OverStortinget

I dag handler ikke denne debatten først og fremst om våpen. Den handler om tillit. For første gang i vår historie skal Stortinget lovfeste at bevæpnet politi skal være normalen i vårt land. Det er ikke en teknisk endring. Det er et enormt veivalg. For når staten velger hva som skal være normalt, forteller den samtidig hvilke verdier som skal bære samfunnet. Gjennom generasjoner har norsk politi vært kjent for noe mange land misunner oss: høy tillit, lav avstand mellom politi og befolkning og en autoritet som ikke først og fremst har kommet fra våpenbeltet, men fra folkets tillit. Derfor er dagens debatt større enn spørsmålet om skytevåpen. Den handler om forholdet mellom oss, staten, og borgerne. Den handler om hvilket samfunn vi ønsker å gi videre til neste generasjon. Tilhengerne av forslaget argumenterer som om alternativet er et ubevæpnet og sårbart politi. Det er helt feil. Norsk politi har allerede hatt tilgang til våpen. Politiet har kunnet bevæpne seg når situasjonen krever det. Politiet har kunnet håndtere alvorlige trusler og ekstraordinære hendelser. Det som endres i dag, er ikke politiets evne til å beskytte befolkningen. Det som endres i dag, er hva som skal være normalen, og når man gjør unntaket til hovedregelen, må spørsmålet stilles. Hva er det ved dagens ordning som ikke fungerer? Når komiteens leder uttaler at han egentlig ikke ønsker en slik bevæpning, men sier det trengs på grunn av innvandring, da får jeg frysninger, for det vitner om et samfunn som har sviktet i det forebyggende arbeidet, og folkevalgte som velger å legge skylden på innvandring framfor grov kriminalitet og et trusselbilde som har utviklet seg. Vår styrke har vært at vi har hatt høy tillit, sterke fellesskap og institusjoner som har hatt folkets respekt. Jeg frykter at flertallet i dag undervurderer verdien av nettopp dette, for våpen kan være nødvendig, men tillit er uerstattelig. SV vil støtte MDGs forslag, men vi vil stemme sterkt imot innstillingen.