OverStortinget

Private velferdsprofitører får et stadig tettere grep om hverdagsvelferden. Oppvekstsektoren har de siste årene opplevd en eksplosjon i antall skoler, og det har konsekvenser. En skattekrone kan bare brukes én gang. Og for hver krone som går til private skoler, går det en krone mindre til fellesskolen. Når det private skolemarkedet øker, skjer det på bekostning av fellesskolen. I løpet av de siste ti årene har antallet elever i privatskoler gått fra 20 000 til 30 000. Det er en økning på 53 pst. For videregående er det en økning på 23 pst. For hver elev som går på privatskole, blir det en elev mindre i fellesskolen. Skolestrukturen for den offentlige skolen uthules, skole for skole, elev for elev. Skoler er ikke bare et sted for å lære, det er også en arbeidsplass for over 100 000 mennesker. Det er lærere, assistenter, rådgivere, miljøarbeidere, rektorer og så videre. Sånn er det både i det private og i offentlige skoler. Forskjellen er at alle offentlige skoler har tariffavtale, mens mange private ikke har det. Det skaper dårligere og mindre forutsigbare lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte i det private. Det er en grunn til at eierne ikke vil inngå tariffavtalen de ansatte krever. Det er fordi eierne forstår at det kommer til å koste mer penger, i bedre lønn, bedre velferdsordninger og bedre og mer ordnede forhold. Det er også verdt å nevne, nå som vi er i juni måned, at rektor ved Bergen kristne grunnskole selv mer enn ymtet frampå om at de ikke ønsket å inngå tariffavtale med Utdanningsforbundet, fordi forbundet støtter pride. Når skattebetalernes penger skal sluses ut til private utdanningsinstitusjoner, som Bergen kristne grunnskole, skal det være under ordnede forhold. Derfor er det lett å støtte de streikendes krav om tariffavtale. En av dem som streiket på sjette uke ved Bergen kristne grunnskole, sier til NRK: «Vi ønsker en god avtale som ligner det andre lærere rundt oss har. Det blir òg lettere å rekruttere nye lærere dersom det er gode ordninger». Da Magnus Carlsen spilte sjakk mot hele Norge, konkluderte han med at trekkene i og for seg ikke var så dårlige, men det var åpenbart at det manglet en plan. Sånn er det for velferden også. Det trengs en helhetlig og langsiktig plan som handler om noe annet enn profitt og meg og mitt. Det må handle om noe mer, noe større, og det er det fellesskolen er og skal være. Med det tar jeg opp Rødts forslag.