• 19. jun 202609:03· Innlegg

  Møte fredag 19. juni 2026 kl. 9

  På vegne av representantene Marthe Hammer, Ingrid Fiskaa, Anne Lise Gjerstad Fredlund og meg selv har jeg den ære å fremsette et representantforslag om digital suverenitet og nasjonal kontroll over digital helseinfrastruktur.

  Les innlegget →
• 16. jun 202612:40· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

  Kompetanse er ikke valgfritt. Skal tryggheten din avhenge av hvor du bor, hvor god kommuneøkonomien er, eller hvilke lokale prioriteringer som tilfeldigvis gjøres det året du blir syk? Det er det vi risikerer dersom regjeringen gjør alvor av planene om å fjerne de lovfestede kompetansekravene i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. SV mener vi må holde fast ved prinsippet om at alle innbyggere skal møte kvalifisert helsepersonell, uansett postnummer og privatøkonomi. Å gi opp ambisjonen om likeverdige tjenester over hele landet er, slik jeg ser det, ikke et alternativ. De kommunale tjenestene er under hardt press. Riksrevisjonen leverte knusende rapporter om hvordan eldre pasienter opplever svikt i overgangen mellom helsetjenester. Kommunene strever med kapasitet og bemanning. Når det gjelder psykisk helse for barn og unge, er bildet også alvorlig. Hjelpen kommer for sent, forebyggingen er for svak, og forskjellene mellom kommuner er store. Fellesnevneren er at nødvendig kompetanse mangler. For litt siden var jeg i en debatt på Dagsnytt 18 med kommunalminister Skjæran. Han mente at det å fjerne kompetansekravene handler om mindre detaljstyring. Det er, med respekt å melde, en avsporing. Ingen på Stortinget sitter og bestemmer hvordan kommunene skal organisere hjemmetjenestene på Kongsberg, eller hvilke turnuser som skal gå opp på sykehjemmet i Lier. Det finnes heller ingen nasjonal bemanningsnorm som sier at kommunene må ha så og så mange helsefagarbeidere eller sykepleiere per pasient. Det bestemmer kommunene selv. Kompetansekravene sier ganske enkelt at innbyggerne skal møte kvalifisert helsepersonell når de trenger det, enten det gjelder sykepleiere, helsesykepleiere, jordmødre, leger eller fysioterapeuter. Det er ikke et byråkratisk påfunn. Det er en minimumsgaranti for trygghet og kvalitet. Kommunalministeren skyver fortvilte kommunepolitikere foran seg. Ingen har hevdet at dette er deres skyld. De står i brutale prioriteringer når budsjettene presses, og vi vet hva som ofte taper først. Det er de forebyggende tjenestene – skolehelsetjeneste, helsestasjoner og jordmortilbud. I samme åndedrag hevder Skjæran at lovkravene er overflødige, fordi kommunene uansett vil ansette fagfolk. Det er et litt merkelig argument. Hvis det var tilfellet, ville jo ikke lovkravene vært noen utfordring å snakke om. Alle som følger norsk helsepolitikk, vet hva som må gjøres for å møte bemanningskrisen. Løsningen på utfordringene i botilbud, sykehjem og hjemmetjenester er flere utdanningsplasser, faste, hele stillinger, bedre arbeidsvilkår, sterkere fagmiljøer og en kommuneøkonomi som faktisk gjør det mulig å ansette folk. Dersom kommunene får signal om at helsekompetanse blir mindre viktig, risikerer vi å gjøre fagmiljøene svakere og yrkene mindre attraktive. Det vil gjøre rekrutteringsproblemene større, ikke mindre. Fjerning av kompetansekravene er lite annet enn en avsporing. Når kvaliteten og pasientsikkerheten allerede er under press, blir det feil å svekke kravene til nødvendig helsekompetanse i kommunene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202622:50· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse og Erlend Svardal Bøe om en bedre oppfølging av foreldre som venter barn med funksjonsvariasjon (Innst. 419 S (2025–2026), jf. Dokument 8:265 S (2025–2026))

  Det er et viktig tema representantene her reiser, og det er ingen tvil om at foreldre står i en svært sårbar og krevende situasjon om de får beskjed om at fosteret har en funksjonsvariasjon. Jeg er rimelig sikker på at vi fra storsamfunnets side bør ha et bedre rådgivings- og støtteapparat enn det vi har i dag. Mange blir fortvilet og rådville om hvordan de skal forholde seg. Først og fremst: Det offentlige må være bærende i helsetilbudet til de gravide. Forslagsstillerne bak representantforslaget peker allikevel i en klok retning. De beste rådene kan ofte fås fra likesinnede som har vært gjennom samme situasjon, fra andre foreldre som fikk samme beskjed: en graviditet der fosteret har funksjonsnedsettelse. En har jo så mange tanker og spørsmål i en slik situasjon. SV er allikevel skeptiske til at likepersoner skal bli satt i en situasjon hvor de i praksis får ansvar for avgjørende valg hos en annen familie. Det må ikke undergraves at foreldre som får beskjed om at fosteret har alvorlige funksjonsnedsettelser som vil kreve store ressurser, kanskje i hele barnets levetid, vurderer for og imot å bære fram dette barnet. Vi mener det krever profesjonell beslutningsstøtte til foreldrene i denne fasen. Likevel er likepersonsstøtte en god løsning som et supplement til det offentlige tilbudet, og jeg vil nok – med litt store bokstaver – si at i helse- og omsorgssektoren er likepersonsordninger undervurdert. Ofte er det å snakke med personer med samme erfaring som selv lever med de samme utfordringene, vel så viktig som å snakke med en lege eller en fagsykepleier, men gode likepersonsordninger må være organisert som nettopp det: av likepersoner, ikke som en offentlig tjeneste. Flere av de frivillige organisasjonene har her gode ordninger. Det er en klok organisering, og vi bør støtte opp under dette. Samtidig er nok likepersonsordningene sårbare, og vi er nødt til å se på hvordan vi kan gjøre de frivillige organisasjonenes likepersonstøtter mer robuste. Her har vi en jobb å gjøre, og i komiteens innstilling peker noen av oss nettopp på det. SV er glade for at vi har sørget for regelstyrt momskompensasjon for frivillige organisasjoner, og at vi har sørget for at tilskuddsordningene for de frivillige organisasjonene på helsefeltet skal gjennomgås for bedre å tilpasses organisasjonenes og samfunnets behov. Først og fremst mener vi likevel at det offentlige rådgivings- og støtteapparatet må styrkes og sikre at foreldrene får den beste faglige og emosjonelle støtten, uansett hvilket valg de tar.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202622:26· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan om å redusere ventetider for utredning, tilpasning og oppfølging av høreapparat (Innst. 413 S (2025–2026), jf. Dokument 8:258 S (2025–2026))

  Det er viktig med forbedringer av norsk hørselsomsorg, og det er viktig å holde trykket oppe på å redusere ventetidene for utredning, tilpasning og oppfølging av høreapparat. Derfor applauderer vi det arbeidet som er igangsatt av regjeringen, med mål om at ingen skal vente mer enn fire måneder på hørselsutredning, utprøving og tildeling av høreapparat. Stadig flere vil trenge høreapparat. Vi blir eldre, og stadig flere får dårligere hørsel, bl.a. på grunn av støyforurensning og at mange går med mye lyd rett på øret. Dårlig hørsel fører til isolasjon og økt ensomhet og disponerer for tidlig utvikling av demens og andre kognitive sykdommer. Vi støtter intensjonen i forslaget, men når vi ikke støtter forslagene i denne saken, er det bl.a. fordi Hørselsforbundet har gitt tydelig uttrykk for at de er fornøyd med det arbeidet regjeringen nå er i gang med. Faktisk er de så fornøyd at de for litt siden inviterte oss alle ut for å spise kake på Eidsvolls plass. Da fikk jeg også gjennomført en hørselstest, og den viste at jeg faktisk hører helt utmerket.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202621:46· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om desentralisering av sjukehustilbodet og sikring av lokalsjukehus med breiddekompetanse i heile landet (Innst. 414 S (2025–2026), jf. Dokument 8:253 S (2025–2026))

  Jeg tar i grunnen ordet for å si litt om hva vi støtter, hva vi ikke støtter, og hvorfor. Jeg vil først si at jeg er enig med siste taler i at vi er nødt til å få en helhetlig gjennomgang av tilbudet innen psykisk helsevern, og at det er bra at vi skal ha en tidsfrist for det. Dette er allerede vedtatt politikk i SVs forslag om å styrke det psykiske helsetilbudet. Vi støtter forslaget fordi det er lagt inn en tidsfrist, noe vi mener er fint. Vi støtter forslag nr. 13, fra Senterpartiet, om å opprettholde og styrke distriktspsykiatrisk senter i Kristiansund og Molde. Det handler også om vedtaket om å styrke og utvikle DPS-ene. Vi kan ikke akseptere at nettopp dette står i fare for kutt og nedleggelse, før regjeringen har levert den helhetlige gjennomgangen og planen for utvikling av distriktspsykiatriske senter. Vi støtter forslag nr. 14, fra Fremskrittspartiet. Det handler om at man ikke skal kunne ha dobbeltroller og være f.eks. administrerende direktør, medlem av toppledelsen eller styremedlem i et regionalt helseforetak og samtidig sitte i styret i en annen region. Vi mener dette ikke løser alle problemer, men at det også må gjelde mellom det offentlige og det private, f.eks. at man ikke kan lede et offentlig helseforetak og samtidig sitte i styret i et kommersielt helseforetak. Vi støtter ikke forslag nr. 15, som vi mener går altfor langt i å sementere dagens tilstand i helseforetaket Møre og Romsdal. Det er ikke bevilget mer penger i revidert budsjett. En slik sementering vil derfor sannsynligvis føre til at hele helsetilbudet blir svekket. Jeg er ikke så bekymret for flyttingen av urologitilbudet på Ringerike sykehus. I vårt langstrakte land, med store avstander, er det verdt å merke seg at Bærum sykehus, som det er foreslått flyttet til, bare er en drøy halvtime unna, og at forslaget om flytting er begrunnet med kvalitet i tilbudet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202621:21· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om desentralisering av sjukehustilbodet og sikring av lokalsjukehus med breiddekompetanse i heile landet (Innst. 414 S (2025–2026), jf. Dokument 8:253 S (2025–2026))

  Takk for svaret. Apropos Prosjekt X. Det kan jo hende vi lander på at en måte å sikre helsetilbudet i distriktene på, er at flere av tilbudene gis i kommunene. I forslaget fra kommunekommisjonen foreslår man bl.a. å fjerne kompetansekravene i kommunehelsetjenesten. Det har skapt mye debatt, og det er ikke noen hemmelighet at SV synes det er en skikkelig dårlig idé. Særlig dårlig blir ideen hvis den gjennomføres før man har blitt enig om hvilke tjenester kommunene skal ha ansvar for etter helsereformen. Nå har vi ikke sett innholdet i helsepersonellplanen ennå, men jeg antar at den også inneholder grep for å rekruttere og beholde både hoder og kompetanse. Hvordan mener helseministeren at vi skal sikre kompetent helsepersonell i kommunene våre hvis det ikke finnes krav til hvilken helsekompetanse en kommune må ha når vi ikke vet hvilke oppgaver de faktisk skal løse?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202621:19· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om desentralisering av sjukehustilbodet og sikring av lokalsjukehus med breiddekompetanse i heile landet (Innst. 414 S (2025–2026), jf. Dokument 8:253 S (2025–2026))

  Den 1. november kommer helsereformutvalgets utredning med forslag til organisering av hele helsetjenesten. Vi skal jobbe med helsepersonellplanen, og parallelt jobbes det med kommunekommisjonens rapport, som også griper inn i helsetjenestene i kommunene og samhandling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Nylig fikk vi en NOU, Den nye velferdskommunen, som også handler om helsetjenester bl.a. Det er saker som går i ulike komiteer og ser saker fra ulike vinkler. Jeg er litt bekymret. Det jeg lurer på er hvordan helseministeren vil sørge for at arbeidet som gjøres med alle disse planene blir helhetlig, at man unngår parallelt dobbeltarbeid, og at vi faktisk klarer å skape en god sammenheng i helsetjenesten når vi har så mange ulike planer som går parallelt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202620:57· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om desentralisering av sjukehustilbodet og sikring av lokalsjukehus med breiddekompetanse i heile landet (Innst. 414 S (2025–2026), jf. Dokument 8:253 S (2025–2026))

  Hvem vil ikke ha det helsetilbudet de trenger, nær der de bor? Hvem vil ikke slippe å reise langt når de trenger helsehjelp? Og hvem har ikke et ønske om at akkurat det tilbudet har den beste kompetansen? Lokalsykehus er en vesentlig og svært viktig del av den norske helsetjenesten. I mange tilfeller er det avgjørende for hvor folk vil – og kan – bo. Lokalsykehusene er også en viktig del av helseberedskapen vår, både i krig og fred. Nå står helsetjenesten i et stadig press på økonomi og bemanning. Helseforetakene snur hver stein for å spare penger, og mange opplever at deres helsetilbud blir truet av flytting eller nedleggelse. Sånn skaper usikkerhet for om man får den hjelpen man trenger, når man trenger den. Samtidig som flere store arbeider er i gang for å se på hvordan helsetjenesten vår best skal organiseres, vedtar styrene i helseforetakene å legge ned tilbud innen psykiatrien, flytte poliklinikker og andre behandlingstilbud fra ett sykehus til et annet – uten noen politisk forankring og uten tanke på hva som kommer. Til høsten skal helsereformutvalget levere en helhetlig utredning med anbefalinger. Derfor reagerer vi når vi i mellomtiden ser en bit for bit-nedlegging av viktige lokale tilbud. Her på Stortinget blir vi fortvilet. Det arrangeres folkemøter, og vi ser at lokale folkevalgte kjemper med nebb og klør for sitt sykehus og sine helsetilbud. Det kan sies at vi er uansvarlige og populistiske når vi fremmer og støtter ulike forslag om å opprettholde enkelttilbud lokalt. Det er klart vi står i et alvorlig dilemma. Mye av dette handler om helseforetaksmodellen, hvor vi organiserer sykehusene våre som en bedrift som helst skal tjene penger – og i hvert fall ikke gå med underskudd. Det handler om finansieringsmodellen, som kobler investering og drift, og det handler om mangel på demokratisk styring og kontroll. En av de nærmeste dagene får vi overlevert til Stortinget regjeringens Helsepersonellplan 2040. Her inviteres vi til å være med og vedta hvordan vi best mulig kan sikre at vi har nok og riktig helsepersonell i årene framover. Midt oppe i dette står vi i en spagat mellom stykkevis og delt eller helhetlig tilnærming. Vi er påvirkelige og lar oss bevege. Derfor støtter vi flere av forslagene om å bevare helsetilbud som trues av nedleggelse, i håp om å redde helsetjenestene nær folk og arbeidsplasser lokalt og hindre kompetanseflukt i distriktene. SV støtter opprettholdelsen av DPS på Tynset, Storslett og Storsteinnes, og at det skal være radiologer på døgnvakt på Stord. Vi støtter at Ringerike sykehus fortsatt skal beholde deler av urologitilbudet sitt, og at Vestre Viken skal vurdere nærhet til tjenestene, opprettholdelse av gode fagmiljøer og tiltak som reduserer ventetidene i prosessen med fag- og funksjonsfordeling. Vi varsler også nå at vi vil stemme for forslag nr. 7, fra Arbeiderpartiet og MDG, og det løse forslaget, nr. 16, fra Høyre.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202619:36· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julia Brännström Nordtug, Kristian August Eilertsen, Stig Atle Abrahamsen, Anne Grethe Hauan og Bård Hoksrud om justering av terskelverdien for legemidler (Innst. 416 S (2025–2026), jf. Dokument 8:238 S (2025–2026))

