OverStortinget

På vegne av saksordfører vil jeg takke komiteen for samarbeidet i saken. Forslaget vi behandler, er fremmet av representanter fra Senterpartiet, og det omhandler en rekke tiltak for å øke etterspørselen etter norsk mat i offentlig sektor, på norsk sokkel og i serveringsbransjen. Stortinget vedtok i februar 2026 endringer i anskaffelsesloven som utvider handlingsrommet for å kjøpe norskprodusert mat og drikke, og deler av endringene trer i kraft 1. juli 2026. Komiteen merker seg at statsråden i sin uttalelse til komiteen stiller seg positiv til økt bruk av norsk mat i offentlige anskaffelser, og at forsvarsministeren vil be Forsvaret undersøke status for dagens andel norskprodusert mat og vurdere grunnlaget for å øke denne. Det er potensial for å øke andelen norsk mat og drikke som blir kjøpt inn gjennom offentlige anskaffelser. Noe av bakgrunnen for å forbedre og forenkle lov om offentlig anskaffelser var å gjøre det enklere for offentlige innkjøpere å handle lokalt. Så vil jeg i mitt videre innlegg redegjøre for FrPs syn i saken, og jeg forutsetter at de andre partiene redegjør for sine standpunkt. Fremskrittspartiet deler bekymringen for norsk matberedskap, men mener Senterpartiets forslag ikke treffer de viktigste utfordringene. Kvoter og merkeordninger er ikke godt nok svar på reell sårbarhet i forsyningskjedene for mat. Fremskrittspartiet støtter også intensjonen om å øke andelen norsk mat som kjøpes inn av aktører på norsk sokkel. Til tross for at det offentlige har eierandeler i enkelte av selskapene på sokkelen, er de ikke omfattet av lov om offentlige anskaffelser ettersom det er private selskaper. Matberedskap og forsyningssikkerhet er helt sentralt i beredskapsarbeidet, og det er dermed viktig at det offentlige gjennom sin innkjøpsmakt bidrar til at vi har matproduksjon i hele landet. Når det nye lovverket trer i kraft 1. juli, vil rommet for å kjøpe inn av lokale leverandører være større, ettersom beredskap er et samfunnshensyn som kan vektlegges der det er relevant, og innkjøperens adgang til å gjøre direkteanskaffelser har økt. Sterkere fokus på handlingsrommet i loven og politisk oppmerksom rundt viktigheten av norsk mat i en beredskapssammenheng kan bidra positivt. Virkemidlene må være treffsikre og et viktig virkemiddel er å utnytte handlingsrommet i den nye anskaffelsesloven aktivt og sikre at forsvaret inngår langsiktige avtaler med lokale produsenter. Staten burde prioritert å sikre fysiske beredskapslagre etter modell fra Finland, som FrP har trukket fram som forbilledlig. En desentralisert lagringsstruktur for såkorn, matkorn og dagligvarer ville gitt et mye mer robust beredskap enn prosentkrav til innkjøp og store sentraliserte lager.