OverStortinget

Vi husker det alle sammen – nyhetene om mennesker som døde isolert fra familien, og som ikke kunne ta farvel med sine nærmeste. Det gikk grøss nedover ryggen på oss alle, tror jeg. Vi hørte også om mødre som måtte føde alene, og hvor partneren ikke fikk høre skrikene fra sitt nyfødte barn. Disse historiene fikk stor oppmerksomhet på den tiden, med god grunn. Dette var ikke første og siste gang folk har møtt helsevesenet alene når de har hatt behov for støtte fra noen de kjenner. Sofie Frøysaa ble en talsperson for dette senere, og jeg er glad for at hun ville fortelle, og jeg vil takke henne for det. Jeg vil også takke helseministeren, som tok utfordringen hennes, og for at vi nå behandler forslag som faktisk fører til en forbedring. Folk som har behov for helsetjenester, befinner seg ofte en sårbar situasjon. Sykdom eller emosjonell påvirkning kan gjøre møter med helsepersonell krevende, ikke fordi helsepersonell skaper disse situasjonene, men fordi man er i en sårbar situasjon i utgangspunktet. Det er derfor av stor betydning for mange å kunne ha med seg en støtteperson i en slik situasjon. Det handler også om at man, i noen tilfeller, kan få mye og komplisert informasjon om bl.a. vanskelige valg og medisinske råd. Det kan også være krevende å ta inn over seg alt hvis man allerede er i en sårbar situasjon. Å ha med seg noen som kan hjelpe deg, og noen som du stoler på, kan bidra til trygghet og gi bedre oppfølging. Endringene i pasient- og brukerrettighetsloven som skal vedtas i denne saken, styrker pasientenes trygghet, medvirkning og rettssikkerhet i møte med helsetjenestene. Loven vil nå presisere retten til å ha med seg en støtteperson, både ved livets start og ved livets slutt – det skulle bare mangle. Det jeg imidlertid synes er viktigst med denne saken, i tillegg til selve endringen, er at det skal være mulig for folk å bli hørt og å skape endring. Det har en egenverdi. Derfor synes jeg denne saken er dobbelt bra – både på grunn av den endringen den skaper, og på grunn av at folk blir hørt.