Videoopptak

Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.

Lås opp opptak →

Innlegg · 4. jun 2026

Guri Melby
Guri Melby
Venstre·Oslo

SakInnstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i privatskolelova (vilkår for godkjenning av skoler på grunnlag av livssyn) (Innst. 372 L (2025–2026), jf. Prop. 42 L (2025–2026))

Innlegget

Siden jeg ikke fikk muligheten til å ta replikk, vil jeg utfordre statsråden gjennom et innlegg i stedet, om den påstanden som statsråden kommer med: at skoler som søker om å bli privatskole på grunnlag av humanistisk livssyn, bruker det som et slags smutthull og at de egentlig har tenkt å gjøre noe annet. Jeg har lyst til å utfordre statsråden på hva slags dokumentasjon statsråden har for at det faktisk er sånn. Hvis man ser på hvor mange livssynshumanistiske skoler vi har, sammenlignet med f.eks. antall medlemmer i Human-Etisk Forbund, er det helt åpenbart at det finnes en etterspørsel, og at det finnes et behov. Spørsmålet mitt er altså: Hva slags dokumentasjon har statsråden på at dette brukes som et smutthull? Det andre er at jeg oppfatter at regjeringen nå egentlig etablerer en ny praksis med at elever som går på en skole som har et religiøst eller livssynsmessig grunnlag, må bekjenne seg til det, enten eksplisitt eller implisitt. Da regjeringen la ut lovforslaget, sa de at grunnen til at man ønsker å stille kravet om tilknytning, er at poenget med at privatskoleloven skal ha denne muligheten for livssynsskoler, er at foreldre og barn skal kunne velge et skoletilbud der deres livssyn er en naturlig del av verdigrunnlaget til skolen. Praksis er, som flere har referert til i denne debatten, at vi har mange både kristne, katolske og andre skoler i dag som ikke stiller noe krav om at elevene må tilhøre deres livssyn. Jeg gikk inn og sjekket f.eks. KVT sine nettsider, og det står ganske eksplisitt der: Må du være kristen for å gå på denne skolen? Nei. Spørsmålet er: Vil regjeringen stramme inn praksisen overfor kristne skoler eller andre religiøse skoler, eller skal det være ulik praksis for humanistiske skoler og skoler som tilhører andre livssyn? Som jeg også nevnte i mitt innlegg: Vi har også kristne privatskoler som profilerer seg ikke bare på at de er kristne, men på andre deler av tilbudet, f.eks. at de har et toppidrettstilbud. Jeg mener det er helt fair, det er helt greit. Jeg mener for så vidt også at andre skulle fått lov til å opprette profilskoler på det grunnlaget. Spørsmålet er: Etablerer vi nå en innstramming også overfor eksisterende privatskoler som er basert på religion og livssyn, eller skal det være ulik praksis, slik at man har en strengere praksis for de humanistiske skolene? Det er i så fall noe jeg vil mene er ganske oppsiktsvekkende fra Arbeiderpartiet.

Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat