OverStortinget

Stortinget skal i dag behandle forslag til endringer i opplæringsloven, barnehageloven, privatskoleloven og folkehøgskoleloven. Jeg foreslår å innføre regler i opplæringsloven og privatskoleloven som gjør skolene bedre i stand til å ta imot elever med bl.a. voldshistorikk, og ivareta elever, medelever og ansatte. Jeg foreslår en plikt for skolene til å dele informasjon om en elev med ny skole når det er nødvendig for å forebygge oppførsel som i vesentlig grad går ut over enten skolemiljøet, medelevene eller arbeidsmiljøet til de ansatte. Plikten vil gjelde for alle former for skolebytte. For at så mange som mulig skal kunne fullføre og bestå videregående opplæring, er det viktig at alle har tilgang til et variert og godt opplæringstilbud. Noen steder i Norge er dette vanskelig å få til innenfor dagens rammer på grunn av store avstander og spredt befolkning. Jeg foreslår derfor å innføre regler som gir fylkeskommunen mulighet til å tilby opplæring på vg1 og vg2 på yrkesfaglige utdanningsprogram, med bruk av mer fjernundervisning enn hva dagens regler tillater. Den foreslåtte regelen gjelder for områder med lav bosetting og store avstander, og det er et krav at fjernundervisningen gis i kombinasjon med praksis og hjemlige fysiske samlinger. Forslaget er basert på det vellykkede LOSA-forsøket i Finnmark. Jeg har lyttet til aktørene i sektoren som har gitt tydelig tilbakemelding om at kravet om å fastsette skriftlig hovedmål for hver enkelt videregående skole ikke er hensiktsmessig, og til høringsinnspillene som sier at det å innføre språknøytralitet som et alternativ, ikke løser utfordringene. Jeg foreslår derfor å forenkle regelverket og gå tilbake til slik det var før ny opplæringslov. Det betyr at den enkelte lærer i videregående opplæring selv velger om han eller hun vil bruke bokmål eller nynorsk i den skriftlige delen av opplæringen og i kommunikasjonen med elevene. Elever i videregående opplæring velger fortsatt selv hvilket skriftspråk de vil ha som sitt hovedmål. Familiebarnehager med færre enn ti barn er i dag unntatt fra kravet om å være organisert som et eget rettssubjekt. Jeg foreslår å utvide unntaket slik at det også omfatter familiebarnehager som er godkjent for dobbel gruppe, altså ti barn. Jeg foreslår også et nytt unntak fra forbudet i barnehageloven mot annen virksomhet. Unntaket legger til rette for at elever som går første trinn i en skole godkjent etter privatskoleloven, kan motta opplæring etter privatskoleloven i en barnehage dersom dette er i tråd med skolens godkjente læreplan. Dette er praksis i enkelte steinerskoler og steinerbarnehager i dag. I proposisjonen foreslår jeg at klager over vedtak om godkjenning av utenlandske yrkeskvalifikasjoner som lærer og som styrer og pedagogisk leder i barnehage skal kunne behandles i klagenemnd. Jeg mener dette vil bidra til en effektiv og uavhengig klagesaksbehandling. I proposisjonen gir jeg også en redegjørelse for departementets oppfølging av anmodningsvedtak nr. 474. Departementet har vurdert saken grundig og snudd alle steiner for å se om det er mulig å finne en løsning hvor Jotunheimen-privatistene kan få førstegangsvitnemål, samtidig som det ikke er i strid med grunnleggende rettsregler eller innebærer større endringer i førstegangsvitnemålsordningen som vi ikke kjenner konsekvensene av. Jeg har vurdert de rettslige sidene av anmodningsvedtaket, og konklusjonen er at det ikke er mulig å følge opp vedtaket, fordi det vil være i strid med likebehandlingsprinsippet og forbudet mot usaklig forskjellsbehandling å behandle Jotunheimen-privatistene bedre enn andre privatister. Jeg har respekt for at flere partier på Stortinget ønsker at disse privatistene skal kunne få førstegangsvitnemål, men det er regjeringen som har ansvaret for oppfølgingen og for at behandlingen er lovlig, og jeg kan derfor ikke følge opp et slikt anmodningsvedtak.