Videoopptak
Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.
Lås opp opptak →Innlegg · 3. jun 2026

SakInnstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i apotekloven, legemiddelloven og lov om medisinsk utstyr (gjennomføring av forordning (EU) 2022/123, (EU) 2022/2370 og (EU) 2022/2371 om styrket samarbeid ved alvorlige grensekryssende helsetrusler i Europa og forordning (EU) 2024/1860) (Innst. 347 L (2025–2026), jf. Prop. 77 LS (2025–2026))
Innlegget
Fremskrittspartiet har vurdert forslaget om innlemmelse av disse forordningene i EØS-avtalen og norsk lovgivning. Innlemmelsen av disse forordningene vil gi Det europeiske legemiddelbyrået, EMA, adgang til å innhente opplysninger fra norske aktører innenfor legemidler og medisinsk utstyr. Samtidig er det viktig å være presis på hva dette faktisk betyr. For det første er det snakk om begrensede opplysninger. For det andre gjelder dette kun i helt spesielle situasjoner, nemlig ved folkehelsekriser eller større hendelser. Dette er ikke en generell adgang til å hente inn data i det daglige, men en beredskapsmekanisme som skal bidra til bedre håndtering når det virkelig gjelder. Fremskrittspartiet vil også understreke at denne saken skiller seg tydelig fra andre saker Stortinget har behandlet, bl.a. prosedyreforordningen. Her er det ikke snakk om myndighet til å ilegge tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr. Det gjør det inngripende tiltaket mindre omfattende. Samlet sett framstår dette derfor som et relativt avgrenset tiltak, både med tanke på hvilke aktører som omfattes, hvilke opplysninger som skal gis og når plikten faktisk utløses. Samtidig er Fremskrittspartiet opptatt av det større bildet. Selv om denne saken isolert sett er lite inngripende, kan summen av mange slike saker over tid bli betydelig. Gradvis overføring av myndighet til EU- og EØS-organer er en utvikling vi må være oss bevisst. Det er et ansvar Fremskrittspartiet tar på alvor. Det betyr ikke at vi skal si nei til samarbeid. Tvert imot: På legemiddelområdet og innenfor helseberedskap er internasjonalt samarbeid både nødvendig og riktig. Pandemier og forsyningskriser stopper ikke ved landegrenser, og vi er tjent med å samarbeide om informasjon og koordinere tiltak. Men – og dette er viktig – internasjonalt samarbeid kan aldri erstatte behovet for nasjonal beredskap. Vi må styrke vår egen evne til å håndtere kriser. Det handler om å bygge opp norsk produksjon av legemidler, og det handler om å sikre større nasjonal kapasitet innenfor medisinsk utstyr. Erfaringene de siste årene har vist oss hvor sårbare globale forsyningskjeder kan være. Derfor må vi klare to ting samtidig, bidra til internasjonalt samarbeid og samtidig bygge en sterkere nasjonal beredskap. Det er denne balansen som må ligge til grunn for vurderingene våre framover.
Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat