OverStortinget

Jeg starter gjerne med å skryte av mange som fortjener ros. Statens pensjonsfond, og forvaltningen av fondet, er et imponerende byggverk som mange har æren for: politikere, embetsverk og ansatte i Folketrygdfondet, Norges Bank og NBIM. Flere generasjoner av politikere har valgt i stor grad å holde hendene av rattet, og de har gjort langsiktige valg som står seg veldig godt, basert på faglige og veloverveide råd. Venstre støtter de overordnede valgene. Vi mener handlingsregelen har fungert, vi mener bred diversifisering er klokt, og vi mener armlengdes avstand mellom politikerne og enkeltinvesteringene er en grunnstein vi i utgangspunktet ikke bør rokke ved. Samtidig lever vi ikke i 1996 lenger. Fondet finansierer nå 27 pst. av statsbudsjettet. Det er nesten tre av ti kroner på hver eneste utgiftspost. Fondets investeringer er spredt over hele verden, inkludert markeder som befinner seg i folkerettsstridig konflikt og under autoritære styrer, og i selskaper der fondets egne etiske prinsipper ikke etterleves. Mens verden har endret seg markant, har det etiske rammeverket ligget brakk, formelt sett satt på pause siden stortingsvedtaket 4. november i fjor. Det er det siste som gjør oss i Venstre urolig. Etikkrådet kan ikke lenger tilrå utelukkelser. Begrunnelsene for de uttrekkene som er gjort, holdes hemmelige. Det er blitt et etisk vakuum akkurat i den perioden verden trenger at store institusjonelle investorer oppfører seg ansvarlig. Venstre mener dette er kritikkverdig og kritisk. Venstre mener derfor at nye etiske retningslinjer må bringes i samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser, OECDs retningslinjer og FNs prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. Dette vil ikke være en politisering av fondet – heller det motsatte. Det er å si at fondet skal forvaltes etter de verdier Norge faktisk har forpliktet seg til. Jeg merker meg at flertallet i finanskomiteen – Arbeiderpartiet, FrP, Høyre og Senterpartiet – fastholder at fondet ikke skal brukes som virkemiddel for å oppnå andre politiske mål enn finansiell avkastning. Dette er en prinsipielt ryddig posisjon, hadde den bare vært konsistent, men det er den ikke – ikke nå og ikke tidligere. Så lenge vi har etiske retningslinjer, så lenge vi har geografiske begrensninger, og så lenge vi har hyppige diskusjoner i Stortinget om det etiske regelverket og fondets investeringsunivers, er fondet ikke helt upolitisk. Vi kan like det eller ikke, men det er slik det er. Da Russland invaderte Ukraina i 2022, trakk regjeringen oljefondet ut av Russland. Det var ikke Etikkrådet som rådet Norges Bank om det. Finansdepartementet instruerte Norges Bank. Det var en riktig beslutning, og Venstre støttet den, men det var et politisk vedtak. Spørsmålet er ikke om fondet er politisk, men når og etter hvilke kriterier. Venstre registrerer at flertallet ikke ønsker å trekke de logiske konsekvensene av den praksisen de selv har etablert. Vi hadde ønsket oss mer konsistens. Til slutt noen ord om Venstres forslag som vi står alene om: Vi foreslår at Statens fond i Tromsø kan gis adgang til å avsette en begrenset andel av kapitalen til investeringer i digitale aktiva – ikke som avkastningsstrategi, men for kompetanseoppbygging. Europeiske institusjoner gjør dette allerede. Den tsjekkiske sentralbanken opprettet en slik portefølje i 2025. Luxembourg har gjort tilsvarende. Digitale aktiva og den underliggende teknologien vil påvirke finansiell infrastruktur, betalingssystemer og regulering i mange år framover. Det er bedre at norsk offentlig forvaltning forstår disse markedene fra innsiden enn at vi møter dem mindre forberedt. Statens pensjonsfond utland er også eksponert mot bitcoin og andre kryptoeiendeler, og det er økende. Derfor har Venstre foreslått at Norges Bank skal rapportere jevnlig og på egnet vis om SPUs indirekte eksponering mot bitcoin og andre kryptoeiendeler, herunder gjennom investeringer i selskaper som holder slike eiendeler på sine balanser. Det er et forslag som har fått støtte av SV og MDG. Det handler om å bygge kompetanse der utviklingen går. Det er liberalt, det er klokt, og det er ikke særlig kontroversielt sammenlignet med det meste av det vi har diskutert i dag. Til slutt tar jeg opp det forslaget Venstre har alene i innstillingen.