  Forslaget som er til behandling, nemlig justering av terskelverdien, handler grunnleggende sett om hvor mye samfunnet er villig til å betale for nye behandlinger, og hva vi velger å prioritere. Jeg forstår ønsket. Alle vil at pasienter skal få tilgang til gode medisiner så fort som mulig. Tilfellet er imidlertid at vi fortsatt ikke vet hva riktig nivå på terskelverdien faktisk bør være. Dagens nivå bygger delvis på internasjonale beregninger, og nettopp derfor har Stortinget bedt om en egen utredning basert på norske data. Å øke terskelverdien nå vil være å gjøre et stort prioriteringsgrep uten godt nok kunnskapsgrunnlag, og konsekvensene stopper ikke ved nye medisiner. Terskelverdien påvirker prioriteringer i hele helsetjenesten – hvilke behandlinger vi sier ja til, og hva vi samtidig må velge bort. Høyere terskelverdi kan også gi betydelige budsjettkonsekvenser. Dette handler derfor ikke om å være for eller mot nye medisiner. Det handler om å prioritere ansvarlig. Før vi flytter en så viktig grense, må vi vite at nivået faktisk er riktig. Med det sagt: Tålmodigheten vår er ikke ubegrenset. SV forventer nå at det blir fortgang i dette arbeidet, og at tidligere stortingsvedtak blir oppfylt. SV forventer at vi får et bedre datagrunnlag, blant annet knyttet til pris- og lønnsvekst, produktivitetsutvikling og utviklingen i helse- og omsorgsbudsjettene. Det er viktig for legitimiteten til prioriteringssystemet at det oppleves rettferdig og bidrar til gode beslutninger i helse- og omsorgstjenesten. Det er nødvendig med større åpenhet om prioriteringsbeslutninger for tilgang på legemidler og om hvordan terskelverdien praktiseres. Vi mener det er et viktig grep at statsråden vil gi DMP i oppdrag å gjøre en større utredning av alternativkostnaden basert på norske data før sommeren, med forslag til metodikk og hyppighet for framtidige justeringer. Ellers stiller vi oss bak komiteens tilråding om å be regjeringen utarbeide et evidensbasert, robust og anvendbart estimat for alternativkostnaden i helse- og omsorgstjenesten som kan baseres på norske data og legges til grunn for prioriteringer.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202618:28· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Bård Hoksrud, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan om beskyttelse av spedbarn mot RS-virus (Innst. 415 S (2025–2026), jf. Dokument 8:237 S (2025–2026))

  RS-virus er i dag den vanligste årsaken til at barn under ett år legges inn på sykehus. Små barn har små lunger, og en alvorlig lungeinfeksjon rammer derfor de minste barna hardest. Mer enn 1 000 spedbarn legges inn på norske sykehus med RS-virusinfeksjon hvert år. Mange må gjennom dramatisk behandling med pustehjelp, maskebehandling og i verste fall respirator. Som lungesykepleier har jeg bare erfaring med hvor dramatisk denne typen behandling er for voksne med pusteproblemer, hvor mye angst man får av ikke å få puste, og hvor redd man blir for at det skal gjenta seg. Hvilke spor dette setter i så små barn, kan vi bare gjette på – og hvilke spor det setter i nybakte foreldre, hvilken redsel og bekymring de må gjennomleve. Mange land rundt oss har tatt grep og har innført denne vaksinen som et gratis tilbud til alle gravide og/eller spedbarn. De som har gjort det, har hatt en drastisk nedgang i antall barn som legges inn på sykehus. I Norge er vi litt bakpå med dette, men i november kom anbefalingen fra Folkehelseinstituttet om å beskytte spedbarn mot RS-virus gjennom enten vaksinasjon av gravide eller antistoffbehandling til spedbarn. Statsråden svarte i sitt brev til komiteen at det vil ta fra seks til ni måneder å få på plass et program for dette etter at det er tatt beslutning om finansiering i en budsjettprosess. Det haster derfor med finansiering av dette hvis vi skal få det på plass fra høsten 2027, som er det mest realistiske. Vaksinen finnes allerede, men den koster. Med en prislapp på rundt 2 500 kr er det mange kommende foreldre som ikke har råd til den. Dette er et klassisk eksempel på et forebyggende tiltak som er med på å øke de sosiale og økonomiske helseforskjellene. Det gode med denne saken er at den har vist at alle partier er enige om at vi må få på plass gratis vaksine mot RS-virusinfeksjon til alle spedbarn. Derfor er det synd at vi ikke har klart å enes om et felles forslag. Det er i praksis veldig liten forskjell på forslagene, og med litt ekstra velvilje fra begge sider – og kanskje mest fra regjeringen – hadde vi kunnet stå sammen her. SV er enig i at innføring av gratis RS-virusvaksine til alle er et kostnadskrevende tiltak som må behandles i de ordinære budsjettprosessene, men vi er likevel så utålmodige at vi har valgt å støtte det forslaget som ligger an til å få flertall her, fordi vi mener det sterkere faktisk ber regjeringen sikre en innføring så snart som mulig. Siden RS-virus er en sesongsykdom som inntreffer i vintersesongen, vil det – uavhengig av vedtak i denne saken – måtte finansieres i et ordinært budsjett for at det skal komme på plass i påfølgende sesong. I vedtaket som ble gjort i forbindelse med trontaledebatten, nevnes at man skal se på hvordan beskyttelse av spedbarn mot RS-virus best kan ivaretas basert på faglige råd, kost-nyttevurdering og gjeldende prioriteringskriterier. Nå har vi fått de faglige rådene fra FHI. Jeg vil bli svært overasket om man ikke kommer til den konklusjonen at vaksinering av spedbarn er billigere enn krevende intensivbehandling av mer enn 1 000 spedbarn hver vinter.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202617:25· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Svardal Bøe og Margret Hagerup om bedre tilgang til vaksiner og enklere gjennomføring av vaksinering (Innst. 422 S (2025–2026), jf. Dokument 8:225 S (2025–2026))

  Vaksiner har i mange år vært et viktig folkehelsetiltak og har ført til at befolkningen har kunnet beskytte seg mot alvorlige sykdommer. Flere sykdommer som mange døde av tidligere, ser vi omtrent ikke lenger i Norge på grunn av iherdig arbeid med vaksinasjonsprogrammer og massevaksinering av særlig barna våre. Utvikling og innføring av nye vaksiner har ført til mindre sykdom og lavere helseutgifter, noe som er bra både for samfunnet og for den enkelte. Det er likevel en utfordring at ikke alle vaksiner er gratis. Noen er faktisk så dyre for folk at en del ikke har råd til dem. Et aktuelt eksempel er RS-vaksinen til gravide, som koster rundt 2 500 kr. Det skaper et klasseskille i helse som går ut over dem som har dårlig råd. I en tid med økende forskjeller i samfunnet ser vi at dette også i høy grad gjelder helsa til folk. Vi vet allerede at folk som lever i fattigdom, med dårlige levekår, har dårligere helse, noe som forsterkes av manglende mulighet til å forebygge visse sykdommer. Derfor mener vi at alle vaksiner som er anbefalt av Direktoratet for medisinske produkter og Folkehelseinstituttet, bør være gratis og tilgjengelig for alle og bør innfases i nasjonale vaksineprogrammer. Hvilke vaksiner som skal være gratis for alle, er også et budsjettspørsmål. Derfor må det prioriteres. Sammen med Rødt fremmer vi derfor forslag om at regjeringen må gå gjennom hvilke vaksiner som er anbefalt, og starte med en innfasing av disse i vaksinasjonsprogrammet. Det rød-grønne flertallet i denne sal står sammen om at det må gjøres en gjennomgang for å forbedre systemet for vurderinger og beslutninger om finansiering av vaksinetilbud. Vi er også enige om behovet for å styrke ordninger som kan øke vaksinasjonsdekningen i befolkningen, sørge for, så langt det er mulig, at folk får en automatisk påminnelse om når de bør vaksinere seg, og å se på hvordan ulike helsepersonell kan bidra til at flere blir vaksinert. Vi vet jo f.eks. at apotekene sier de kan utføre langt flere vaksinasjoner. Apotek finnes på de fleste tettsteder, nær der folk til vanlig handler og får utført ulike tjenester, og mange har utvidede åpningstider. Et stort utvalg av høringsinnspillene til denne saken handler nettopp om å sørge for lik tilgjengelighet av anbefalte vaksiner til hele befolkningen. Helsesykepleierne, Norsk Sykepleierforbund, Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag og Forum for forebyggende infeksjonsmedisin, FIRM Norge, understreker i sine høringsinnspill at bred og likeverdig tilgang til vaksiner for hele befolkningen vil bidra til å redusere sosiale og geografiske helseforskjeller og avlaste pressede helsetjenester. I en tid da nettopp helsetjenestene våre skriker etter mer penger og mer folk for å klare å levere på sitt oppdrag, behandle alle syke, redusere ventetider og holde den kvaliteten som er nødvendig for å levere de beste helsetjenestene til innbyggerne våre, mener vi det er på tide å gjøre en større innsats for å forebygge sykdom og utjevne helseforskjellene i landet vårt. Jeg tar opp forslaget fra SV og Rødt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202616:59· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Jorunn Gleditsch Lossius og Joel Ystebø om trygghet for mødre i barselomsorgen (Innst. 429 S (2025–2026), jf. Dokument 8:205 S (2025–2026))

  Tiden går fort når man har det gøy, og det har vi når vi diskuterer dette, for det er helt klart at svangerskaps-, føde- og barseltilbudet er noe som engasjerer oss alle sterkt. Det jeg tenkte å si noe om, er presset som er på føde og barsel, og liggetiden på sykehus, som er presset ned til et absolutt minimum. For noen fungerer det helt fint, men mange, særlig førstegangsfødende, kjenner på en stor usikkerhet, og altfor mange sendes hjem før de har fått i gang ammingen. Derfor mener SV at det bør være mulig for fødende å bli på sykehuset til ammingen er etablert, i tillegg til at alle helsestasjoner bør bli klassifisert som ammekyndige. Så vet vi at der det finnes, er det gode erfaringer med mor-barn-vennlige sykehus. Vi mener dette bør bli et tilbud på alle fødeenheter. Det har vært mye snakk om samarbeid mellom fastleger og jordmødre og hvor tungvint det er at barselkvinner i dag får én oppfølging av jordmor, mens de må til fastlegen for å få henvisninger til spesialisthelsetjenesten eller få resept på svangerskapsrelaterte medisiner. Det er også vurderinger og diskusjoner rundt om jordmødre bør få rett til å sykmelde. I det forslaget vi har her i dag, er vi enige om at henvisningsrett og foreskrivningsrett skal vurderes. Så er det noe mer motstand når det gjelder rett til å sykmelde. Det er kanskje noe vi bør diskutere når vi skal behandle den kommende helsepersonellplanen. I likhet med flere talere her i dag er vi i SV glad for de forslagene som blir vedtatt i denne saken, sammen med gjennomslagene i saken vi nylig behandlet om jordmødre. Vi har tro på at vi kan få en bedre svangerskaps-, føde- og barselomsorg i Norge. Det avhenger av at vedtakene følges godt opp. Det avhenger av at det utdannes flere jordmødre. Det avhenger av at grunnbemanningen på føde- og barselavdelingene økes, slik at det er flere folk på jobb. Og det avhenger av at flere jordmødre ansettes i hele, faste stillinger. Ikke minst avhenger det av en styrking av både helsesykepleier- og jordmortjenesten i kommunene. Det er tross alt hjemme i kommunen de fleste nybakte foreldre plutselig står alene med ansvaret og hele verden dreier seg om det nyfødte barnet. Da er det viktig at vi sørger for at mor blir ivaretatt. Mor trenger den støtte og hjelp hun kan få, når det gjelder både de fysiske og de psykiske utfordringene etter en fødsel. Det er jo sånn at hele familien samler seg om den store gleden ved det nye barnet, og det skal man jo, og så sitter kanskje ofte en nybakt mor igjen med plager som hun ikke får hjelp med. Det håper jeg vi kan ta litt mer tak i, for det er det mange som har erfaring med og har slitt med i mange år etter fødsel.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202616:06· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Jorunn Gleditsch Lossius og Joel Ystebø om trygghet for mødre i barselomsorgen (Innst. 429 S (2025–2026), jf. Dokument 8:205 S (2025–2026))

  Jeg er redd på jobb, redd for å gjøre feil og redd for å ikke strekke til – dette er et sitat fra en jordmor som beskriver arbeidshverdagen sin. Når de som skal ta imot et nytt liv i verden, går på jobb med frykt for ikke å strekke til og at noe skal glippe, har vi et alvorlig problem. Det handler om tryggheten for kvinner i fødsel, det handler om barns første møte med verden, og det handler om kvaliteten i et av de mest grunnleggende velferdstilbudene vi har. Nasjonale retningslinjer anbefaler én-til-én-omsorg i aktiv fødsel – ikke fordi det høres fint ut, men fordi forskningen er tydelig. Særlig for førstegangsfødende gir tett oppfølging bedre fødselsutfall. Det betyr mindre behov for epidural og lystgass, færre keisersnitt og færre operative inngrep. Det betyr rett og slett tryggere fødsler og bedre omsorg. Jordmorforbundets medlemsundersøkelse tegner et bilde som burde bekymre oss alle. Halvparten av jordmødrene forteller at stillinger står ubesatt. Nesten halvparten melder om situasjoner der kvinner på barselavdelinger ikke får medisiner til riktig tid på grunn av lav bemanning. SV mener at tiden er overmoden for å gå fra anbefaling til rettighet. En kvinne i aktiv fødsel skal ikke være prisgitt geografi, tilfeldigheter eller om vakten tilfeldigvis er underbemannet. Én-til-én-oppfølging må være noe av det alle kan stole på at finnes når de trenger det som mest. Derfor støtter vi forslaget om å sikre at én-til-én-oppfølging under aktiv fase av fødselen blir en rett for alle fødende kvinner, og at bemanningen ved fødetilbudene faktisk dimensjoneres slik at denne retten kan oppfylles. Jeg skal medgi at jeg er personlig berørt av dette. Jeg skal snart blir bestemor, og jeg ser at det er altfor mye usikkerhet og utrygghet i føde- og barselomsorgen – og det har vært slik lenge. SV støtter også forslaget om å få en handlingsplan som bygger på erfaringene til kvinner som har brukt svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen – ikke fordi vi ikke har nok planer, men fordi det helt tydelig trengs noen nye styringsredskaper som tar utgangspunkt i det som tross alt er det viktigste: fødekvinnenes erfaringer. Det er mange utfordringer knyttet til en fødsel, men mest av alt skal nybakte foreldre kunne glede seg over det mirakelet et nytt, lite barn er. Vi er ganske gode på oppfølging av kvinnen mens hun er gravid, men etterpå dreier det meste seg om barnet. Kvinnen som har gjennomgått en stor påkjenning, både mentalt og fysisk, kan fort bli glemt. Altfor mange kvinner opplever fødselsdepresjon i en eller annen grad, og nå ber vi om bedre forebygging og oppfølging av dem som rammes. I tillegg er det mange kvinner som sitter igjen med fysiske plager som legger en demper på deres glede. Kroppen har fått juling, og mange sliter med ettervirkninger av bekkenløsning og ulike plager i muskel og skjelett. Vi ønsker at alle kvinner skal få time hos fysioterapeut. Jeg er glad for at vi nå sikrer at alle kvinner som har født, skal få en elektronisk påminnelse om bestilling av time hos fysioterapeut. Jeg kommer tilbake med mer i et senere innlegg. Jeg tar opp forslagene nr. 3–5 og 6 og 7.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202610:01· Innlegg

  Møte mandag den 8. juni 2026 kl. 10

  På vegne av representantene Mirell Høyer-Berntsen, Anne Lise Gjerstad Fredlund og meg selv har jeg gleden av å fremme et forslag om innføring av makspris på egenandeler knyttet til praktisk bistand.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. jun 202613:28· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (rett til å ha med andre personar når det blir gitt helse- og omsorgstenester) (Innst. 344 L (2025–2026), jf. Prop. 53 L (2025–2026))

  Vi behandler nå forslag til endringer i pasient- og brukerrettighetsloven. Hovedtrekkene her er å slå fast retten til å ha med andre personer når det blir gitt helse- og omsorgstjenester. Dette er en rett som allerede er gjeldende, men erfaringer har vist at presiseringer er nødvendig. Jeg har et barnebarn som ble født under pandemien. Foreldrene til barnet opplevde mange hindringer for at far kunne være til stede underveis. Det førte til en mer utrygg mor, og det førte til en dårligere start på det nye livet, som var så viktig. De var ikke alene om det. Vi har hørt mange lignende historier. Vi hørte også flere hjerteskjærende historier om pårørende som ble nektet å være hos sine eldre og syke på dødsleiet – det var mange som ikke fikk tatt farvel. Dette var en veldig spesiell tid, med mye usikkerhet, men vi hører jo stadig om pasienter som ikke vet at de kan ha med seg noen, og om pasienter som nektes å ha med seg noen. Mange ganger tenker jeg at det kan skyldes dårlige vurderinger eller manglende vilje til å tilrettelegge for det. Vi har også erfart at pasienter ikke tror de kan ha med seg hvem de vil, men at det må være en nær pårørende. Men pasienter står fritt til selv å velge sine støttepersoner. Jeg har også opplevd at pasienter på tvilsomme grunnlag har fått avslag på søknad om å ha med seg noen. Det finnes selvfølgelig unntak, men de må bygge på en konkret forsvarlighetsvurdering, f.eks. at man ikke kan ha med seg pårørende inn på en operasjonsstue. Det er nødvendig å presisere at dette ikke åpner opp for at voksne pasienter kan ha pårørende eller andre støttepersoner på overnatting sammen med pasienten. Det burde ikke være nødvendig, men lovverket presiserer at retten gjelder det å være til stede når helse- og omsorgstjenester gis. Mange av dem som møter til behandling og undersøkelse alene, angrer på det etterpå, for det er så mye informasjon og veldig mye å ta inn over seg, særlig hvis man får en alvorlig diagnose. Da kan det være slik at det at man får diagnosen, overskygger all informasjonen man burde kunne ta inn etterpå. Dette er spesielt viktig for pasienter med redusert kognitiv funksjon, men det er i grunnen viktig for alle. Dette handler om grunnleggende rettigheter, og om at det å ha med seg noen som støtte, faktisk kan gjøre at man får bedre helsehjelp. Derfor er vi glad for at dette nå kommer på plass og presiseres i lovverket.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. jun 202612:55· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i brukerromsloven og helse- og omsorgstjenesteloven (målgruppe, driftsavtale og unntak frå krava til brukarromlokala) (Innst. 339 L (2025–2026), jf. Prop. 50 L (2025–2026))

  SV støtter de lovendringene som foreslås i proposisjonen. Brukerrom er et viktig tiltak for rusavhengige som trenger hjelp til tryggere bruk, færre overdosedødsfall og mulighet for helsehjelp i forbindelse med bruken. Det er altfor få brukerrom. SV er ikke bekymret for at brukerrommene skal føre til flere narkomane, som FrP tydeligvis er bekymret for, men vi er bekymret for at mangelen på brukerrom i mange byer og tettsteder skal føre til flere dødsfall og at færre får hjelp. Derfor mener vi det er et bra skritt å åpne for at kommunene kan inngå avtaler om brukerrom med ideelle organisasjoner, men SV ønsker ikke kommersielle drivere av brukerrom, for vi mener at alle de offentlige pengene skal gå til tiltakene og ikke til eiere.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202618:32· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marius Langballe Dalin og Siren Julianne Jensen om å oppnevne en uavhengig ekstern granskingskommisjon for Finmarkssykehuset HF (Innst. 326 S (2025–2026), jf. Dokument 8:203 S (2025–2026))

  Situasjonen ved Finnmarkssykehuset er alvorlig. Det handler om forsvarlig drift og tillit til spesialisthelsetjenesten, og det handler om tryggheten til de ansatte. Jeg tror alle er enige om alvorligheten i det som er avdekket, men SV er i tvil om det er riktig tidspunkt nå å oppnevne en bred ekstern granskningskommisjon. Det pågår allerede både interne og eksterne prosesser, og flere forbedringstiltak både for pasienter og ansatte er avdekket. Det ville være synd om et nytt granskningsoppdrag skulle forsinke allerede pågående arbeid, og det er en fare for duplisering av det arbeidet som pågår. SV vil likevel påpeke at det er viktig at pågående forbedringsarbeid ser nøye på bedring av varslingskultur, ledelseskultur og arbeidsmiljø. Det er også dokumentert lovbrudd på anskaffelsesregelverket, med ulovlige direkteanskaffelser, kontraktsbrudd og inhabilitet i forbindelse med innleie av konsulenter. Dette oppstår som del av en ukultur hvor få personer sitter i mange posisjoner – og havner på begge sider av bordet. I de fleste bransjer ville det vært helt uhørt både å sitte i topplederstilling i et firma og i ledelsen eller ha eierskap i et av firmaene man skulle handle med gjennom anbud. Det er det vi kaller bukken og havresekken. Derfor er vi med på å fremme dette forslag om at regjeringen må gi føringer til alle helseforetak om at man ikke kan sitte i toppledelsen i et offentlig sykehus og samtidig inneha lederstilling eller ha eierskap i et konsulentselskap hvor det offentlige sykehuset er en betydelig kunde. Jeg registrerer at representanten Vasvik begrunner det at Arbeiderpartiet ikke støtter forslaget, med at det allerede finnes regelverk som ivaretar dette. Da vil jeg i stedet adressere dette til helseministeren og be ham presisere dette regelverket overfor helseforetakene, for det er tydelig at i dette tilfellet har regelverket ikke blitt fulgt. SV støtter intensjonen med dette representantforslaget, som jo springer ut fra en dyp bekymring, og som det absolutt må ryddes opp i, men vi støtter ikke forslaget om oppnevning av en bred ekstern granskningskommisjon for Finnmarkssykehuset i dag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202618:15· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar og Marie Sneve Martinussen om å sikre pauserom for sykehusansatte (Innst. 324 S (2025–2026), jf. Dokument 8:199 S (2025–2026))

  Jeg takker for svaret, og dette er veldig gledelig. Det er en veldig stor forbedring i areal. Det lover godt. Noe annet: Det kan synes tilforlatelig at pauserom også kan være møterom når det ikke er pause. Det er bare det at alle kan ikke ta pause samtidig, noen må være hos pasientene. Og noen ganger, eller ganske mange ganger, må pausen utsettes på grunn av uforutsette hendelser eller noe som bare må gjøres ferdig. Derfor er det et behov for å sikre og presisere at det pauserommet faktisk er ledig til dem som må ta pause på et annet tidspunkt. Vil statsråden gi noen føringer for nettopp dette også, så vi sikrer at pauserommene faktisk er tilgengelig når det er behov for pause?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202618:13· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar og Marie Sneve Martinussen om å sikre pauserom for sykehusansatte (Innst. 324 S (2025–2026), jf. Dokument 8:199 S (2025–2026))

  Det er riktig at det allerede finnes krav bl.a. til pauserom i arbeidsmiljøloven. Helseministeren har sagt at han har tatt grep for å sikre nok pauserom, som er store nok på sykehusene. Men det vi har sett, f.eks. på Drammen sykehus, er at dette er løst med kombinasjonsrom som er både for pauser, møter og arbeid. Jeg lurer på, er: Hvordan vil statsråden sikre at helseforetakene slutter å omgå intensjonen og faktisk bygger egne rom som bare er til pauser?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202617:47· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar og Marie Sneve Martinussen om å sikre pauserom for sykehusansatte (Innst. 324 S (2025–2026), jf. Dokument 8:199 S (2025–2026))

  Kathy Lie (SV) [17:47:36] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke forslagsstillerne for å sette fingeren på et problem det er stort engasjement rundt, og jeg vil takke komiteen for et godt og konstruktivt arbeid hvor vi har endt opp med en innstilling en enstemmig komité står bak. I årevis har vi sett at nye sykehus bygges for små. Nye, flotte sykehus som skal ha enerom og ikke korridorpasienter, fylles til randen, og pasientene ligger på gangen. Gangene blir trange og fylt med traller og skjermbrett. Det er selvfølgelig pasientenes ve og vel som har vært i fokus i de mange medieoppslagene om dette, men midt oppi dette kaoset er det noen som er på jobb: de ansatte på sykehusene våre, som er helt nødvendige for at pasientene skal få den beste behandlingen. Sykehusene har måttet kutte i arealer for å holde seg innenfor stramme budsjettrammer, men de har fortsatt krav til hvor mange pasientsenger de skal ha, og målet om enerom står fast. Hva skjer? Jo det kuttes i arealene rundt, arealer som er nødvendige for at de ansatte skal kunne gjøre en god jobb. Det helt nye Drammen sykehus er et slikt skrekkens eksempel. Her har man kuttet ut pauserom, lagerkapasitet og arbeidsstasjoner. De ansatte har ingen steder hvor de kan sitte i fred for å ta den nødvendige pausen i løpet av en vakt, eller samles for å debrife etter en krevende hendelse. Dette er svært utfordrende for arbeidsmiljøet. Komiteen har vært på besøk på Drammen sykehus og selv sett de små rommene som skal være kombinert møte-, pause- og arbeidsrom. Som sykepleier og ansatt på Drammen sykehus kan jeg bare si at det ikke funker. De ansatte kan vel bare gå i kantinen i lunsjpausen, tenker man kanskje, men avstandene er store, og pausen er kort. For klinisk personale er det rett og slett ikke tid. I tillegg har man også kuttet i avdelingsnære lagerrom, noe som har ført til traller og paller med utstyr i korridorene. Det kan rett og slett gå på pasientsikkerheten løs. I alle nye sykehusprosjekter har tillitsvalgte sittet i utallige prosjekt- og planleggingsmøter og sagt fra, men ikke blitt hørt. SV er glad for at et enstemmig storting nå slår fast at det skal gjøres tiltak for å bedre arbeidsmiljøet på sykehusene våre, og at det skal legges til rette for både tilfredsstillende arbeidsrom og gode pauserom. Vi skal ha standarder for økte arealer i pauserommene, og sist, men ikke minst skal det sørges for reelle medvirkningsprosesser i forbindelse med planlegging, gjennomføring og evaluering av byggeprosjektene. Den vet best hvor skoen trykker, som har den på. Når de tillitsvalgte på vegne av alle ansatte som faktisk skal jobbe i de nye byggene, gir beskjed om hvilke behov de har, og sier fra om feil og mangler, skal de lyttes til. Skal vi gi pasientene den beste helsehjelpen, må rammene rundt være på plass. Arbeidsmiljøet må være helsefremmende, ikke helseskadelig. Et enstemmig storting har lyttet. Nå gir vi tydelig marsjordre til regjeringen og helseledelsen. Pauserom skal på plass.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202617:43· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Ole Herman Sveian og Kjersti Toppe om å gjennomføre ei ekstern evaluering av sjukehusplanar og sjukehusbygging i Noreg (Innst. 327 S (2025–2026), jf. Dokument 8:192 S (2025–2026))

