Videoopptak
Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.
Lås opp opptak →Innlegg · 3. jun 2026

SakInnstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (rett til å ha med andre personar når det blir gitt helse- og omsorgstenester) (Innst. 344 L (2025–2026), jf. Prop. 53 L (2025–2026))
Innlegget
Vi behandler nå forslag til endringer i pasient- og brukerrettighetsloven. Hovedtrekkene her er å slå fast retten til å ha med andre personer når det blir gitt helse- og omsorgstjenester. Dette er en rett som allerede er gjeldende, men erfaringer har vist at presiseringer er nødvendig. Jeg har et barnebarn som ble født under pandemien. Foreldrene til barnet opplevde mange hindringer for at far kunne være til stede underveis. Det førte til en mer utrygg mor, og det førte til en dårligere start på det nye livet, som var så viktig. De var ikke alene om det. Vi har hørt mange lignende historier. Vi hørte også flere hjerteskjærende historier om pårørende som ble nektet å være hos sine eldre og syke på dødsleiet – det var mange som ikke fikk tatt farvel. Dette var en veldig spesiell tid, med mye usikkerhet, men vi hører jo stadig om pasienter som ikke vet at de kan ha med seg noen, og om pasienter som nektes å ha med seg noen. Mange ganger tenker jeg at det kan skyldes dårlige vurderinger eller manglende vilje til å tilrettelegge for det. Vi har også erfart at pasienter ikke tror de kan ha med seg hvem de vil, men at det må være en nær pårørende. Men pasienter står fritt til selv å velge sine støttepersoner. Jeg har også opplevd at pasienter på tvilsomme grunnlag har fått avslag på søknad om å ha med seg noen. Det finnes selvfølgelig unntak, men de må bygge på en konkret forsvarlighetsvurdering, f.eks. at man ikke kan ha med seg pårørende inn på en operasjonsstue. Det er nødvendig å presisere at dette ikke åpner opp for at voksne pasienter kan ha pårørende eller andre støttepersoner på overnatting sammen med pasienten. Det burde ikke være nødvendig, men lovverket presiserer at retten gjelder det å være til stede når helse- og omsorgstjenester gis. Mange av dem som møter til behandling og undersøkelse alene, angrer på det etterpå, for det er så mye informasjon og veldig mye å ta inn over seg, særlig hvis man får en alvorlig diagnose. Da kan det være slik at det at man får diagnosen, overskygger all informasjonen man burde kunne ta inn etterpå. Dette er spesielt viktig for pasienter med redusert kognitiv funksjon, men det er i grunnen viktig for alle. Dette handler om grunnleggende rettigheter, og om at det å ha med seg noen som støtte, faktisk kan gjøre at man får bedre helsehjelp. Derfor er vi glad for at dette nå kommer på plass og presiseres i lovverket.
Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat