjonale samarbeidet kommer i tillegg til – og absolutt ikke i stedet for – norsk helseberedskap. Nasjonale tiltak, inkludert styrking av nasjonal beredskap, ligger fast som et grunnleggende ansvar. Oppsummert mener jeg at dette forslaget er et viktig steg for å sikre våre pasienter i en mer uforutsigbar verden, og for at vi sammen som nasjon skal stå bedre rustet når neste krise rammer oss.