  Jeg hadde egentlig ikke tenkt å si noe mer i denne saken, men jeg tar liksom utfordringen litt. Jeg har jo jobbet på det gamle Drammen sykehus, men ikke på det nye. Det ble ikke sånn, for jeg kom inn på Stortinget igjen. Nei, det er ingen som vil tilbake til gamle Drammen sykehus. Når man må stappe håndklær i vinduskarmene for at det ikke skal trekke inn på intensivavdelingen, når det lekker kloakk i garderobene til personalet eller også til og med inn i operasjonssalene, når dører detter ned – det går ikke an. Vi er veldig glade for at det ble bygget et nytt Drammen sykehus, og det er noe alle har jobbet lenge for at skulle bli en realitet. Likevel må vi ikke stikke under stol at det har endt opp med noen utfordringer og problemer vi som burde vært mulig å unngå. Mange av de utfordringene er nettopp noe av det representanten Lindtveit Røse nevnte her, f.eks. at dører til pasientrommene går innover. Det er en utfordring med tanke på brannsikkerhet, og det er en utfordring hvis pasienter er voldelige mot personale og man ikke kommer seg ut. Det er vinduer man ikke kan se pasienten gjennom. Det er helt tullete at vi har sånne utfordringer. En annen utfordring er f.eks. at akuttmottak har for lite kapasitet, og at skranken til ansvarsvakten er plassert sånn at vedkommende ikke kan se inngangen fra ambulanseslusen. Det er veldig lange ganger og lange veier til lintøyrom, matservering osv. Det har ført til at ansatte som går med skritteller, har dobbelt så mange skritt på telleren sin nå enn de hadde før. Det er klart det er utfordringer her det er viktig at vi faktisk tar lærdom av. Jeg er enig med representanten Dalin i at vi er nødt til å vurdere om det alltid må være bare enerom. Det er klart at veldig mange pasienter ønsker seg et enerom, ønsker å ligge i fred alene, men noen gjør ikke det. De hyggeligste rommene jeg har jobbet på, var firesengs hjertepasientrom – fantastisk hyggelig. Det handler også om fleksibilitet med hensyn til bruk av personale. Det er mange ting å ta tak i, og jeg håper at vi kan gjøre det. Jeg håper at vi kan få til den medvirkningen fra de som skal jobbe der, som er nødvendig for at dette skal bli bra nok. Det jeg synes ser ut som nesten mangler mest, er virkelig å lytte til de ansatte som har skoene på, og som skal jobbe der.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202616:55· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Ole Herman Sveian og Kjersti Toppe om å gjennomføre ei ekstern evaluering av sjukehusplanar og sjukehusbygging i Noreg (Innst. 327 S (2025–2026), jf. Dokument 8:192 S (2025–2026))

  Bakgrunnen for dette representantforslaget forstår jeg godt. Vi har sett mange nok resultater av hvordan nye sykehusbygg har blitt bygget de siste årene. Ikke minst har vi sett hvordan byggene ikke blir slik de var planlagt fra starten. SV mener mange av utfordringene handler om dagens finansieringsmodell for sykehusbygging. Når helseforetakene må låne penger av staten som de etterpå må betale tilbake med renter, og lånerammene er stramme, ender ofte ønskedrømmen om det perfekte sykehus med en blass kopi. En annen side av utfordringen er at det i flere tilfeller har skjedd store endringer i areal og funksjoner underveis i byggeprosessen. Som det løftes fram av bl.a. Sykepleierforbundet, opplever ikke de ansattes representanter at de blir inkludert tilstrekkelig i prosessene. De opplever heller ikke at de blir lyttet til. Mange av de nyere sykehusene ender derfor opp med mangler og uhensiktsmessige løsninger som ikke ville oppstått hvis man lyttet til fagfolkene som skal jobbe der. Vi i SV er likevel usikre på om en bred evaluering som går mange år tilbake i tid, er riktig bruk av ressursene nå. Vi mener derimot at de erfaringene man allerede har, må brukes på en bedre måte. I dag håndteres alle større sykehusutbygginger av Sykehusbygg HF, som faktisk allerede skal evaluere alle byggene de har ansvar for, nettopp for å kunne gjøre det bedre ved neste korsvei. Så langt ser det ikke ut til at læringen er god nok på dette området. Derfor mener vi at Sykehusbygg HFs rolle, ansvar og funksjon må evalueres. Det må sikres transparens og demokratisk etterprøvbarhet. SV mener tiden er overmoden for å organisere både drift og bygging av sykehus på en annen måte. Vi har vedtatt at regjeringen skal komme med forslag til en ny finansieringsmodell, og helsereformutvalget skal legge fram en utredning med forslag til organisering av hele helsetjenesten. Vi mener dette gir rom for en organisering med sterkere demokratisk forankring og styring. Mens vi venter på denne historiske muligheten til å gjøre større endringer i hvordan vi driver sykehus i Norge, mener vi det er hensiktsmessig å evaluere prosessen for nye sykehusbygg for å sikre transparens og demokratisk etterprøvbarhet. I tillegg må vi bli flinkere til å bruke de erfaringene vi allerede har fra de nye sykehusbyggene som er bygget og ferdigstilt de siste årene. SV er særlig opptatt av reell medvirkning fra tillitsvalgte, verneombud og brukerutvalg. Vi støtter innstillingen i dette representantforslaget, men vi støtter ikke denne brede, eksterne evalueringen. Vi mener fortsatt at det er en viktig sak, og at vi er nødt til å gjøre ting på en helt annen måte i framtiden. Med dette tar jeg opp de forslaget fra SV og Rødt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202611:18· Replikk

  Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

  I forbindelse med behandlingen av SVs representantforslag om bedre psykisk helsevern fikk SV gjennomslag for å få en oppdatert og forsterket opptrappingsplan for psykisk helse, som bl.a. skal inneholde forslag for å styrke det psykiske helsetilbudet i skolen og senke terskelen for å oppsøke hjelp. Det handler bl.a. om skolehelsetjeneste, helsestasjon for unge og kapasitet i barne- og ungdomspsykiatrien. Ser helseministeren nå viktigheten av dette, og hvilke tiltak mener han er viktig for å styrke det psykiske helsetilbudet i skolen?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202611:16· Replikk

  Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

  I en debatt på Dagsnytt 18 med kommunalministeren sa han at kravene til kvalitet i helsetjenestene fortsatt vil gjelde. For SV er det helt åpenbart at muligheten til å levere tjenester med god kvalitet henger nøye sammen med kompetansen til de som skal levere tjenestene. Dersom regjeringen får flertall for å fjerne kompetansekravene, hvordan vil helseministeren da sikre at tjenester til sårbare barn og unge holder den samme kvaliteten over hele landet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202611:14· Replikk

  Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

  Ett av forslagene fra kommunekommisjonen som regjeringen har valgt å følge opp, er fjerning av kompetansekravet i kommunehelsetjenesteloven. Noe av begrunnelsen er rekrutteringsutfordringer, særlig i distriktene, men her er fagforeningene tydelige på at lavere krav ikke vil gjøre det lettere å rekruttere personell med riktig kompetanse. Forslaget skal riktignok på høring, og det er ikke gitt hva utfallet blir, men jeg vil gjerne høre hva helseministeren tenker om følgende: Tror han at det blir enklere å sikre likeverdige tjenester over hele landet, særlig til sårbare unge, hvis disse kravene fjernes?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202611:11· Innlegg

  Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

  Riksrevisjonens rapport om tjenester til barn og unge med psykiske plager og lidelser slår fast at antallet barn og unge med psykiske plager og lidelser har økt betydelig, samtidig som hjelpen de får, i for stor grad avhenger av hvor i landet de bor. Riksrevisjonens konklusjon er klar: Det er kritikkverdig at Helse- og omsorgsdepartementet ikke i tilstrekkelig grad har sørget for at barn og unge med psykiske plager og lidelser får den hjelpen de trenger. Dette handler ikke om små variasjoner eller enkeltstående utfordringer. Rapporten viser store geografiske forskjeller i tilbudet kommunene gir. Flere kommuner mangler helt sentrale tjenester, som kommunepsykolog og helsestasjon for ungdom. Samtidig ser vi at kommunene opererer med ulike forståelser av hvem de faktisk har ansvar for å hjelpe. Noen tilbyr behandling i grupper andre kommuner mener ikke omfattes av deres ansvar. Pedagogisk-psykologisk tjeneste, som skal være en viktig støtte for barn og familier, spiller dessuten svært ulike roller fra kommune til kommune. Konsekvensen er et system som framstår fragmentert, tilfeldig og uforutsigbart, særlig for barn og familier som allerede står i krevende situasjoner. Mange kommuner peker på et velkjent problem: et misforhold mellom ansvar og økonomi. Oppgaver er flyttet ut, forventningene er høye, men ressursene strekker ikke til. Resultatet blir at hjelpetilbudet avhenger av kommunens økonomi, kapasitet og prioriteringer, snarere enn barnets behov. Mitt spørsmål til helse- og omsorgsministeren er derfor: Hvilke konkrete grep vil statsråden nå ta for å sikre at barn og unge med psykiske plager og lidelser får et mer likeverdig tilbud, uavhengig av bosted? Hvordan vil regjeringen sørge for at kommunene faktisk har kapasitet og kompetanse til å oppfylle sitt ansvar?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202616:16· Innlegg

  Møte tirsdag den 26. mai 2026 kl. 12

  Det er store variasjoner i kapasiteten til de prehospitale tjenestene rundt i landet. Det er store variasjoner i demografi og geografi. Det vil derfor være ulike vurderinger fra sted til sted av hva som er god organisering av ambulansetjenesten. Fra innspillene vi har fått, har vi merket oss at Helse sør-øst ikke anbefaler etablering av egne psykiatriambulanser på bakgrunn av de erfaringene de hadde fra det regionale prosjektet. Jeg synes dette er litt rart, for som jeg nevnte i mitt forrige innlegg, var jeg som helsepersonell i Vestre Viken HF i kontakt med vår psykiatriambulanse, og opplevde bare positive tilbakemeldinger og gode erfaringer. Mange synes det var veldig kjedelig da prosjektperioden var over og forsto ikke hvorfor det ikke ble videreført. Det er derfor viktig å gi helseforetakene en tydelig beskjed. Jeg tror alle kan være enige i at i distrikter hvor det kanskje bare er én eller to biler, vil en egen psykisk helse-ambulanse være krevende å få til, men i mer folkerike områder mener SV at en egen psykisk helse-ambulanse virkelig må vurderes seriøst. Det handler ikke bare om å hente folk hjemme eller på gaten. I mange tilfeller handler det om transport mellom ulike helsetilbud, som f.eks. en tvangsinnleggelse i psykiatrien fra intensivavdeling etter selvmordsforsøk. Det er helt klart at transport av psykisk syke pasienter er en belastning for politiet. Jeg håper virkelig helseforetakene tar dette på største alvor. I tillegg mener vi at det er av største betydning å styrke kompetansen i hele den prehospitale tjenesten, for man vet ikke alltid hva man kommer til. Man kan tro at man kommer til noen som har falt og skadet seg, eller noen som holder på å drukne, og så kan det være et mye mer sammensatt bilde, og man kan bli overrasket. Derfor er det viktig at vi ikke bare lener oss på den ene psykiatriambulansen, men at vi også sørger for at hele tjenesten får et løft med tilbud om videreutdanning og kompetanse når det gjelder psykisk helsevern. Her skjer ting veldig fort, og derfor er det en viktig bit. SV skulle gjerne hatt et enda sterkere vedtak, men vi er glad for at vi tross alt har en flertallsinnstilling som nå skal følges opp. Som sagt håper vi virkelig at denne beskjeden går tydelig til helseforetakene, og at helseforetakene virkelig går gjennom tjenestene sine og alvorlig vurderer innføring av en egen psykiatrisk ambulanse.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202614:47· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Liv Gustavsen, Tom Staahle, Aina Stenersen og Anne Grethe Hauan om etablering av psykiatrisk ambulansetjeneste på det sentrale Østlandet (Innst. 315 S (2025–2026), jf. Dokument 8:180 S (2025–2026))

  Kathy Lie (SV) [14:47:56] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke forslagsstillerne for forslaget. Det foreslås at regjeringen skal sikre at det etableres psykiatrisk ambulansetjeneste for hovedstadsområdet etter modell fra ordningen i Bergen. Det foreslås også å sikre at den psykiatriske ambulansetjenesten for hovedstadsområdet bemannes med helsepersonell med særskilt kompetanse innen psykisk helse, og organisere den slik at den kan avlaste politiet i oppdrag knyttet til psykiske kriser. Man ber også Stortinget vurdere etablering av psykiatrisk ambulansetjeneste i andre større byer og tettsteder i Norge utover hovedstadsregionen, basert på erfaring fra slike ordninger. Så vil jeg takke komiteen for godt arbeid med saken. Komiteens innstilling i saken er at Stortinget ber regjeringen sikre at helseforetakene gjennomgår sine transportordninger for psykisk syke for å sikre gode og verdige transporter, bidra til riktig bruk av tvang, at bruk av politi reduseres til et minimum uten at det går ut over sikkerheten til helsepersonell, og at alle helseforetak vurderer etablering av psykisk ambulansetjeneste i større tettsteder og byer. Psykiatrisk ambulansetjeneste har vært i drift i Bergen siden 2005 og har gode skussmål. For en del år tilbake, da jeg selv jobbet i Vestre Viken helseforetak, hadde vi et forsøk med en psykiatrisk ambulansetjeneste. Jeg kan huske det som en veldig positiv erfaring, og alle var veldig fornøyd med det, både pasientene, politiet og helsepersonellet. Jeg jobbet på en intensivavdeling som hadde pasienter som noen ganger skulle tvangsinnlegges i psykiatrien. Det å bli fraktet med helsepersonell med kompetanse på psykisk helse, istedenfor politi i svarte uniformer med håndjern, gjorde en stor forskjell for mange av pasientene. Det å bli møtt med kvalifisert helsepersonell istedenfor en politiaksjon var viktig. Det er viktig at helseforetakene, de prehospitale tjenestene og psykisk helsevern kan vurdere selv om de har ressurser og om det er hensiktsmessig i sitt nedslagsfelt å etablere denne tjenesten. Det er viktig når man skal etablere et slikt tilbud, at man sikrer at man har rett kompetanse. En psykiatriambulanse bør være en større bil. Den må ha mer bemanning, og bemanningen må ha utdanning innen psykisk helsevern. Det kan være psykiatriske sykepleiere eller paramedisinere eller ambulansefagarbeidere med videreutdanning i psykisk helsevern i en prehospital kontekst. SV mener at en egen psykisk helseambulanse bør etableres der det er hensiktsmessig, men at det ikke er noe vi kan pålegge alle helseforetak å gjøre. Vi mener derfor at der hvor tjenesten mener det er hensiktsmessig, skal de selv kunne beslutte å innføre en egen ambulanse for psykiske helseoppdrag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202614:16· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Stig Atle Abrahamsen, Anne Grethe Hauan og Morten Kolbjørnsen om å sikre norsk legemiddelberedskap gjennom nasjonal produksjon og forpliktende beredskapsavtaler og Representantforslag frå stortingsrepresentantane Geir Pollestad og Kjersti Toppe om ei offensiv satsing på norsk legemiddelproduksjon og -beredskap (Innst. 317 S (2025–2026), jf. Dokument 8

