OverStortinget

Først vil jeg hilse til elever, rektor og aksjonsleder fra Lom som har tatt den lange veien – og den er ganske lang – fra Lom ned til Oslo. Man skal aldri underkjenne bønder fra Vågå, Lesja og Lom. Trygt og godt skolemiljø er avgjørende for trivsel og læring. Trygghet er grunnleggende for elever, men også viktig for å sikre gode arbeidsmiljøer for lærere og andre ansatte. Trygge læringsmiljøer bygges gjennom nok ansatte, med riktig kompetanse og med gode rammer, i både skole og SFO. Men for noen barn er klasserommet utrygt. Det kan føre til vold og truende atferd, som igjen skaper utrygge forhold for øvrige elever og lærere. Vi har lest utallige historier om dette i media. Også i arbeidet med denne proposisjonen framkommer det at departementet har fått tilbakemeldinger fra kommuner og fylkeskommuner om utfordringer knyttet til elever med omfattende historikk med vold og truende atferd. Rødt støtter forslaget om å dele opplysninger som er nødvendige for å forebygge oppførsel som i vesentlig grad går ut over skolemiljøet til medelever og arbeidsmiljøet til ansatte. Manglende informasjon ved skolebytte kan utgjøre en vesentlig risiko for eleven det gjelder, medelever og ansatte, men et sånt forslag er inngripende og kan oppleves ganske problematisk for eleven. Derfor er det viktig at lovendringen ikke fører til økt stigmatisering. Derfor er det også viktig at informasjonen ikke deles med flere ansatte enn nødvendig, og jeg vil minne om Barneombudets høringsinnspill. Det framhever at det kreves ekstra aktsomhet ved behandling av barns personvern, og at personvernhensyn må veie tungt ved utformingen av en regel. Utvidet adgang forutsetter at kommuner og fylkeskommuner har systemer som forsvarlig ivaretar sensitive opplysninger. Jeg vil også vise til Fagforbundet, som peker på at det må være en hovedregel at både elevene og de foresatte informeres og involveres, med mindre det er tungtveiende årsaker til at dette ikke skal gjøres. Vi har fortsatt en rekke utfordringer å ta tak i i Skole-Norge. Vi må sikre at elever i rurale strøk, eller bygda, som det kanskje heter, får den opplæringen og undervisningen de har rett på og behov for. Det sikrer vi best gjennom at praksis foregår i godkjent lærebedrift. Det er fortsatt for få læringsressurser på nynorsk. Derfor må framtidige tildelinger til opplæringsmateriell blir utformet på både nynorsk og bokmål. Rødt støtter derimot ikke – og her gjør vi et lite sprang, for dette er en rette-proposisjon – forslaget om å utvide unntaket fra kravet om selvstendig rettssubjekt for familiebarnehagen. Ordningen med selvstendig rettssubjekt er helt nødvendig for å kunne føre godt tilsyn med alle landets barnehager, og vi støtter ikke en uthuling av loven når det gjelder antall barn. Vi er klar over at flere ideelle barnehager har opplevd utfordringer med å tilpasse seg unntaket fra regelen om at barna i private barnehager skal være et selvstendig rettssubjekt. For at ideelle velferdsaktører skal beholde insentivene for å være ideelle, må regelverket være håndterbart og tilpasset de aktuelle barnehagene. Reglene for regnskapsføring i barnehagen skal sikre at pengene som er bevilget til barnehagen, skal bli i barnehagen. Derfor har vi foreslått at Stortinget, i dialog med ideelle barnehager, utreder hvordan lovverket kan tilpasses ytterligere for å tilrettelegge for ideell barnehagedrift, og at de kommer tilbake til Stortinget på en egnet måte. Jeg ønsker å ta opp det forslaget og andre Rødt er en del av. Jeg vil også gjøre det tydelig at Rødt er en del av det løse forslaget som ble levert inn i dag om førstegangsvitnemål for elevene ved Lom. Der har representanten fra Senterpartiet redegjort godt for innholdet.