OverStortinget

For ganske nøyaktig ett år siden i dag sa jeg følgende fra talerstolen: «Hva er viktigst for menneskene i denne salen? Er det penger, eller er det menneskeliv? Og hvorfor betyr ikke palestinske liv like mye som andre liv» […] og «Hvorfor er folkeretten så vilkårlig behandlet i Stortinget?» Vi hadde sett sult blitt brukt som våpen i nesten tre år. Vi hadde sett sykehus som hadde blitt ødelagt. Vi hadde sett drap på barn som hadde blitt brent levende. Vi hadde sett familier som hadde blitt utslettet. Jeg avsluttet også min tale med å stille dere, mine kjære kollegaer, spørsmål om hvorfor vi fortsatt viste dobbeltmoral i denne salen, og hvorfor noen menneskeliv var mindre verdt enn andre. Den dagen voterte flertallet ned SVs forslag, og for nøyaktig syv måneder siden valgte regjeringen, sammen med Fremskrittspartiet og Høyre, en dramatisk helomvending på forvaltningen av Statens pensjonsfond utland, og satte fondet 20 år tilbake i tid med at Etikkrådet ble satt på pause. Da var det ikke forutsigbarhet som var førende. Da var det ikke en åpen debatt om disse forslagene. På useriøst kort tid ble det satt ned et utvalg som skulle se på de etiske retningslinjene med briller fra 1990-tallet på. Skal vi tro mandatet til utvalget, skal vi også tilbake til en tid da butikk ikke kunne forenes med etikk, en tid da næringslivet ikke måtte ta ansvar for hvordan produksjon og bruk av varer og tjenester påvirket verden. Sammen med høyresiden har regjeringen plassert den som lenge har vært den beste eleven i klassen, på bakerste rad. Jeg mener at nettopp Statens pensjonsfond har gjort et slikt gammeldags syn til skamme. For har ikke fondet vokst enormt i verdi i den samme perioden som vi har styrket de etiske retningslinjene? Har ikke fondet vokst seg til verdens suverent største fond selv om vi har trukket det ut av de verste selskapene? Selv om Etikkrådet er satt på pause, vedtok denne salen også at departementet og Norges Bank skulle øke sin aktsomhet ved krig. Siden den gang har en ny krig oppstått – flere kriger egentlig på denne korte tiden – som regjeringen har fordømt som folkerettsstridig. Så hva har Norges Bank og regjeringen gjort for å skjerpe sin aktsomhet i denne situasjonen? Fint lite, skal vi tro meldingen. Det er ikke bare SV som reagerer på det faktum at fondet fortsatt er investert i RTX, Raytheon Technologies, og andre våpenselskap som leverer til Israels og USAs angrep på sivile i Gaza, Libanon og Iran. Tidligere i vår sendte FNs arbeidsgruppe for menneskerettigheter og næringsliv et brev til finansministeren og minnet han om hva som egentlig står i retningslinjene kalt UNGP, United Nations Guiding Principles on Business and Human Rights. At et aktivt eierskap helst skal kombineres og ikke erstattes med uttrekk, at deinvestering er et nødvendig tiltak i de verste tilfellene. På lik linje med denne FN-gruppen ber jeg finansministeren om å aktivere denne muligheten til uttrekk igjen. Når Gjedrem-utvalget til høsten kommer med forslag til reviderte etiske retningslinjer, vil jeg minne om at det verken er nødvendig eller ønskelig å finne opp hjulet på nytt. Det finnes klare standarder for ansvarlige investeringer internasjonalt som Norge i sin tid var pådriver for. UNGPs og OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv må ligge til grunn for forvaltningen av vår felles sparegris. Det var SV som i sin tid tok initiativ til de etiske retningslinjene, som sørget for at vi ikke skulle investere vår felles sparegris verken i masseødeleggelsesvåpen, tobakk eller kullselskaper. Å høre finansministeren tale nå er som et ekko fra fortiden. Også den gangen mente Stoltenberg at butikk og etikk var uforenlig. Vel, vi har tidligere vist Arbeiderpartiet at det er mulig, og det er klart at Norge skal forvalte sitt største fond med respekt for menneskerettighetene, folkeretten, Parisavtalen og naturavtalen. – Med det tar jeg opp de forslag SV har sammen med andre partier i saken.