OverStortinget

Tom Staahle (FrP) [17:15:33] (ordfører for saken): Finanskomiteen legger i dag fram for Stortinget innstillingen til Meld. St. 7 for 2025–2026, om Statens pensjonsfond. Jeg vil benytte anledningen til å takke komiteen for et godt samarbeid. Statens pensjonsfond er en av Norges viktigste institusjoner. Fondet skal sikre at verdiene fra våre petroleumsressurser kommer både dagens og framtidige generasjoner til gode. Fondet har blitt en stadig viktigere del av finansieringen av statsbudsjettet og driften av AS Norge. I 2026 vil om lag hver fjerde krone av statsbudsjettets utgifter finansieres gjennom overføringer fra fondet. Komiteens flertall er samlet om de grunnleggende målene: høyest mulig avkastning over tid innenfor akseptabel risiko, ansvarlig forvaltning, bred politisk forankring og respekt for handlingsregelen. Det er bred enighet om at fondets styrke ligger i langsiktighet, profesjonalitet og en tydelig rolledeling mellom politiske myndigheter og den operative forvaltningen. Samtidig behandles denne meldingen i en tid preget av økende geopolitisk uro, sterkere rivalisering mellom stormaktene, proteksjonisme og større usikkerhet i verdensøkonomien. Dette utfordrer grunnlaget for den høye avkastningen fondet har hatt gjennom flere tiår. I den forbindelse er det verdt å merke seg at avkastningen på fondet har vært høyere enn 3 pst.-anslaget for bruk av avkastning som er satt av Stortinget. Den har ligget over 4 pst. i flere tiår. Det er bra. Det skyldes en robust investeringsstrategi og bred geografisk spredning av investeringene samt profesjonelle fondsforvaltere som har gjort en formidabelt god jobb, som vi skal være veldig stolte av. Det viktigste strategiske spørsmålet i innstillingen er hvorvidt fondet fortsatt primært skal være et finansielt instrument, eller om det i større grad skal brukes for å fremme politiske mål. Et stort flertall slutter heldigvis opp om hovedtrekkene i dagens modell. Flertallet støtter bred global diversifisering, høy aksjeandel og en i hovedsak indeksbasert forvaltning. Flertallet mener også at begrensninger i investeringsuniverset eller andre føringer basert på ikke-finansielle hensyn i utgangspunktet vil kunne svekke forholdet mellom avkastning og risiko, og dermed fondets evne til å finansiere framtidens velferd. Dette gir trygghet, og det er en god styringsmodell å legge til grunn. Mindretallet, derimot, legger større vekt på at fondet aktivt skal brukes som et virkemiddel for å fremme klima- og menneskerettighetshensyn og folkerettslige forpliktelser. Flere av mindretallsforslagene tar til orde for strengere etiske kriterier, mer aktiv bruk av uttrekk og observasjon av selskaper samt sterkere koblinger mellom fondets investeringer og internasjonale normer for ansvarlig næringsliv. Diskusjonen om SPU har over tid dratt opp politiske skillelinjer i denne salen, spesifikt knyttet til geopolitiske forhold, som igjen har berørt SPU og dets investeringer. Flere mindretallspartier mener dagens regelverk og praksis ikke i tilstrekkelig grad fanger opp risikoen for medvirkning til folkerettsbrudd. De fremmer derfor forslag om gjennomgang av fondets portefølje etter våpenkriteriet, strengere kriterier for utelukkelse og nye begrensninger på investeringer i selskaper som er knyttet til okkuperte områder eller våpenleveranser til konfliktområder. Komiteen har også behandlet spørsmålet om konsentrasjonsrisiko og geografisk eksponering. Enkelte mindretallspartier uttrykker bekymring for fondets store eksponering mot USA og amerikanske tekselskaper, mens flertallet fortsatt mener bred markedsvektet diversifisering er den beste strategien for langsiktig verdiskaping, fordi det har tjent oss godt, og fordi det fortsatt er muligheter i den verden vi lever i. Høyre løfter fram en konkret problemstilling. Partiet peker på at fondets kraftige vekst gjør offentlige budsjetter mer avhengige av utviklingen i finansmarkedene, og mener det bør utredes mekanismer som kan gi mer stabile og forutsigbare overføringer fra fondet over tid. Det er en refleksjon som det kan være verdt å se nærmere på. Det er de grunnleggende prinsippene som har gjort Statens pensjonsfond til en internasjonal suksess. Den viktigste strategiske diskusjonen handler derfor ikke om fondet skal forvaltes ansvarlig, det er alle enige om, men om hvor langt politiske og etiske hensyn skal påvirke investeringsstrategien, og hvordan balansen mellom finansiell avkastning og andre samfunnsmål skal trekkes i årene som kommer. Jeg anbefaler flertallsinnstillingen i saken.