OverStortinget

Oljeutvinningen har gjort oss til et av de mest velstående landene i verden. Fondet ble opprettet for å sikre at ikke bare én generasjon skulle ta all gevinsten av oljeutvinningen – som en ikke-fornybar gevinst. Fondet inneholder våre felles sparepenger, men det er en feilslutning å tro at det utelukkende er høyest mulig finansiell avkastning som vil sikre velstanden til våre unger og barnebarn. Statens pensjonsfond har nådd en eventyrlig størrelse, som neppe noen, selv ikke nåværende finansminister, trodde ville være mulig da fondet ble opprettet. Men det å eie omtrent 1,5 pst. av verdens noterte verdipapirer gjør oss også til en påvirker. Hva vi velger å investere i, kan ha vel så stor effekt på den verdenen og velstanden våre unger og barnebarn vil arve, som de finansielle verdiene i seg selv. Det er en stor mangel i perspektivet knyttet til forvaltningen av fondet i dag. Prosessen som førte til at oljefondets etikkråd ble vingeklippet og tilsidesatt i fjor høst, vil bli stående igjen som et historisk lavmål i norsk ansvarlighet og anstendighet. Vi trenger mer ressurser og en styrket etisk styring av Statens pensjonsfond, ikke mindre. Fondets verdi har økt betydelig i perioden det etiske rådet har eksistert. Det er ingenting som tyder på at det etiske rammeverket har vært en hemsko for god avkastning. Etter at Etikkrådet ble stilt i bero, har USA og Israel startet en folkerettsstridig krig i Midtøsten, og samtidig fortsetter Israels brudd på folkeretten på både Gaza og Vestbredden. Men uten Etikkrådet har ikke Norges Bank tilstrekkelige verktøy for å fatte vedtak om nedsalg utelukkende basert på folkerettslige hensyn. Med urolighetene i verden og med vissheten om at urolighetene uomtvistelig også påvirker oss som bor her i trygge Norge, er det ikke i tråd med befolkningens oppfatning av hvordan vi bruker våre felles sparepenger, å ikke ta disse hensynene. Forvaltningen av fondet i dag er ikke demokratisk nok, etter MDGs mening. Derfor foreslår vi å opprette et permanent representativt folkepanel som kan gi årlige innspill til Stortinget om overordnede etiske og strategiske problemstillinger knyttet til forvaltningen av Statens pensjonsfond utland. Vi lever i urolige tider. USA har sett et dramatisk fall på demokratiindeksen det siste året. Vi har observert en sammenblanding av pengeinteresser, høyteknologisk utvikling og politikk som det er vanskelig å fatte konsekvensene av og risikoen ved. 53 pst. av fondets investeringer er nå i USA, og fondet er tungt investert i både amerikanske selskaper og statsgjeld. Ti big-tek-selskaper står for en stor andel av fondets inntekter, men med en sånn eksponering kommer også risiko – finansiell risiko, men også politisk risiko – som følge av at den amerikanske utenriks- og næringspolitikken har utviklet seg på en så uforutsigbar og aggressiv måte. At fondet nå ikke har et fungerende etikkråd, øker den risikoen, da viktige hensyn ikke blir vurdert – eksemplifisert ved f.eks. den store økningen i investeringer i slike selskaper, som Palantir. Klimaendringene i verden innebærer en annen stor risiko. Klimarisiko har vært en del av mandatet til forvaltningen siden 2022, men det oppleves ikke som at rapportering og oppfølging av målet er godt nok. Når fondet selv beskriver den finansielle risikoen ved global oppvarming som «betydelig», burde det være grunn til å forvente at fondet tok større grep for å redusere både sannsynlighet og konsekvens for fondet ved en global oppvarming på over 2,5 pst. Behovet for kapital i energiomstillingen er betydelig. Samtidig utgjør fondets investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi fortsatt en marginal andel. Fondet har innenfor dagens mandat begrensede muligheter til å investere og bidra til den globale energiomstillingen. Det er dette jeg tenker på, når jeg tenker at fondet har en muskel og en kapabilitet til å sikre neste generasjoners velstand – utenfor den klassiske tankegangen om høyest mulig finansiell avkastning. Det at fondet stemmer mot klimagassreduserende tiltak i generalforsamlingen, er dypt kritikkverdig i lys av både fondets klimarisikovurderinger og målet om høyest mulig avkastning. Vi i MDG mener derfor at det er behov for at fondet gjennomgår implementeringen av retningslinjene, sånn at fondet i større grad stemmer i tråd med egne klimaforhandlinger. Med det tar jeg opp MDG sine forslag.