Videoopptak

Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.

Lås opp opptak →

Innlegg · 4. jun 2026

Marie Sneve Martinussen
Marie Sneve Martinussen
Rødt·Akershus

SakInnstilling fra finanskomiteen om Statens pensjonsfond 2026 (Innst. 418 S (2025–2026), jf. Meld. St. 7 (2025–2026))

Innlegget

Penger er makt, kapital er makt, av den enkle grunn at ingen selskaper i dagens økonomi kan klare seg uten. Når man velger å investere sine penger i et selskap, gir man det selskapet mulighet til å øke sin produksjon, til å øke sitt utbytte, til å utvikle ny teknolog – ja, det er grunnleggende egenskaper i det økonomiske systemet vi har i dag. Når man har valgt å plassere hele den vanvittige oljeformuen vår på de globale finansmarkedene, har man enormt mye makt. Makt er som kjent ansvar. Det er et ansvar man ikke kan komme seg bort fra, uansett hvor mange ganger man prøver det i taler og i kranglingen her på Stortinget. Den makten og det ansvaret tok oljefondet og den norske regjeringen på høyeste alvor da Russland gikk til en fullskalainvasjon av Ukraina i 2022. Da tok det en, to, tre, fire dager før daværende finansminister sendte et brev til oljefondet og ba om at alle investeringer i Russland skulle fryses med en plan om å selge seg ned. Det var ikke snakk om det selskapet eller det selskapet, for man anerkjente at et land med en fullskala folkerettsstridig invasjon av et annet land er en krigsøkonomi, der det nærmest er umulig å skille mellom hvilke selskaper som bidrar til den krigsøkonomien, og hvem som ikke gjør det. Det var vanskelig rent teknisk å gjøre det, fordi børsene i Moskva var stengt på det tidspunktet, men man tok likevel det riktige og modige valget om å sende et både politisk og økonomisk signal om Norges syn på Russlands invasjon av Ukraina. Den dype frustrasjonen i Norge i dag er at det ikke har tatt fire dager, fire uker eller fire måneder – det har nå tatt mange år siden Israel gikk til et enormt angrep mot Gaza, uten at det samme har skjedd der. Jeg har vært i så mange debatter om så mange konkrete selskaper – om våpendeler, motordeler, diskusjoner fram og tilbake om det er innenfor eller utenfor. Banneret som henger her utenfor Stortinget her i dag, sier det egentlig enkelt nok: Oljefondet må ut av Israel – med akkurat samme begrunnelse som da oljefondet trakk seg ut av Russland. Når et land er i en så stor og folkerettsstridig krig, er hele landet en del av en krigsøkonomi. Den såkalte våpenhvilen på Gaza er ingen våpenhvile, og vi vet at på Vestbredden, altså i resten av Palestina, har det vært en kraftig forverring den siste tiden. Vi har altså en situasjon nå i Israel der det er dødsstraff kun for palestinere – en etnisk dødsstraff kun for palestinere. Det er nesten så man ikke har ord for det, men kjære venner, vi har dessverre et ord for det. Det kalles apartheid. Det har verden sett før, og det har Norge også vært med på å bekjempe tidligere. Jeg er gjerne åpen om at de forslagene Rødt stiller til oljefondsmeldingen i år, er veldig like de forslagene vi har stilt mange andre ganger før. Det er ikke noe tegn på at Rødt ikke har kreativitet, det er et tegn på at de prinsippene vi har stått for lenge, står vi fortsatt for, selv om vi ikke har fått flertall i denne salen. Jeg mener det er fullstendig uansvarlig at man i møte med vanskelige problemstillinger og vanskelige avveiinger valgte den enkleste veien, som var å vingeklippe Etikkrådet totalt i fjor høst. Man valgte en slags enkel utvei, som egentlig er et enormt problem, for nå sitter både regjeringen og Stortinget med et enda større ansvar. Nå er det ingen andre enn oss som kan gi den tydelige beskjeden som trengs å gis. Det er også mye vanskeligere å skille på detaljer, og det er tilbake til hovedkravet: oljefondet ut av Israel. Jeg mener at dette er et spørsmål som strekker seg ut over et parti, ut over en bevegelse. Det er et spørsmål som er viktig for hele Norge, fordi oljefondet er nettopp hele Norges fond. Det er pensjonspengene til veldig, veldig mange nordmenn, og det gir seg også uttrykk i de mange signaturene, oppropene og kampanjene fra både fagbevegelsen og palestinabevegelsen, der folk sier: Ikke i mitt navn! Man ønsker ikke å tjene penger på virksomhet som er involvert i det som må kalles et folkemord på palestinere. Rødt fremmer det forslaget og mange andre forslag i dag. Det er med stort alvor og for så vidt en god del frustrasjon at jeg er klar over at de forslagene blir nedstemt, men jeg kan love at Rødt ikke kommer til å slutte å stille disse forslagene, for det er helt riktig. Jeg tar opp forslag Rødt står bak.

Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat