OverStortinget

I anledning at vi har en president fra Nordland her oppe, vil jeg kanskje begynne med Halvdan Sivertsen, som i en av sine viser har en setning med ordene "og meninga forsvinn i det vi gjør." Det er nettopp sånn dette forslaget er: Det gir ingen mening. Hvor tar dette forslaget oss hen, egentlig? Vi vet at normpris er den metoden vi må legge til grunn når vi skal ha en grunnrenteskatt. Dette er etablert. Dette er kjent. Hvis dette systemet har vist seg å være svært urettferdig, er det faktisk fullt mulig å skru på det. Det er mulig å justere dette sånn at det blir riktig. Det som har skjedd her, er at de helintegrerte selskapene har skatteplanlagt sånn at de nesten ikke bidrar, mens det finnes andre i næringen som er nødt til å bidra mer. Det er det som er problemet. Det er jo ikke tilfeldig at sånne typer forslag kommer i denne sal nå. Vi er i en tid i vårt eget demokrati der vi ser at de aller rikeste folkene og de aller rikeste næringsutøverne investerer stadig mer av sin kapital i politiske partier som tjener deres interesser i denne sal, i stedet for å ta et helhetlig samfunnsansvar. Det er det som er situasjonen her nå. Det er jo ingen som ser utgangen av hva dette forslaget skal kunne føre til. Den amerikanske filosofen John Dewey sa i 1931, under den store depresjonen i USA, at politikk nå bare er skyggen som «big business» kaster over vårt samfunn. La oss tenke litt på det. Vi har sett hvordan valgkampen som førte til sammensetningen av dette stortinget, ble ført, med de enorme milliongavene – mange av dem anonyme – til partier som kunne vise seg nyttige for de samme folkene når Stortinget skulle settes. Det er rett og slett bare beklagelig at vi har kommet dit nå at vi ikke ser hvor dette forslaget ender til slutt. Normprisrådet har fungert. Det har vært under angrep, faktisk fra før de tiltrådte, og nå ser det ut til at det er flertall for å legge det ned. Det synes jeg er beklagelig. Jeg vil avslutningsvis si at både Finansdepartementets og skatteetatens oppfølging av denne skatten i praksisfeltet står til stryk. Det er derfor vi har denne situasjonen, og derfor har denne ordningen også vært så sårbar at den faller nå.