OverStortinget

Den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen, erfaringer fra pandemien og stadig eskalerende klimaendringer gjør at styrking at vår beredskap er et av de mest sentrale områdene regjeringen jobber med, hvor matberedskap står helt sentralt. Flere av forslagene som fremmes, er godt ivaretatt i det arbeidet, både gjennom statsbudsjettet og gjennom jordbruksforhandlingene. For eksempel var sikker tilgang på såkorn og såfrø et tema i jordbruksoppgjøret, og i den nylig inngåtte avtalen ble partene enige om å styrke såkornberedskapen, med 9 mill. kr ekstra til beredskapslagring, som kommer i tillegg til de 15,5 mill. kr fra tidligere år. Når det gjelder såfrø, blir det nå bevilget 26,56 mill. kr til frøavl over jordbruksavtalen, og ordningen ble styrket med 3,4 mill. kr i jordbruksoppgjøret i fjor. Også i år er partene enige om å styrke tilskuddet, denne gangen med 5 mill. kr. Jeg vil også minne om at vi allerede har gått inn for å utvide ordningen med beredskapslagring av matkorn til tre måneder innen 2029, noe som også er fulgt opp i årets budsjett. I innstillingen fra komiteen er Arbeiderpartiet ikke en del av tilrådningen, og det er spesielt forslaget om å etablere avtaler med kommunene, Forsvaret og dagligvarekjedene om etablering av beredskapslager i hele Norge, vi er kritiske til. For det første kan det noen ganger virke som om opposisjonen tror at alle de som jobber med forsyningssikkerhet og beredskap i departementer og ulike offentlige etater, vandrer rundt uten mål og mening og gjør ingenting. Selvfølgelig finnes det ikke bare én, men opptil flere sett av planer for hvordan fellesskapet, enten det er offentlige myndigheter, privat næringsliv eller folk, skal forholde seg til en krise eller krig – også for hvordan vi skal sikre forsyningssikkerheten av viktige varer til landets innbyggere eller kritiske innsatsfaktorer til industrien. For det andre er ansvar og samarbeid mellom myndigheter og næringsliv ivaretatt bl.a. gjennom lov om næringsberedskap, som også gir myndighetene mulighet til pålegg om tiltak, som f.eks. lagerhold og distribusjon. For det tredje har dette forslaget en potensielt stor budsjettkonsekvens på sikt, hvor det er anslått at et nasjonalt beredskapslager for mat til befolkningen ligger på omtrent 50 mrd. kr for tre måneder. Når det er snakk om så store summer, er det viktig at vi vurderer ulike beredskapstiltak opp mot hverandre og finner de løsningene som er best for det totale beredskapsbildet, framfor å gå inn for enkelttiltak her og der som på sikt kan svekke muligheten til å gjøre helhetlige vurderinger.