OverStortinget

Det er en glede å kunne snakke om et så viktig tema som matberedskap, og det er viktig at dette løftes opp på den måten det blir gjort av komiteen og Stortinget. Det har skjedd mye spennende de siste årene nettopp på dette området. Representanten Pollestad redegjorde i sitt innlegg for hvordan Støre-regjeringen med Arbeiderpartiet – og Senterpartiet var også med – startet nettopp med beredskapslagring av korn, som er en del av det forslaget vi behandler i dag. Der har det skjedd nye omdreininger i det siste. Representanten Hangaard Linge var innom deler av det. Det vi nå gjør, sammen med faglagene, er å sikre nok korn og frø til å holde produksjonen i gang. Det er et av de mest praktiske og viktige beredskapsspørsmålene, at vi som land har tilgjengelig såmateriale til enhver tid. I regjeringens nasjonale sikkerhetsstrategi påpeker regjeringen at sikkerhetsutfordringer kan bli betydelig større, også fordi klimaendringer fungerer som en trusselmultiplikator. I denne sammenhengen er det veldig konkret, for det kan f.eks. bety at vi mangler såkorn dersom det blir tørke over lengre perioder i viktige jordbruksland vi ofte importerer fra. Vi har sett så sent som i fjor at vi ikke klarte å produsere så mye hvete som vi ønsket i Norge, bl.a. fordi vi manglet såkorn. Det tar meg til det andre praktiske problemet her: Det er bra at vi har kommet i gang med beredskapslagring av matkorn, men mer lagring av korn, samtidig som vi skal øke produksjonen, krever betydelig større lagerfasiliteter enn vi har i Norge i dag. Det var en av grunnene til at leder av Norsk Bonde- og Småbrukarlag ved presentasjonen av årets jordbruksavtale var så tydelig på at vi med denne avtalen begynner å skru på det han kaller noen av de store bryterne i arbeidet for å øke selvforsyningen og bedre beredskapen i praksis. Uten at vi får gjort noe med lagringsfasiliteter og logistikken for korn, hjelper det ikke å komme med nye vedtak om å utvide beredskapslagringen. Snarere tvert imot kan det føre til at vi da binder mer av den kapasiteten som vi egentlig skal bruke for å forsterke norsk kornproduksjon løpende. Det tar meg til det andre poenget, som også flere har nevnt – det er den løpende produksjonen som er aller viktigst, og der gjør vi spennende ting, eksempelvis å etablere økt melkeproduksjon i Troms og Finnmark i tiltakssonen, med rekrutteringskvoter som et eksempel. Jeg gleder meg spørsmål og replikker for å kunne fortelle enda mer.