  Det er behov for å løfte helseberedskapen i Norge. Nå som vi ruster opp den militære beredskapen i stort monn, er det viktig å løfte den sivile beredskapen og i særdeleshet helseberedskapen. I dette ligger det også å sikre tilgangen til nødvendige legemidler og medisinsk utstyr. Norge er et lite land når det gjelder legemiddelproduksjon. Vi er derfor helt avhengig av gode avtaler med Norden og Europa for å sikre tilgang til kritisk viktige medisiner. SV mener imidlertid at vi kan og bør gjøre mer her hjemme. I 2020 foreslo SV å etablere et statlig selskap – StatMed – som skal sørge for nasjonal egenproduksjon av legemidler i Norge. Da fikk forslaget kun støtte fra Rødt. SV mener det er på tide å løfte dette forslaget på nytt og fremmer det igjen i dag. Vi mener vi må gjøre en innsats i Norge for å gjøre oss mindre avhengig av import og satse på mer kortreiste og offentlige løsninger for både produksjon og lagring av både medisiner og medisinsk utstyr. I særdeleshet så vi hvilken panikk som bredte seg under covid-pandemien, hvor det oppstod stor mangel på smittevernutstyr. Helsedirektoratets rapport om legemiddelproduksjon anbefalte å etablere et nasjonalt senter for farmasøytisk produksjon for å styrke legemiddelberedskapen i Norge. I denne saken ber vi i dag regjeringen rapportere årlig til Stortinget om norsk legemiddelberedskap og eventuelle mangelsituasjoner. Vi ber regjeringen jobbe aktivt for et tettere samarbeid om legemiddelberedskapen med de nordiske landene og Europa, og at Norge skal kunne bidra med produksjon av viktige legemidler i en krisesituasjon. Dette innebærer også avtaler med produsentene om å være klare til å omstille sin produksjon i en beredskapssituasjon. Vi ber om en konkret plan for legemiddelberedskapen, der økt norsk produksjonskapasitet også er tema. SV er glad for de vedtakene vi sikrer flertall for i denne saken. Vi registrerer at regjeringen løfter fram utfordringer med anskaffelsesregelverket og EØS-avtalen, men her mener vi at regjeringen må utforske alle unntaksmuligheter og strekke seg så langt det er mulig for å sikre at det norske folk kan få nødvendige medisiner i en krisesituasjon, at vi har smittevernutstyr når neste pandemi rammer oss, og at vi kan behandle og redde liv både i krig og i andre kriser.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202612:13· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marius Langballe Dalin, Oda Indgaard, Ingrid Liland, Arild Hermstad, Siren Julianne Jensen, Frøya Skjold Sjursæther og Une Bastholm om å avvikle Helseplattformen og sørge for brukervennlige journalsystemer (Innst. 328 S (2025–2026), jf. Dokument 8:155 S (2025–2026))

  Helt siden innføringen av Helseplattformen – eller faktisk kanskje før innføringen – har det vært mye diskusjon rundt den. Vi var opprinnelig skeptiske og mente at utrullingen av Helseplattformen burde stoppes den gangen, men tiden har jo gått, og noen feil og mangler er rettet, og det er prosesser i gang for fortsatt forbedring. Vi er også oppmerksomme på den sterke kritikken fra Riksrevisjonen, og det tar vi på største alvor. Det er viktig å sette alle kluter til for å gjøre systemet så godt som mulig. Som nevnt før hadde vi en muntlig høring, hvor alle fagforeningene, arbeidsgiversiden og brukerutvalgene var samstemt imot å avvikle Helseplattformen nå. Det er store kostnader ved å innføre et system, men det er også store kostnader ved opplæring og det å komme i gang ordentlig og bruke det, og det er veldig stor frustrasjon og store kostnader ved å plutselig nå kaste alt på båten og skulle finne et nytt system. Derfor støtter vi ikke at Helseplattformen skal avvikles. Vi mener at man må sørge for at det gjøres en analyse, og det er for å sørge for at man faktisk får optimalisert og gjort de forbedringene som trengs. Vi har valgt å støtte at man gjør denne begrensede analysen for å sikre det. Så har vi ikke støttet denne store, bredere samfunnsøkonomiske analysen, rett og slett fordi vi ser at det kan skape usikkerhet for de ansatte. Det er én ting vi er bekymret for i dette, og det er sikring av helsedataene våre når vi har å gjøre med et amerikansk selskap. Jeg håper at det kan være noe man ser på i dette. SV har også støttet at man skal sikre en utbedring av spesifikke utfordringer knyttet til resepter og legemiddelsamstemming i Helseplattformen, og også å tilrettelegge bedre for at fastlegene kan ta dette i bruk. Så står vi også inne i et flertallsvedtak hvor vi ber regjeringen sikre at kostnader til Helseplattformen ikke går ut over sykehusstruktur og viktig lokalsykehusfunksjoner i Helse Midt-Norge. For én ting er helt klart, og det er at innføringen av Helseplattformen har påført Helse Midt-Norge en stor ekstrakostnad som andre helseforetak ikke har fått, og det plages de av, og det kan føre til kutt i tilbud. Så det er viktig å sikre. Jeg tar opp SVs forslag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202613:48· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe og Erling Sande om tiltak for å sikre nok jordmødrer i helsetenesta (Innst. 292 S (2025–2026), jf. Dokument 8:146 S (2025–2026))

  Når det snakkes om dette med heltid og deltid, påstår noen at mange jobber frivillig deltid. Man kan jo spørre seg hvor frivillig det er, for det handler som regel om at det er så få folk på jobb at arbeidspresset er utrolig høyt. En annen ting jeg har lyst til å ta opp, handler for så vidt om heltid det også, for en viktig forutsetning for å holde seg faglig oppdatert, er å være nok til stede. De som jobber i store eller hele stillinger, har større eierskap til jobben og får mer klinisk erfaring. Det er viktig for kvaliteten og sikkerheten for de fødende. Er statsråden enig i at dette også er et viktig argument for å ansette folk i hele, faste stillinger?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202613:46· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe og Erling Sande om tiltak for å sikre nok jordmødrer i helsetenesta (Innst. 292 S (2025–2026), jf. Dokument 8:146 S (2025–2026))

  Helsepersonellkommisjonen anslo at vi kom til å mangle så mye som et sted mellom 200 og 600 jordmødre innen 2040 – et veldig vidt spenn. Det er dramatisk, og det krever tiltak nå. Jeg har tidligere sagt at det ikke hjelper bare å rekruttere flere sykepleiere og jordmødre til helsetjenesten vår, vi må også gjøre mye mer for å beholde dem vi har. En stor utfordring er at sykehusene velger å ansette jordmødre i deltidsstillinger, til tross for at man har hatt diverse heltidsprosjekter gående i både sykehus, kommuner og overalt. Vi har i denne innstillingen faktisk et flertallsforslag om å styrke dette med heltid. Hvordan vil statsråden sørge for å snu dette, og hva vil han gjøre for å sikre hele, faste stillinger for jordmødre?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202613:16· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe og Erling Sande om tiltak for å sikre nok jordmødrer i helsetenesta (Innst. 292 S (2025–2026), jf. Dokument 8:146 S (2025–2026))

  Å sikre nok jordmødre i helsetjenesten er avgjørende for tryggheten til fødende kvinner i Norge. Jordmødrene er spesialistene våre på svangerskap og fødsel. De følger den gravide gjennom hele svangerskapet. De følger den gravide der det er lang vei til sykehus, de er ved sengen og hjelper fødekvinnene gjennom det skumleste, vondeste og fineste i livet. Likevel hører vi stadig om jordmormangel både i kommunene og på sykehus. Likevel jobber to av tre jordmødre deltid, og én av ti med jordmorutdanning jobber med noe helt annet. Samtidig står unge sykepleiere i kø for å komme inn på jordmorstudiet. Det er for få studieplasser og store utfordringer med å skaffe nok praksisplasser. Erfarne jordmødre slutter på grunn av en uholdbar arbeidssituasjon med altfor få på jobb, krevende turnus og lite hviletid. SV mener vi må ta grep i begge ender av problemet. For å kunne øke antall studieplasser må vi gjøre en større innsats for å skaffe flere praksisplasser, og da må vi utforske alle muligheter til å ta flere sykehus i bruk. SV mener at alle sykehus som har fødeavdeling, bør vurderes for om de egner seg som praksissted. En naturlig følge av dette vil være en mer desentralisert utdanning. For at dette ikke skal bli en stor ekstra belastning for studentene mener vi det bør tilbys økonomisk støtte til studenter som tilbys praksis langt unna studiestedet. En debatt i denne saken handler om hvordan studiet er innrettet. I Norge har vi en bred treårig bachelor i sykepleie, og alle spesialiseringene bygger på denne, også den toårige masterutdanningen for jordmødre. Noen tar til orde for å starte opp en femårig integrert master med tidlig spesialisering. SV mener det er feil vei å gå. Breddekompetansen man får i dagens sykepleierutdanning, er nyttig og viktig og gir fleksibilitet og kompetanse til å løse flere komplekse utfordringer i møte med et større mangfold av fødende. Jordmorforbundet NSF løfter fram dette og sier at tilstrekkelig jordmorbemanning er dagens utfordring, ikke utdanningsmodellen. Den andre enden av problemet handler om å beholde jordmødre i helsetjenesten, og det starter allerede første dag på jobb. Nye jordmødre må møtes med gode introduksjonsprogram, veiledning og støtte. Altfor mange står for mye alene tidlig i jordmorjobben. Derfor ber vi om at det satses mer på mentorordninger, introduksjonsprogram og økt tilgang til etter- og videreutdanning. For de fødende er det viktig med en sammenhengende føde- og barseltjeneste, hvor de ivaretas og trygges hele veien – fra svangerskap til å komme hjem med et nytt liv i armene. Vi trenger mer samarbeid mellom kommune og sykehus og flere folk på jobb. Vi trenger en bedre følgetjeneste i distriktene for dem som bor langt unna sykehus. SV mener vi må ta skikkelige grep for å beholde jordmødre i yrket. Grunnbemanningen må økes. Jordmødre må ansettes i hele, faste stillinger, og det må settes inn tiltak som gjør det mulig for erfarne jordmødre å stå lenger i jobb. Med dette tar jeg opp de forslagene som SV er en del av.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202612:20· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Midlertidig endring av alkoholloven (unntak fra maksimaltiden for skjenking under fotball-VM for herrer 2026) (Innst. 296 L (2025–2026), jf. Prop. 88 L (2025–2026))

  SV liker både fotball og fest, og vi skjønner godt entusiasmen rundt dette mesterskapet, men her mener vi at regjeringen kaster alle motforestillinger på populismens alter. Det gjør de til tross for sterke advarsler fra fagforeninger, politiet, helsevesenet og rusorganisasjonene. Til og med statens egne organer Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet er negative til dette. Her hopper man bukk over utfordringer for de ansatte som får lengre og tøffere arbeidsdager, eller rettere sagt arbeidsnetter, midt i ferietiden. Fellesforbundet framhever at bransjen består av mange uorganiserte og lavtlønnede arbeidstakere med svake rettigheter. Man tenker ikke på utfordringene for beredskap for politi og helsevesen. Politiet framhever behovet for økt beredskap med tanke på voldshendelser, og helsevesenet peker på økt belastning for ambulansetjeneste og akuttmottak – og fortsatt er det midt i ferien, hvor det er færre folk å ta av. Det er ikke gjort noen vurderinger av hvordan dette påvirker barn og unge. Vi vet at økt alkoholkonsum gir økt risiko for vold, noe som kan gå ut over både barn og ektefeller. Man har ikke vurdert koblingen mellom alkohol og idrett. I de fleste andre sammenhenger er man opptatt av en rusfri idrett og gode forbilder, men her er det tydeligvis ikke så viktig. Regjeringen påstår også at dette ikke vil skape presedens. Det vil det selvfølgelig gjøre, for når kommer neste søknad? Når mener noen neste gang at et arrangement innen idrett eller kultur er så viktig å drikke til at man tvinges til å gjøre nye unntak? Det er heller ikke vurdert hvordan puber og andre arenaer vil klare å begrense støy og bråk i sine nabolag. SV synes det er stas at de norske fotballgutta endelig har kvalifisert seg til VM, og vi gleder oss til en fotballfest med god stemning og spennende kamper. Samtidig mener vi det er for mange tungtveiende grunner som taler mot å utvide skjenketidene ut over kl. 03, som er mer enn sent nok for mange. Vi stemmer derfor mot regjeringens forslag til å utvide skjenketidene under fotball-VM for menn 2026. Til representanten Østensen fra Arbeiderpartiet vil jeg si at arbeidsmiljøloven faktisk sier at nattarbeid er forbudt, med mindre arbeidets art gjør det helt nødvendig.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202616:53· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Marius Langballe Dalin, Arild Hermstad, Julie E. Stuestøl, Siren Julianne Jensen, Oda Indgaard og Ingrid Liland om utvikling av mindre sjukehus, desentralisering av polikliniske tenester og kortare reiseveg for å få helsehjelp (Innst. 252 S (2025–2026), jf. Dokument 8:133 S (2025–2026))

