OverStortinget

Det er med stor glede at Stortinget i dag behandler endringer i pasient- og brukerrettighetsloven for å tydeliggjøre retten til å ha med andre personer når det blir gitt helse- og omsorgstjenester – en viktig rett som skal bidra til å gjøre vår felles helsetjeneste enda tryggere for dem som mottar helsehjelp. Jeg er stolt over at det er en Arbeiderparti-regjering som foreslår en styrking av pasientrettighetene, og som legger fram en lovfesting av retten til å ha med seg en person, enten på sykehus eller når du får helsetjenester i kommunen. Regelverket har vært for utydelig, og det retter vi nå opp i. Det viser også historien til Sofie Frøysaa, som i fjor ble mamma for første gang. Historien rørte mange, også meg. I Aftenposten fortalte hun om opplevelsen av å bli overlatt til seg selv da hun skulle føde, vel å merke med dyktige fagpersoner rundt seg, men uten mannen ved sin side. Fødesituasjonen ble mer utrygg da hun og mannen opplevde at de ikke kunne være sammen i et av de fineste, men også mest sårbare, øyeblikkene i livet. Sofie Frøysaa utfordret helseministeren, som nå har tatt ansvaret. Frøysaas historie er en av mange som vi politikere har et ansvar for, og fordi hun, med mange, har delt ærlig, endrer vi nå loven. Målet er at vår felles helsetjeneste skal bli tryggere, at pasienter skal få bedre medvirkning, og at rettssikkerheten skal styrkes, fordi uklarheter ryddes opp i. På samme måte som vi nå forsterker norske pasientrettigheter, tydeliggjør vi for helsepersonell hvordan reglene skal følges. Jeg har forståelse for at det har vært uoversiktlig i krevende arbeidssituasjoner med lange vakter, stort press og et enormt ansvar for folks helsehjelp. At vi nå rydder opp i loven, tar bort all tvil. Du får ha med deg en støtteperson, som mannen din eller kona di, også på fødestuen. Helsepersonell får en plikt å opplyse om rettigheten og skal også legge til rette for at det er mulig å gjennomføre. La det være sagt: Det er nødvendig å ha en unntaksbestemmelse som kan brukes dersom f.eks. smittevern gjør det farlig for både pasienten og den som følger. Pandemien viste oss mange eksempler på det, og derfor er det viktig at vi sikrer slike unntaksbestemmelser, for først og fremst må pasientsikkerheten ivaretas. Unntaket skal bygge på konkrete forsvarlighetsvurderinger og ikke på rutiner eller generell praksis. På den måten sikrer vi loven, både pasientenes rettigheter, men også fagfolkenes behov for å kunne sette faget først. Jeg er glad for samarbeidet i komiteen, som avgir en enstemmig innstilling, og den støtter Arbeiderparti-regjeringens forslag. Nå endrer vi loven og styrker pasientrettighetene, en endring som er viktig for mange.