OverStortinget

Denne saken handler i bunn og grunn om noe helt grunnleggende i norsk utdanningspolitikk: foreldres rett til å velge skole for sine barn og samfunnets vilje til å legge til rette for et mangfold av skoler. Privatskoleloven skal nettopp sikre dette mangfoldet. Den skal gjøre det mulig å etablere skoler med ulik pedagogisk profil og ulikt verdigrunnlag, også skole forankret i livssyn. Dette er viktig for mange familier, og det er viktig for et samfunn som ønsker mangfold. Derfor er det grunn til bekymring når regjeringen nå foreslår endringer som i realiteten gjør det vanskeligere å etablere friskoler. Dette skaper flere problemer. For det første svekker det forutsigbarheten for dem som ønsker å etablere skoler. Når kriteriene blir uklare og skjønnspregede, blir det vanskelig å vite hva som faktisk kreves for å få godkjenning. For det andre øker det risikoen for forskjellsbehandling. Når avgjørelser i større grad baseres på skjønn, kan like saker bli behandlet ulikt. For det tredje bidrar det til mer byråkrati, ikke mindre. KrF mener vi trenger et regelverk som er tydelig, objektivt og etterprøvbart. For KrF handler dette også om verdier. Vi mener at livssynsskoler har en naturlig plass i det norske samfunnet. De bidrar til mangfold, de gir foreldre reelle valgmuligheter, og de kan gi elever en trygg ramme med et tydelig verdigrunnlag. KrF er derfor kritisk til forslaget om å lovfeste et krav om tilknytning til livssynet som godkjenningen bygger på, slik det nå er utformet. Et slikt krav vil i praksis være vanskelig å håndheve på en objektiv måte. Det ble sagt flere ting her. Blant annet fra SV ble det hevdet at vi står overfor et massivt frislipp som uthuler den norske fellesskolen. Det er tre premisser ved et sånt ståsted og en sånn uttalelse jeg er grunnleggende uenig i. For det første: Dagens lovverk er ikke noe massivt frislipp. For det andre: Det er ikke sånn at bare fordi rundt 5 pst. av landets elever velger en friskole, så uthules den offentlige skolen. Det er det veldig lite belegg for i fakta. For det tredje: Det at friskoler konstant omtales som noe utenfor den norske fellesskolen, synes jeg er dypt problematisk. Jeg mener at politikere bør ha mye større respekt for den enorme jobben som legges ned i å drive gode friskoler. De er en del av det mangfoldet, og de er også en del av fellesskolen. Jeg mener at vi her observerer også en ganske dyp forakt for de familiene som velger annerledes. Det er noe av det jeg mener blant annet kommer helt tydelig fram i det innlegget som Rødt her kommer med. Det er ikke sånn at det er staten som skal velge utdanning for barna og for elevene. Det er foreldrene. Jeg mener at intolerante politikeres tanke om at vi kun skal velge offentlig skole, ikke må ligge til grunn for friskolepolitikken i landet.