  Vi har en mangfoldig og variert helsetjeneste i dette landet, men stadig flere er bekymret for at deres lokale helsetilbud skal bli borte, særlig i distriktene, hvor det ofte er lang reisevei. Mange er bekymret for om de får hjelp i tide, om ambulansen når fram, om legen er på vakt, om det er flyvær. Mange pasienter gruer seg for lang reisevei til behandling og undersøkelser som kunne vært utført av det lokale sykehuset eller poliklinikken – hvis den var åpen. Senest forrige uke behandlet vi et forslag om å gjøre forbedringer i pasientreiser, nettopp fordi lange avstander er så krevende og påfører pasientene økte kostnader. Hittil i denne stortingsperioden har vi behandlet utallige forslag som handler om å redde lokale sykehus, poliklinikker og behandlingstilbud i distriktene. Den stramme sykehusøkonomien har vært et gjennomgangstema, og særlig utfordringene med finansieringsmodellen, hvor sykehusene må låne penger av staten til investering i nye bygg og senere betale tilbake med renter, noe som går på bekostning av driften. I slutten av forrige uke var jeg på folkemøte i Ålesund, hvor temaet var Helse Møre og Romsdals store innsparingskrav, som foreslås dekket gjennom betydelige kutt i helsetilbudet – alt fra bemanning på sengeposter og kutt i ambulante psykisk helsetilbud til alvorlige kutt i ambulansetjenesten. Vi har en nasjonal helse- og samhandlingsplan som sier at det er et mål å utvikle og styrke det desentraliserte sykehustilbudet i Norge og flytte mer av den planlagte behandlingen til lokalsykehus. Vi har en plan som sier at vi skal styrke den lokale akuttberedskapen. Vi legger til grunn at regjeringen følger opp Nasjonal helse- og samhandlingsplan, og at det jobbes aktivt med hvilke oppgaver som kan utføres av lokalsykehusene. Vi støtter intensjonen i dette representantforslaget. I tillegg vil vi hjelpe regjeringen med en god idé: Å få ned ventetidene er et viktig mål for denne regjeringen, så hvorfor ikke sikre at lokalsykehusene blir benyttet mer aktivt for å få ned ventetidene? Det fremmer vi i hvert fall forslag om. Selv om vi støtter intensjonen i forslagene, mener vi at mange av forslagene griper direkte inn i det arbeidet helsereformutvalget jobber med, og som vi venter i spenning på å få begynne å jobbe med. Derfor stemmer vi ikke for forslagene, men vi gjør et unntak. Vi mener en kritisk faktor i helseberedskapen er kapasiteten i ambulansetjenesten. Vi mener også at veien til å nå målene for responstid går gjennom en styrking av denne kapasiteten. Vi er bekymret for at ambulansetjenesten stadig blir utsatt for sparetiltak som heller svekker enn styrker beredskapen. Derfor støtter vi forslag nr. 1, om å be regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan responstidsmålene for ambulansetjenesten kan nås i alle kommuner. Vi vet at det koster penger, men det vi ber om her, er forslag til hvordan – ikke at målene skal nås i dag. Hvis man vet hvordan, kan man jobbe systematisk mot målet for å sikre beredskapen for akutt syke i landet vårt. Jeg tar til slutt opp forslag nr. 3.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. mai 202611:59· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe, Erling Sande og Bent-Joacim Bentzen om å sikre tilfluktsrom på norske sjukehus (Innst. 215 S (2025–2026), jf. Dokument 8:103 S (2025–2026))

  I mange år har Norges sovet i fred. Det har bl.a. ført til at nye sykehus som er bygget de siste tiårene, er bygget uten tilfluktsrom. Det har også ført til at eksisterende tilfluktsrom, både i sykehus og ellers i samfunnet, ikke er vedlikeholdt, ikke møter dagens krav eller brukes som lager, som bordtennisrom eller til andre aktiviteter. De siste årene har vi våknet til en stadig mer urolig verden. Selv om vi fortsatt ikke tror det, er det ikke lenger helt utenkelig at Norge kan utsettes for angrep. Det har ført til et stort fokus på forsvar og beredskap. SV mener dette fokuset må dreie seg om mer enn våpen. Skal samfunnet vårt fungere i en krise eller krig, må den sivile beredskapen være på plass. Det innebærer i høy grad en operativ helsetjeneste. Vi må derfor sørge for at sykehusene våre også kan operere i krig og krise. Å bygge tilfluktsrom koster penger, særlig i allerede eksisterende sykehus. Det er viktig å sørge for beskyttelsestiltak for helsepersonell og pasienter, men også å se på den totale helseberedskapen, som omfatter personell, infrastruktur og forsyningssikkerhet. Når det gjelder behov for tilfluktsrom, mener vi at det første vi må gjøre, er å kartlegge hvilke behov vi har. Vi må se om det finnes løsninger, og vi må finne ut hva dette kan komme til å koste. Så trenger vi en plan for hvordan vi skal løse behovene. Jeg har selv jobbet i sykehus, og vi har aldri snakket om tilfluktsrom. Det er egentlig litt rart. Det vi derimot har snakket mye om, er kraftforsyning. Et sykehus uten strøm er ikke operativt lenge. Derfor har alle sykehus reservesystemer for det. Det jeg ikke var klar over, og som vi aldri snakket om på jobben min, gjelder vann. Jeg ble litt sjokkert da jeg leste at et stort sykehus som Ahus kun kan holdes i drift i seks timer hvis vanntilførselen svikter. Derfor er det viktig at vi nå vedtar at alle helseforetak skal inkludere beredskap for vanntilførsel i sykehus i sine beredskapsplaner. Dette var en sjokkerende oppdagelse. Selv om vi mener tilfluktsrom er viktig, ser vi ikke økonomisk mulighet for å kreve umiddelbar bygging av tilfluktsrom i alle eksisterende sykehus, men vi mener nå at det er viktig å gi føringer og avklaringer om tilfluktsrom i sykehus som skal bygges framover. Vi mener også det må finnes finansieringsløsninger som gjør at bygging av tilfluktsrom i sykehus ikke går på bekostning av driften og pasientbehandlingen. Det kan vi kanskje se på å løse når vi skal få en ny modell for finansiering av helsetjenesten vår. Jeg tar opp forslagene SV er med på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. mai 202610:59· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om tiltak for å styrke ideell sektor i helse- og omsorgstenesta, og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar, Marie Sneve Martinussen, Remi Sølvberg og Hege Bae Nyholt om å reservere anbud for ideelle aktører (Innst. 219 S (2025–2026), jf. Dokument 8:118 S (2025–2026) og Dokument 8:145 S (2025–2026))

  I dette forslaget diskuterer vi hvilken rolle de ideelle velferdsaktørene skal ha i vår felles helsetjeneste. De ideelle aktørene har over lang tid tatt et stort samfunnsansvar – de har tatt grep og opprettet både behandlingstilbud og utdanningstilbud der de har sett behov som den offentlige helsetjenesten ikke har hatt kapasitet til å dekke. Etter hvert har det også dukket opp kommersielle selskaper som leverer helsetjenester og konkurrerer i det samme markedet. Dette forslaget handler ikke om at de som jobber i kommersielle helsetjenester, gjør en dårlig jobb. Det handler om hvordan vi bruker skattebetalernes penger. Ingen kommersielle selskap driver tilbud uten å ha som mål å tjene penger. Det fører til at våre offentlige velferdskroner går til profitt for eierne av store konsern. SV mener dette er feil bruk av pengene, vi mener at alle pengene skal gå til bedre helse- og velferdstjenester, ikke til profitt for rike eiere. Vi har tidligere vedtatt at vi skal styrke vilkårene for ideelle aktører, og at vi skal øke andelen ideelle tilbydere i den offentlige velferden. Helseministeren har i svar til komiteen vist til at de regionale helseforetakene allerede har et handlingsrom for å reservere anskaffelser for ideelle aktører innenfor visse vilkår, og at dette står fast. Vi har til og med en høyesterettsdom som har slått fast at reservasjonsadgangen er i samsvar med EØS-retten. Det som er nødvendige nå, og som vi ventet utålmodig på, er å lovfeste en registerordning og en juridisk definisjon av ideelle velferdsaktører. Vi vet at det jobbes med det, og SV er glad for at det nå blir flertall i denne saken for at regjeringen skal sørge for å sende dette lovforslaget på høring innen utgangen av 2026. Det fremmes flere forslag i denne saken, og vi er med på et forslag om en etableringsstøtteordning for ideelle. Det handler om at ideelle som regel ikke starter opp med stor egenkapital, og at det kan være et push for å bidra til mer etablering. Vi har vedtatt å styrke og øke andelen ideelle i velferden, men så ser vi at andelen ikke øker i særlig grad fra år til år. Derfor ønsker vi også at regjeringen rapporterer på dette. Så vil jeg varsle at SV støtter forslagene nr. 6 og 7 fra KrF – om vekting av kvalitet foran pris, og om å utrede om anbudsprosesser egner seg for å sikre et godt, tverrfaglig spesialisert behandlingstilbud.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. mai 202610:12· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Svardal Bøe, Henrik Asheim og Margret Hagerup om en bedre gjennomføring og forvaltning av pasientreiser og Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe og Geir Inge Lien om ei betre pasientreiseordning (Innst. 226 S (2025–2026), jf. Dokument 8:114 S (2025–2026) og Dokument 8:117 S (2025–2026))

  Pasientreiser er ment å være en ordning som sikrer at alle har råd til å reise til behandling på sykehusene våre. Det er ment å sikre likebehandling og likeverdige offentlige helsetjenester dekket av folketrygden, som er en av grunnene til at vi betaler skatt – og jeg betaler den med glede. Pasientreiser fungerer bra for veldig mange og leverer på opp mot 90 pst. av sine servicemål, men undersøkelser viser at det er store forskjeller i hvor godt det fungerer ulike steder i landet. Utfordringene er til dels store i deler av landet med dårlig kollektivdekning og lange avstander. Det har vist seg at dagens pasientreiseordning bidrar til et todelt helsevesen. Flere sykehus har bekreftet at de har fått flere avlysninger på konsultasjoner fordi folk ikke får ordnet med transport. Hvis mennesker med dårlig råd lar være å reise til sykehus for nødvendig behandling, er det en fallitterklæring for vårt felles skattefinansierte helsevesen. Konsekvensene blir særlig store for kronikere og folk som trenger langvarig behandling. Innspill fra Kreftforeningen viser at mange kreftpasienter har behandlingsforløp som strekker seg over måneder og år, og at hyppige reiser til behandling kan gi en betydelig økonomisk belastning. Mange av pasientreisene skjer med taxi på grunn av mangel på andre reisemuligheter. En del steder presses prisene så lavt at ingen seriøse taxiselskaper kan levere anbud hvis sjåførene skal ha en anstendig lønn. Det åpner slusene for useriøse aktører og plattformselskaper. Mange av utfordringene i taxinæringen skyldes frislippet som skjedde under Solberg-regjeringen, og selv om SV sammen med regjeringen vedtok innstramminger i forrige stortingsperiode, er mye skade skjedd. Noen reiser, særlig i nord og på Vestlandet, er så lange at de krever overnatting på hotell. I dag er standardsatsen for dekking av overnatting bare 711 kr, og det er langt fra hva det faktisk koster. Det pågår en forsøksordning med økt sats i nord, men den er heller ikke i nærheten av å dekke de faktiske utgiftene. Nå vedtar vi at dette skal evalueres, og at man skal vurdere å utvide ordningen og se på om vi skal ha en økt sats i hele landet. Det er en god start, men det er ikke nok. Ikke alle helseforetak og regioner har klart å få på plass en pasientreiseordning. Dette gjelder bl.a. glåmdalsregionen. Her får pasientene informasjon på pasientreisers nettside om at de må klare seg selv og legge ut for reisen. Det er svært ugreit og uakseptabelt. Vi fremmer derfor forslag om at regjeringen må sørge for at det snarest kommer på plass en pasientreiseordning i glåmdalsregionen. Jeg fremmer herved forslag nr. 4, fra SV og Rødt, og håper at selv om ikke komiteen støttet helhjertet opp om å få på plass en ordning i glåmdalsregionen, kan det hende at det er flertall i salen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202615:01· Innlegg

  Innstilling frå helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Georg Gulli og Jonas Andersen Sayed om et nasjonalt røykesluttprogram – uten kostnad for staten (Innst. 207 S (2025–2026), jf. Dokument 8:93 S (2025–2026))

  Ja, i den ideelle verden var det ingen som røykte eller brukte tobakksvarer, men slik er det ikke. Etter mange år med nedgang i antall røykere i Norge har vi dessverre de siste årene sett en økning. Det er ingen tvil om at røyking er den største årsaksfaktoren for en rekke sykdommer, særlig lungekreft og kols, men også hjerte- og karlidelser. Det å slutte å røyke er det beste forebyggende tiltaket man kan gjøre for sin egen helse, aller helst bør en aldri begynne. Den gangen røykeloven ble innført, var det et modig vedtak. Det var kjempestore protester, men jeg tror ingen i dag kunne tenke seg å gå tilbake til innendørsrøyking på arbeidsplassen, toget, flyet eller på restaurant. Selv om det ikke er forbudt, er det i dag svært få som røyker inne i hjemmet sitt eller i bilen. Røykeloven var et banebrytende folkehelsetiltak. Det er et prioritert mål i norsk folkehelsepolitikk å forebygge tobakksbruk, og det finnes i dag flere tilbud for røykeslutt. Som lungesykepleier nettopp ansatt i Vestre Viken helseforetak har jeg sett de gode erfaringene med gratis hjelp til røykeslutt i Vestre Viken, med tilbud om gratis behandling med godkjente legemidler og individuell oppfølging i etterkant. Denne typen oppfølging burde være noe å vurdere når regjeringen skal rulle ut det nasjonale røykesluttprogrammet. Helseministeren har uttalt at dagens tobakkspolitikk omfatter oppretting av et nasjonalt røykesluttprogram, der finansieringen skal håndteres i de ordinære budsjettprosessene. Vi heier på det og forventer at regjeringen tar det med i sitt forslag til statsbudsjett. SV er ikke imot økte avgifter på tobakk, og det er en god tanke at de som tjener penger på tobakksvarer, skal betale for å rette opp skadene røyking påfører befolkningen – litt sånn som forurenser skal betale for å rette opp i miljøskader. Men vi kan likevel ikke støtte dette forslaget i dag. Tobakksavgiften går i dag inn i statskassen og dekker flere utgiftsposter i statsbudsjettet, som vi skal være med på å forhandle. Vi mener derfor at avgiftsendringer ikke skal behandles i et representantforslag, men i den ordinære budsjettprosessen. Så håper jeg at det at vi løfter denne debatten her i Stortinget, fører til at regjeringen får fart på seg til å rulle ut et nasjonalt røykesluttprogram, for det er helt klart at det har stor betydning for helsen til folk i Norge.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202613:20· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar og Mímir Kristjánsson om å redde sykehusdriften i Egersund (Innst. 206 S (2025–2026), jf. Dokument 8:88 S (2025–2026))

