OverStortinget

Det er viktig å løfte alle saker som har med vår nasjonale beredskap å gjøre. Senterpartiet skal ha ære for at de løfter viktige saker, men sett fra vår side er ikke forslagene godt nok gjennomarbeidet til at vi kan støtte dem, dessverre. I denne saken foreslår Senterpartiet gode intensjoner som vil føre til økt byråkrati og flere statlige ansatte. Det trenger vi ikke. Ressursene gjør seg bedre i andre deler av vår nasjonale beredskap. Høyre deler bekymringen for norsk matberedskap, men mener Senterpartiets forslag ikke treffer de viktigste utfordringene. Kvoter og merkeordninger er ikke et godt nok svar på reell sårbarhet i forsyningskjedene for mat. Høyre støtter derfor ikke forslagene slik de er fremlagt. Det er mange gode intensjoner bak representantforslaget fra Senterpartiet, men det går dessverre ikke an å sette et absolutt mål om at minst 80 pst. av maten som kjøpes inn til Forsvaret, skal være norskprodusert. Det er veldig bra dersom Forsvaret kjøper inn mat lokalt, men det finnes ikke systemer for å måle andelen norsk mat i Forsvaret. Forslaget fra Senterpartiet er dermed byråkratiserende, og vel så ille er det at forslaget vil flytte penger Forsvaret disponerer, bort fra operative og over til administrative stillinger. Det er veldig positivt dersom øvrig offentlig forvaltning er mer bevisste på å kjøpe inn en større andel norskprodusert mat, men det lar seg ikke gjøre å kvantifisere krav uten at det krever flere offentlige stillinger som bare har som oppgave å følge med på hvor maten er produsert. Stortinget behandlet nylig lov om offentlige anskaffelser. Lovendringene gjør det enklere for offentlige innkjøpere å handle lokalt. Som følge av dette har komiteen gått sammen om et fellesforslag som vi mener ivaretar begge forslagene fra Senterpartiet. På norsk sokkel er det private virksomheter. Det er vel og bra at de, på lik linje med alle norske bedrifter, oppfordres til å kjøpe mer norskprodusert mat, men staten skal ikke involvere seg i avtaler som inngås av private selskaper, slik forslagsstillerne legger opp til. En merkeordning som viser hvilken gård maten er produsert på, høres veldig fint ut. Det er mange gårder som driver med merkevarebygging. Det er et kvalitetstegn som viser stolthet over egne produkter, men å pålegge lokal merking er byråkratiserende. Det er bonden og kunden som ender opp med å ta regninga gjennom dyrere mat. Det viktigste må være at mat produsert i Norge merkes med at den er produsert i Norge.