Videoopptak
Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.
Lås opp opptak →Innlegg · 4. jun 2026

SakInnstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i privatskolelova (vilkår for godkjenning av skoler på grunnlag av livssyn) (Innst. 372 L (2025–2026), jf. Prop. 42 L (2025–2026))
Innlegget
Det er ingen tvil om at den offentlige skolen er bærebjelken i utdanningssamfunnet vårt. Likevel er det også en viktig forutsetning for at alle elever skal få en god opplæring, at vi har et mangfold av tilbud. Dette mangfoldet kan være innenfor den offentlige skolen, men det kan også være i form av private tilbud. Dette har vi hatt i Norge over veldig lang tid. Det vi ser, er at det store flertallet av elever fortsatt velger den offentlige skolen, og så er det en liten økning i elever som velger private tilbud. Jeg må si at det korstoget som denne regjeringen fører mot mangfoldet i norsk skole, synes jeg er ganske oppsiktsvekkende – ikke bare når det gjelder private tilbud, men også offentlige tilbud. Denne stortingssalen har måttet presse regjeringen til f.eks. å ikke legge ned IB-tilbud ved Manglerud skole, og vi ser gang på gang ulike utspill som truer mangfoldet, både innenfor den offentlige skolen og når det gjelder private skoler. Nå er det altså kampen mot humanistskolene som står på regjeringens agenda. Jeg må si at den er veldig pussig. Regjeringen har kommet med veldig mange merkelige krav om at alt fra ledere og ansatte må bekjenne sin tro, til at de som skal gå på disse skolene, må bekjenne at de tilhører ulike livssyn. Dette vil etablere en helt ny praksis i norsk skole. Over mange, mange år har vi hatt kristne skoler og katolske skoler, og vi har aldri spurt elevene hvorfor de går på den skolen, og vi har heller aldri spurt de ansatte hvorfor de jobber på den skolen. Det er ikke sånn at en som går på Steinerskolen, må bekjenne seg til det antroposofiske livssynsgrunnlaget. Det heller ikke sånn at en som går på en katolsk skole, må være katolikk. Dette er innenfor foreldre og elevers valgfrihet. Det har også vært lang tradisjon for at skoler med f.eks. et kristent livssyn også har markert seg på ulike profilområder. En av de mest populære kristne skolene i Trondheim er f.eks. KVT. De fleste jeg kjenner som har gått på den skolen, har gjort det på grunn av toppidrettstilbudet innen fotball, ikke fordi det er en kristen skole. Det mener jeg er helt greit. Dette mener jeg er innenfor den valgfriheten som både elever og foreldre skal kunne ha, og dette er ingen trussel mot fellesskolen. Det oppsiktsvekkende nå er at man går løs på humanistiske skoler. Hvis jeg har riktige tall, finnes det i dag ni humanistiske skoler av de ca. 130 skolene som er basert på religiøst grunnlag. Når man ser på størrelsen på Human-Etisk Forbund, som er det klart største utenfor statskirken sammenlignet med kristne samfunn, er det helt åpenbart at det er et grunnlag for flere enn ni humanistiske skoler i Norge. Det er ingenting spesielt oppsiktsvekkende i at flere sånne skoler søkes etablert, og la oss da ikke etablere en helt ny praksis der vi spør hvorfor elevene går på den skolen. La oss heller bedre tilbudet i de offentlige skolene, slik at elever ikke trenger å velge dem bort.
Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat