OverStortinget

Hva skal egentlig til for å drive en livssynsbasert skole i Norge i dag? Jeg mener at svaret burde være opplagt – at skolen faktisk har en reell tilknytning til det livssynet den bygger på. Likevel har ikke dette vært tydelig nok regulert. Det er det bra at vi nå kan rydde opp i. I denne proposisjonen foreslår regjeringen å lovfeste et krav om at skoler som søker godkjenning på livssynsgrunnlag, må ha en faktisk tilknytning til det aktuelle livssynet. Det er et forslag som SV støtter, og som fortjener bred støtte. For det første handler dette om troverdighet. Ordningen med livssynsbaserte skoler er et viktig uttrykk for mangfold og frihet i det norske samfunnet, men den bygger også på tillit. Når staten gir godkjenning og i mange tilfeller også økonomisk støtte, må vi kunne forvente at det er et reelt grunnlag. Uten et tydelig krav åpner vi for at livssyn kan brukes mer som en formalitet enn som et aktivt fundament. Det undergraver hele ordningen. Det gir et massivt frislipp av private skoler, noe som igjen uthuler den norske fellesskolen. For det andre handler dette om rettferdighet. I dag kan praksisen være uklar, og den kan variere. Det gir rom for skjønn og forskjellsbehandling, og ved å lovfeste et tydelig krav skaper man tydeligere spilleregler. Det gjør det enklere for søkerne å vite hva som forventes, og det sikrer at like saker behandles likt. Det er også et viktig tiltak for elevenes skyld. Foreldre og elever som velger en livssynsbasert skole, gjør det ofte fordi de ønsker et tilbud som er tydelig forankret i bestemte verdier. Da må de også kunne stole på at det faktisk er tilfelle. Et klart krav om tilknytning er også et spørsmål om kvalitet og åpenhet. Noen vil kanskje også hevde at forslaget begrenser friheten. Jeg mener at det motsatte er tilfellet. Forslaget begrenser ikke retten til å starte skole, det klargjør bare vilkårene for å få godkjenning på et bestemt grunnlag. Det er ikke urimelig å stille krav når man samtidig ber om offentlig godkjenning og støtte, og lovforslaget bevarer og forsvarer friheten og retten til å starte livssynsbaserte skoler – men friheten til å omgå intensjonene i reglene blir strammet inn. Til syvende og sist handler dette om tilliten til utdanningssystemet vårt, og om å bevare en sterk offentlig fellesskole. Når fellesskapet stiller opp for muligheten til å opprette private skoler på avgrenset grunnlag, må vi være sikre på at ordningene ikke misbrukes. Regjeringens forslag er et moderat, fornuftig og nødvendig grep for å sikre nettopp det. Hvis vi mener alvor med både mangfold og kvalitet i skolen, må vi også ta livssyn på alvor, og derfor bør Stortinget også støtte regjeringens forslag. Med det tar jeg opp forslagene nr. 4 og 5, fra SV og Rødt.