OverStortinget

Dette er kanskje ikke den saken alle der ute går og snakker om i dag, men den er likevel et godt eksempel på at politikk ofte bygges stein for stein, for å nå et større mål. Eksempel 1: Finanskomiteen har ved flere anledninger vært opptatt av å styrke tilgangen på kapital til bedrifter i oppstarts- og vekstfasen. I dag utvider vi unntaket for å kunne yte lån mellom foretak, slik at en virksomhet nå også kan gi lån til et tilknyttet foretak som ikke inngår i et konsernforhold. Det betyr at store selskaper som Equinor eller Aker kan bidra med finansiering også til selskaper der de bare er deleiere. Selvsagt løser ikke dette alle kapitalutfordringene, men det er et bidrag i rett retning. Som Finans Norge har sagt det i sin tilbakemelding: «Det er positivt at Finansdepartementet lytter til innspill fra næringen og tar aktive grep for å gjøre finansregelverket mer praktikabelt.» Eksempel 2: Regjeringen og Stortinget har ved flere anledninger engasjert seg i kampen mot økonomisk kriminalitet. I saken vi har til behandling i dag, får finansforetak nå en utvidet adgang til å dele informasjon med politiet, offentlige myndigheter og andre finansforetak, slik man kan forebygge og avdekke bedre økonomisk kriminalitet. Vi vet at både privatpersoner og virksomheter utsettes for en enorm mengde svindelforsøk. Nå får samfunnet og finansforetakene styrket sine virkemidler til å bekjempe dette. Selvsagt løser ikke det alle utfordringene med svindel og bedragerier, men det er et positivt bidrag. Eksempel 3: Finanskomiteen har ved flere anledninger vært opptatt av at vi har pålagt virksomheter en for stor mengde reguleringer og rapporteringskrav. Senest nå ved behandlingen av finansmarkedsmeldingen har dette vært et sentralt tema. Selvsagt er det bare et lite bidrag i så måte, men når man nå åpner opp for forenklinger i kravene knyttet til hva slags ulike meldinger norske finansforetak må gi til Finanstilsynet, er det like fullt godt tatt imot av næringen selv. Eksempel 4: Finansnæringen har ved flere anledninger gitt tydelige tilbakemeldinger om at man ønsker harmoniserte rammebetingelser med andre land i Europa for banker og kredittinstitusjoner. I dagens sak foreslås det endringer i finansforetaksloven for å gjennomføre kapitalkravsdirektivet, CRD6, og andre CRD-bestemmelser. Dette er et nytt eksempel på regjeringens arbeid med harmonisering på feltet i så måte. Alle disse fire eksemplene illustrerer hvordan dagens sak er et bidrag inn i et større prosjekt for å bygge en enda mer konkurransedyktig finansnæring i Norge. Tar vi inn EU-regelverk i Norge, skal vi selvsagt bruke det nasjonale handlingsrommet som ligger der, når det er i vår interesse. Den viktigste tilbakemeldingen vi har fått fra næringen selv, er: Gi oss like spilleregler som resten av Europa! I så måte er det også i vår egen interesse med felles regelverksutforming.