  Dette forslaget handler om nok et kutt i pasientbehandling i distriktene som ikke skyldes faglige vurderinger, men er basert kun på økonomiske innsparinger. Her står Helse Stavanger i en krevende økonomisk situasjon som skyldes kostnader knyttet til byggingen av nytt sykehus i Stavanger. Vi har hatt flere saker det siste året hvor helseforetak sliter økonomisk på grunn av finansieringsmodellen, hvor helseforetakene må låne penger av staten til bygging av nye sykehus, og hvor lånet må betales tilbake til staten med renter så fort det er ferdig. Dette går i dag ut over driften, og helseforetakene må snu hver stein for å spare. Jeg er glad for at vi har vedtatt at regjeringen skal legge fram forslag til en ny finansieringsordning for sykehus hvor investeringer ikke går på bekostning av midler til drift, men i mellomtiden strever helseforetakene fortsatt med økonomien, og nedleggingsforslagene kommer på løpende bånd. En nedlegging av sykehusdriften og poliklinikken i Egersund vil gå hardt ut over tilbudet til befolkningen i den sørligste delen av Rogaland og alvorlig svekke tilgjengeligheten til spesialisthelsetjenester for befolkningen i Dalane. Vi har ganske nylig kjempet en kamp for det lokale behandlingstilbudet ved sykehusene i Sogn og Fjordane og dessverre tapt, og nå har vi også denne kampen å ta. Helseministeren kritiserer oss for å gripe inn i styringen av helseforetakene og legge premisser for det som eventuelt kommer i den store helsereformen utvalget skal komme med til høsten. SV mener tiden nå ikke er inne for å la helseforetakene rasere lokale tilbud mens vi venter på å komme i gang med helheten. SV vil ikke stemme for å opprette nye tilbud på nye steder i denne fasen, men vi mener det er et klart skille mellom å opprette noe nytt og det å kjempe for å beholde det vi har. Ikke minst mener vi det er feil vei å gå å legge ned lokale sykehustilbud bare begrunnet med økonomi, uten faglige grunner. Det å ha tilgang til helsetjenester i nærheten av der man bor, har stor betydning for trygghet og bolyst, og ikke minst er det mange sårbare pasienter som har utfordringer med lang reisevei til behandling. Hvis helseforetaket velger å legge ned poliklinikken i Egersund, skyver de kostnaden over på innbyggerne. Denne kostnaden mener vi staten må ta. SV mener Helse Stavanger HF må tenke om igjen og sikre at driften ved Egersund poliklinikk blir opprettholdt. SV mener regjeringen må vurdere andre tiltak mot den økonomiske krisen i Helse Stavanger. Til slutt: SV varsler at vi kan støtte forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Høyre. Vi står fortsatt ved forslag nr. 3, men vi fremmer ikke forslag nr. 2, da det vil fremmes andre forslag senere i denne debatten. (Innlegg er under arbeid)

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202612:13· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan om tiltak for bedre behandling av personer med alvorlige psykiske lidelser og styrket vern av samfunnet (Innst. 189 S (2025–2026), jf. Dokument 8:85 S (2025–2026))

  Dette forslaget handler om en mer liberal bruk av tvang for å kunne sørge for behandling av pasienter som åpenbart trenger behandling, men som motsetter seg det. I 2017 ble regelverket for bruk av tvang skjerpet, fordi man så at en del tvang ble brukt for ofte, og at pasienters rettssikkerhet ble utfordret. Det var bred enighet om dette i Stortinget den gangen. Selv om hovedregelen nå er at en samtykkekompetent person kan si nei til behandling, er det fortsatt slik at tvang kan brukes ved fare for personens liv eller ved fare for andres liv. I denne saken står vi i et dilemma: Vi mener fortsatt at tvangsbehandling kun skal brukes etter dagens strenge kriterier, men vi hører også fra flere pårørende som er fortvilet over at deres sønn, datter eller partner kan si nei til nødvendig behandling og enkelt slippes ut på gaten når de åpenbart trenger helsehjelp. Nylig sendte NRK dokumentarserien Barbeint i snøen. Den belyser på en hjerteskjærende måte hvor galt det kan gå. Tv-serien belyser mange utfordringer som pårørende kjenner seg igjen i, og det handler om mye mer enn tvang. Det handler om mangel på sammenheng mellom tjenestene, utfordringer med manglende informasjonsflyt mellom ulike behandlingsnivåer, kommuner og instanser, og ikke minst handler det ofte om at pårørende ikke lyttes til eller blir tatt på alvor. Det er klart at mange pårørende skulle ønsket at deres kjære oftere ble holdt tilbake med tvang, men økt tvangsbruk løser ikke alle disse utfordringene. Derfor er SV glad for at vi nylig har fått flertall for å styrke psykisk helsevern, for å få en evaluering og styrking av opptrappingsplanen for psykisk helse og for økt kapasitet og flere døgnplasser innen psykisk helse og rus. Vi har også vedtatt en kraftig styrking av behandlingstilbudet til mennesker med spiseforstyrrelser. SV støtter ikke en lovendring om adgangen til tvangsbruk, men vi lover å kjempe videre for å forbedre behandlingstilbudet i psykisk helse og for å sørge for en bedre sammenheng i tjenestene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202610:51· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Henrik Asheim, Erlend Svardal Bøe, Margret Hagerup, Anne Kristine Linnestad, Erna Solberg og Tone Wilhelmsen Trøen om et helhetlig løft for kvinnehelse og overgangsalderen (Innst. 191 S (2025–2026), jf. Dokument 8:80 S (2025–2026))

  Jeg vil starte med å takke forslagsstillerne, Høyre, for et veldig godt representantforslag. Det er faktisk så godt at komiteen er enig om nesten alt. Jeg vil også takke komiteen for godt samarbeid i denne saken. I dette forslaget tar vi tak i en helseutfordring som rammer de aller fleste kvinner i en eller annen grad. Selv om overgangsalder er noe alle kvinner går gjennom og en normal del av kvinners livsfaser, er det så mange kvinner som opplever store plager med denne endringen i mange år. Overgangsalderplager gir hetetokter, verking i kroppen, utmattelse, hodepine, ustabil psyke og mye mer. Mange sliter med søvn og hukommelse, og med de ukontrollerbare plutselige hetetoktene som kommer når det passer som dårligst, og følelsen av at hodet er fullt av bomull. Uansett hvor mye man dusjer og skifter klær, føler man seg svett og ustelt. Disse plagene gjør arbeidslivet krevende for mange kvinner, faktisk så krevende at mange blir sykmeldt og altfor mange faller helt ut av arbeidslivet, for dette går ikke over i løpet av noen uker. Mange sliter i flere år, mens kroppen stenger ned reproduksjonen og hormonproduksjonen. Jeg er veldig glad for at vi er enige om at noe må gjøres. Vi trenger mer forskning og mer kunnskap hos helsepersonell, og denne kunnskapen må inn i utdanningene. Vi trenger mer kunnskap hos arbeidsgivere og en bedre arbeidshelsepolitikk som åpner for tilrettelegging av arbeidshverdagen slik at vi minsker frafallet fra arbeidslivet. Det er et stort tap for mange kvinner, men også et stort tap for bedriftene og for samfunnet. Dette er voksne kvinner med mye erfaring. Vi trenger dem alle på jobb. Vi må også sørge for riktig behandling av plagene, for det finnes behandling. Veldig mange kvinner får god hjelp av hormonbehandling. For min egen del var et lite østrogenplaster det som skilte mellom natt og dag. Men medisin koster, og dette er ikke bare en liten engangsutgift. Mange trenger denne behandlingen i flere år. Derfor har det lenge vært en kamp for å få medisiner mot overgangsplager inn på blåreseptordningen. Det handler om å likestille kvinner fra alle sosioøkonomiske lag. Det skal ikke være størrelsen på lommeboka som avgjør om man har råd til behandling for disse plagene. Jeg oppfatter at alle partiene er opptatt av dette, og at alle egentlig vil sørge for lik mulighet for hormonbehandling for alle kvinner som trenger det. Dette til tross har vi endt opp med en innstilling med tre lignende forslag, hvor ingen i øyeblikket har flertall. Høyre, FrP og KrF, som ikke trenger å tenke på budsjett, sier at dette skal vi bare gjøre. SV, Rødt og Senterpartiet, som er bundet av budsjettavtale med regjeringen, er litt mer forsiktige, men ber likevel regjeringen vurdere hvordan hormonbehandling kan innlemmes i blåreseptordningen. I tillegg vil Arbeiderpartiet vurdere hvorvidt dette skal skje. Jeg fremmer herved de forslag SV er med på, herunder det nevnte, som jeg håper vi kan få subsidiær støtte for. Det ville ha vært veldig trist å gå herfra uten flertall for et forslag som gir en klar beskjed til regjeringen, uten at vi bryter budsjettavtalen. Kvinner i hele landet fortjener det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202610:23· Innlegg

  Innstilling frå helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Trine Fagervik og Kjersti Toppe om gratis legemiddel på kvit resept for barn opp til seks år (Innst. 204 S (2025–2026), jf. Dokument 8:79 S (2025–2026))

  Dette forslaget handler om å gi lik tilgang til riktig medisin for alle barn. Små barn har vanskeligere for å ta medisiner i tablettform og må ofte ha spesiallagde miksturer som er mye dyrere. SV deler forslagsstillernes bekymring over at familienes økonomi kan avgjøre hvorvidt barn får riktig og målrettet behandling, særlig mot infeksjoner som krever antibiotika. Det er viktig for å bekjempe antibiotikaresistens og begrense bruken av bredspektret antibiotika i befolkningen, men mange av de smalspektrede, målrettede variantene finnes kun i tablettform og må spesiallages til en høy kostnad for å tilpasses barn. Forslaget om gratis legemidler for alle barn opp til seks år er et svært kostbart tiltak. Derfor må vi vurdere ressursbruken nøye opp mot kostnadene. I tillegg må vi vurdere avgrensninger som kan gjøre det mindre kostbart, men som likevel møter noen av utfordringene for familiene. Flertallet i komiteen ber også regjeringen utrede hvor mye det vil koste å sikre at barn under seks år får tilgang på mest mulig hensiktsmessig antibiotikabehandling ved smittsom sykdom. Generelt mener vi at det må gjøres en større jobb for å holde legemiddelprisene moderate, også for barn. I Norge er det en utfordring at vi er et relativt lite marked, og markedet for spesialtilpassede legemidler for barn er enda mindre. Dette utfordrer mulighetene for å holde prisene nede. Samtidig mener vi det er urimelig at enkelte familier må betale en uforholdsmessig kostnad for en enkelt behandling med mikstur tilpasset barn, som har lav kostnad i tablettform for resten av befolkningen. Vi mener derfor at man bør se på en form for delbetaling, f.eks. ved å innføre en egenandelsordning. Vi er derfor med på forslaget om at regjeringen skal utrede om egenandel for antibiotika til barn opp til seks år kan inngå i foreldrenes egenandelstak. Det er en stor utfordring i samfunnet at det brukes for mye og for bredspektret antibiotika. Vi er foreløpig heldige i Norge, som har hatt en mer restriktiv bruk av antibiotika enn mange andre land. Vi har vært heldige som har relativt sett lite antibiotikaresistens, men vi ser utfordringen hvor vi nærmer oss resten av Europa, og vi ser stadig oftere pasienter som innlegges på sykehus med bakterier som vanlig antibiotika ikke biter på. Det er avgjørende å bremse denne utviklingen så mye som mulig, slik at vi fortsatt har virksom antibiotika den dagen vi virkelig trenger det. Da er det viktig med riktig behandling. Vi har en legemiddelpolitisk målsetting om riktig legemiddelbruk til lavest mulig pris, som er raskt tilgjengelig for hele befolkningen. Vi har også vedtatt en målsetting om å bekjempe antibiotikaresistens. Da blir det rart hvis vi ikke skal gjøre det vi kan for å tilby den beste behandlingen som gir minst risiko for barna våre. (Innlegg er under arbeid)

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 22. apr 202611:17· Replikk

  Møte onsdag den 22. april 2026 kl. 10

  Vi snakker mye om behovet for å rekruttere mer helsepersonell, men altfor lite om hvordan vi kan beholde flere. Det er viktig for helsetjenesten. Vi må gjøre arbeidsplassene mer attraktive, og da trenger vi mer livsfasepolitikk og å ta mer hensyn til de sykdommene som oftest rammer kvinner. Kvinner får oftere kroniske belastningslidelser som kommer snikende på, og mange kvinner biter tennene sammen og går på jobb helt til de kollapser. Dette er ofte sykdommer som prioriteres mindre. I fjor fikk vi endelig gjennomslag for at flere av disse belastningslidelsene skulle regnes som yrkessykdommer med rett til erstatning. Det var en viktig seier. Men er statsråden enig i at det trengs mer forskning og bedre behandling for mange av disse sykdommene, for at kvinner skal få hjelp før de faller ut av arbeidslivet? Og hvordan vil han sørge for bedre helsehjelp til kvinner i helsetjenesten vår?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 22. apr 202611:15· Replikk

  Møte onsdag den 22. april 2026 kl. 10

  I min tid som tillitsvalgt opplevde jeg at selv om det er viktig å ha en lønn man kan leve av, så var arbeidsmiljø og arbeidsforhold det jeg fikk flest henvendelser om. Kollegaene mine var opptatt av nettopp dette med en turnus som var forenlig med et liv med barn som skal følges opp, med mulighet for fritidsaktiviteter og med krefter til å kunne engasjere seg i samfunnet. Og så var de opptatt av at det var nok folk på jobb, så de rakk å gjøre hele jobben uten å løpe, så de rakk å spise, og så de slapp å gå hjem med dårlig samvittighet for alt de ikke rakk. Det påvirker ikke bare sykefraværet, men også evnen og viljen til å bli i et krevende yrke. Det finnes mange utredninger og etter hvert god forskning på effekten av gode turnuser og økt grunnbemanning. Er dette noe helseministeren vil ta tak i for å beholde helsepersonell og minske frafallet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 22. apr 202611:13· Replikk

  Møte onsdag den 22. april 2026 kl. 10

  Det er en kjent sak at vi allerede har en mangel på helsepersonell i flere yrkesgrupper. Særlig kritisk er den økende mangelen på sykepleiere og helsefagarbeidere. Så mange som 90 pst. av Sykepleierforbundets medlemmer er kvinner, og så mange som 70 pst. av Fagforbundets medlemmer er kvinner. Disse kvinner jobber oftere deltid enn menn, og de presses ofte til å jobbe mer i helger og tøffere turnuser for å øke stillingsbrøken. Dette gir en økt belastning som fører til at flere blir syke. I tillegg vet vi at kvinner gjennomgår flere livsfaser, som statsråden nevnte, og svingninger i livet som påvirker arbeidsevnen. Et av utvalgets tiltakspunkter handler om å ta hensyn til disse livsfasene og skape forståelse for at man ikke alltid kan tåle den samme belastningen. Det kan handle om menstruasjonsplager, svangerskap eller f.eks. overgangsplager, som statsråden nevnte. Ser statsråden at dette er et viktig tiltak å ta tak i, og hvordan vil han gå fram for å bidra til en bedre livsfasepolitikk i helsetjenesten vår?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 22. apr 202611:09· Innlegg

  Møte onsdag den 22. april 2026 kl. 10

  Nå er det snart 1. mai, og vi skal ut i gatene og feire dagen, men også markere de kampene som fortsatt gjenstår. Halvparten av dem som fortsatt kjemper for et rettferdig og godt arbeidsliv, er kvinner. Mange står i krevende arbeid i vår felles helsetjeneste, men dessverre er det mange som ikke klarer å bli et helt yrkesliv. Sykefraværet er høyt, og altfor mange ender med uføretrygd lenge før pensjonsalder. I det siste har debatten om kvinnearbeidshelse blitt løftet, nå senest i en artikkel i Aftenposten, hvor man undrer seg over hvorfor man ikke snakker mer om helsen til de kvinnene som jobber nettopp i helsevesenet. Takket være SV ble det satt ned et kvinnehelseutvalg, som leverte sin NOU for ganske nøyaktig et år siden. Der slår man bl.a. fast at kvinners fravær og frafall fra arbeidslivet koster samfunnet om lag 59 mrd. kr årlig. Det er kanskje noe å ta innover seg når vi har en debatt om hva vi skal og ikke skal bruke penger på. Utvalget foreslår flere tiltak, og nå er mange utålmodige etter handling. Hvordan vil statsråden følge opp utvalgets anbefalinger, og hvilke tiltak er satt i gang så langt?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. feb 202616:40· Innlegg

  Innstilling frå helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan om en ny finansieringsmodell for sykehus (Innst. 102 S (2025–2026), jf. Dokument 8:5 S (2025–2026))

  Representanten Toppe fra Senterpartiet beskylder oss for å snu, for å ikke være for å skille drift og investering. Det er i beste fall tendensiøs retorikk. I mitt tidligere innlegg gjorde jeg et forsøk på å dempe konfliktnivået fordi jeg faktisk er veldig glad for at alle partier i denne sal er enige om at dagens finansieringsmodell må endres. Vi er overbevist om at skillet mellom drift og investering er smart. Å skille mellom drift og investering er et av alternativene som skal legges fram med en god utredning av konsekvensene, så vi kan vurdere hvilke fordeler og mulige utfordringer modellen gir. Da kan vi vurdere om deler av eller elementer i modellen må justeres for at det skal bli bra og stå seg i framtiden. Det viktigste elementet her er at driften av helsetilbudet vårt ikke skal kuttes i eller reduseres på grunn av nødvendige investeringer. Så er jeg også klar over, som flere har nevnt her, at det ikke er nok å endre modell. Når økonomien skranter, som flere har vært inne på, vil helsetjenesten vår kreve bedre finansiering i framtiden, men det må vi altså komme tilbake til når vi forhandler budsjett.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. feb 202615:21· Replikk

  Innstilling frå helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan om en ny finansieringsmodell for sykehus (Innst. 102 S (2025–2026), jf. Dokument 8:5 S (2025–2026))

  Mange er utålmodige nå, for mens vi står her, diskuteres og besluttes sentralisering, nedleggelse av tilbud og oppsigelse av personell. Derfor mener vi at selv om finansieringen må være forsvarlig, haster det. Mange er nå bekymret for om de endringene vi vedtar her, vil bli skjøvet ut i tid, i flere år framover. Alle er nå enige om å endre finansieringsmodellen, så det er et arbeid som burde kunne skyte skikkelig fart. Derfor lurer jeg på om statsråden kan forsikre Helse-Norge om at de vedtakene vi fatter i dag, vil bli prioritert og levert på, på raskest mulig måte.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. feb 202615:02· Innlegg

  Innstilling frå helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan om en ny finansieringsmodell for sykehus (Innst. 102 S (2025–2026), jf. Dokument 8:5 S (2025–2026))

  Jeg har kjent det på kroppen, i hodet og i beina hvordan det er å jobbe lange vakter på et sykehus med alt for få kollegaer på jobb – når sykehusøkonomien gjør at bemanningen er skåret til beinet, når alt for mange blir syke fordi de er så slitne, og når man ikke klarer å skaffe nok folk til å dekke vaktene. For alle dem som i dag jobber på nedbemannede og underfinansierte sykehus er vedtaket vi fatter i dag, enormt viktig. Det er starten på en ny sykehuspolitikk. Det er et nytt flertall i Stortinget, og det betyr ny politikk. For helsevesenet er det godt nytt. Det er fortsatt et stykke fram, men regjeringen og Høyre kan være sikre på at dette flertallet skal fortsette å holde presset oppe i årene som kommer, slik at vi når målstreken. For dette er ikke bare fine ord; det er en klar marsjordre. Dette er en god dag for helsepolitikken og folk, for nå starter endelig arbeidet med å ta tilbake kontrollen med helseforetakene. SV er stolt av å ha forpliktet regjeringen til å legge fram alternative forslag og være så tydelig på at store sykehusinvesteringer ikke lenger skal gå utover drift. Den store frustrasjonen i Sykehus-Norge er nettopp koblingen mellom drift og investeringer. Når man har gjort store investeringer, gjør dagens finansieringsmodell at sykehusene må kutte i driften for å klare å finansiere dem. Det går utover de ansatte, og det går utover pasientene. Stadig ser vi eksempler på folk som mister sitt lokale sykehustilbud – ikke fordi det ikke er faglig godt nok, men rett og slett fordi helseforetaket må spare penger. Denne utarmingen av Sykehus-Norge og beredskapen i distriktene våre kan vi ikke fortsette med. SV har lenge ment at helseforetaksmodellen og dagens finansieringsmodell for sykehusene har gått ut på dato og må endres. Det arbeidet skal starte nå. Selv om vi i dag er uenige om hvilket forslag som er best, er et samlet storting nå enig i at finansieringsmodellen for sykehus må endres, og at Stortinget må ta mer styring over investeringsbeslutningene for nye sykehusbygg. Vi mener forslaget fra Arbeiderpartiet som SV og Rødt har vært med på å styrke og gjøre bedre, er det som klarest sikrer en modell hvor investeringer i nye sykehus ikke skal gå utover driften av sykehusene våre. Det løse forslaget fra FrP er også et godt forslag, men vi mener dette er bedre. SV varsler derfor at vi går ut av flertallsforslagene i den opprinnelige innstillingen. Vi støtter de løse forslagene nr. 5 og 6 fra Arbeiderpartiet, og vi går ut av det løse forslaget nr. 4, men varsler at vi sekundært vil stemme for det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 146 innlegg

• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Fravær
• Innstillingens tilråding

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R.

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Fravær
• Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 22 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 20 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær

• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen om bedre rammebetingelser for Nye Veier AS

  2026-05-21 12:22:15.867 · Stemte MOT · partiet FOR

  Mot
• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby og Abid Raja om en nasjonal strategi for trafikksikker, bærekraftig og verdiskapende vinterturisme

  2026-05-12 13:18:56.513 · Stemte MOT · partiet FOR

  Mot

• RepresentantforslagDokument 8:317 S (2025–2026)

  Representantforslag om digital suverenitet og nasjonal kontroll over digital helseinfrastruktur

  Fremmet av Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV), Ingrid Fiskaa (SV), Kathy Lie (SV), Marthe Hammer (SV)

  Mottatt

  • SV

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:300 S (2025–2026)

  Representantforslag om likebehandling av husholdningsforbruk i kommunale boliger i ordningene for Norgespris og strømstøtte

  Fremmet av Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV), Andreas Sjalg Unneland (SV), Kathy Lie (SV), Lars Haltbrekken (SV) +2 til

  Til behandling

  • SV

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:298 S (2025-2026)

  Representantforslag om innføring av makspris på egenandeler knyttet til praktisk bistand

  Fremmet av Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV), Kathy Lie (SV), Mirell Høyer-Berntsen (SV)

  Til behandling

  • SV

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagJustiskomiteenDokument 8:292 S (2025-2026)

  Representantforslag om tiltak mot kjønnslemlestelse

  Fremmet av Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV), Kathy Lie (SV), Marian Hussein (SV), Mirell Høyer-Berntsen (SV)

  Til behandling

  • SV

  Stortinget.no →
• GrunnlovsforslagKontroll- og konstitusjonskomiteenDokument 12:5 (2023-2024)

  Grunnlovsforslag om ny § 107 (om fri vitenskapelig forskning)

  Fremmet av Grete Wold (SV), Kathy Lie (SV)

  Til behandling

  • SV

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:75 S (2025-2026), Innst. 166 S (2025-2026)

  Representantforslag om mer forutsigbare og langsiktige tilskuddsordninger for frivillige og ideelle organisasjoner i helsefeltet

  Fremmet av Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV), Ingrid Fiskaa (SV), Kathy Lie (SV), Sunniva Holmås Eidsvoll (SV)

  Ferdigbehandlet

  • SV

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:74 S (2025-2026), Innst. 171 S (2025-2026)

  Representantforslag om et bedre tilbud innen psykisk helsevern

  Fremmet av Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV), Kathy Lie (SV), Marian Hussein (SV)

  Ferdigbehandlet

  • SV

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagArbeids- og sosialkomiteenDokument 8:125 S (2025-2026), Innst. 212 S (2025-2026)

  Representantforslag om å kutte sykefravær, ikke sykelønn

  Fremmet av Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV), Ingrid Fiskaa (SV), Kathy Lie (SV), Kirsti Bergstø (SV) +3 til

  Ferdigbehandlet

  • SV

  Stortinget.no →

• Korleis vil helseministeren sikre at sjukehuset i Volda består som eit fullverdig sjukehus, når styret i føretaket no går i gang med å utgreie kutt og nedlegging av akutt- og traumefunksjonen ved sjukehuset?

  skriftlig

  18. jun 2026

• Hva er helseministerens tidsplan for å få på plass organisatoriske løsninger og finansiering av rusmiddelanalysetjeneste?

  skriftlig

  8. jun 2026

• Det pågår i dag flere parallelle reform- og utredningsprosesser som berører mange av de samme utfordringene i kommune- og helsefeltet. Hvordan vil helse- og omsorgsministeren sikre at oppfølgingen av disse utredningene og reformprosessene ses i sammenheng, slik at tiltak og prioriteringer blir helhetlige, gjensidig forsterkende og bidrar til en tydelig retning for utviklingen av framtidens velferdskommuner?

  skriftlig

  4. jun 2026

• Mener helseministeren at det er tilstrekkelig saksbehandlingskapasitet og tilfredsstillende saksbehandlingstid for å få norsk autorisasjon for leger med utdanning fra utenfor EØS-området?

  skriftlig

  4. jun 2026

• Hva mener helseministeren om beslutningen om å legge ned ultralydutdanningen for jordmødre ved NTNU?

  skriftlig

  15. mai 2026

• Nå er det snart 1. mai, og vi skal ut i gatene og feire dagen, men også markere de kampene som fortsatt gjenstår. Halvparten av dem som fortsatt kjemper for et rettferdig og godt arbeidsliv, er kvinner. Mange står i krevende arbeid i vår felles helsetjeneste, men dessverre er det mange som ikke klarer å bli et helt yrkesliv. Sykefraværet er høyt, og altfor mange ender med uføretrygd lenge før pensjonsalder. I det siste har debatten om kvinnearbeidshelse blitt løftet, nå senest i en artikkel i Aftenposten, hvor man undrer seg over hvorfor man ikke snakker mer om helsen til de kvinnene som jobber nettopp i helsevesenet. Takket være SV ble det satt ned et kvinnehelseutvalg, som leverte sin NOU for ganske nøyaktig et år siden. Der slår man bl.a. fast at kvinners fravær og frafall fra arbeidslivet koster samfunnet om lag 59 mrd. kr årlig. Det er kanskje noe å ta innover seg når vi har en debatt om hva vi skal og ikke skal bruke penger på. Utvalget foreslår flere tiltak, og nå er mange utålmodige etter handling. Hvordan vil statsråden følge opp utvalgets anbefalinger, og hvilke tiltak er satt i gang så langt?

  sporretime

  22. apr 2026

• Til tross for at statsbudsjettet omtaler pilotering av medikamentell abort utenfor sykehus, og strategi for seksuell helse blant annet fastslår at abort utenfor sykehus skal prioriteres, har Helsedirektoratet nå stanset støtten til Sex og samfunns aborttilbud, som i dag er det eneste aborttilbudet utenfor sykehus. Hvordan vil statsråden sikre at formuleringene i det vedtatte statsbudsjettet og strategi for seksuell helse blir fulgt og hva vil han si til de som nå mister et unikt tilbud hos Sex og Samfunn?

  skriftlig

  15. apr 2026

• 17.03.2026 vedtok et enstemmig storting at ALS syke som søker om å ta i bruk den nye medisinen ILB som er under utprøving, skal få en individuell faglig behandling av sin søknad om få godkjenningsfritak for å kunne bruke medisinen. Flere pasienter fikk avslag fra DMP før dette vedtaket, men søkte på nytt etter stortingsvedtaket. De opplever nå avslag med samme begrunnelse, og opplever ikke at DMP følger Stortingets vedtak. Hva vil helseministeren foreta seg for at forvaltningen skal følge opp Stortingets vedtak?

  skriftlig

  7. apr 2026

• Hvordan vil statsråden sikre at kommuner ikke stiller så omfattende og detaljerte boligkrav for å gi tjenester at det i praksis hindrer barn med funksjonsnedsettelser å bo hjemme med familien sin, og hva vil statsråden gjøre for å sikre at også barn som trenger hjelp får bo sammen med egen familie?

  skriftlig

  5. mar 2026

• Fedme er et helseproblem som rammer svært mange, som har ulike årsaker og som kan ha store konsekvenser. Mange har vært gjennom svært mange forsøk med både slankekurer og fedmeoperasjoner, uten at det er nok. For noen er slankesprøyter eneste utvei, og en viktig metode for å bli friske. Dyre sprøyter gjør imidlertid at medisinen kun er tilgjengelig for de som har råd til det. Vil statsråden vurdere å gjøre slankesprøyter mer tilgjengelig for de som har medisinsk behov for den?

  skriftlig

  25. feb 2026