OverStortinget

Jeg synes det er vakker politisk kunst, det vi har fått til sammen i komiteen i denne saken. Vi har klart å bli en samlet komité om en full gjennomgang av straffebestemmelsen i dyrevelferdsloven. Det er Miljøpartiet De Grønne veldig glad for. Jeg vil si at det nesten er enda bedre enn om vi hadde fått et knapt flertall for hva strafferammene skal være, for vi trenger en bred forankring for dette. Vi er likevel fortsatt med på et forslag, for vi mener det er ganske åpenbart at strafferammen for grove brudd bør være seks år. Dyrevelferdsloven er en veldig god lov. Da den kom i 2009, vil jeg si det var en av verdens beste lover for dyrevelferd. Så når Miljøpartiet De Grønne ofte trekker fram områder i samfunnet hvor dyrs rettsvern ikke er godt nok og dyrevelferden ikke er god nok, er det sjelden på grunn av loven, men på grunn av oppfølgingen av loven. Dessverre er nok straffebestemmelsen i dyrevelferdsloven noe av det som gjør at f.eks. politiet og Mattilsynet ikke kan prioritere dette arbeidet høyere, rett og slett fordi Stortinget gjennom strafferammen har signalisert at dette ikke skal ha så høy prioritet. Helt konkret vil også en så lav strafferamme gjøre at politiet får færre etterforskningsverktøy, bl.a. fordi sakene blir utdatert og ikke kan følges opp lenger. I dag er maksimalstraffen for grove brudd tre år. Det betyr at svært mange alvorlige saker, med langvarige lidelser og grove overgrep mot mange dyr, i praksis vil bli behandlet mildere enn veldig mye annen alvorlig kriminalitet. Det er særlig her mange, når man leser i media om alle bruddene, opplever at dyrevelferdsloven ikke er i tråd med allmenn rettsoppfatning, ikke er i tråd med det synet folk har på dyr og dyrs egenverdi i dag, som loven ellers egentlig reflekterer ganske godt. Det er masse eksempler på f.eks. grov dyrekriminalitet, og særlig mot kjæledyr, og visst er det et lavt antall, men det kan være direkte sadistisk vold som ikke regnes som grov. Det er en ekstra utfordring som jeg nå sender til statsråden, for for Miljøpartiet De Grønnes del er det ikke bare viktig å heve strafferammen for grove brudd, men også å se på hvordan hele straffebestemmelsen fungerer i dag. Det er høy terskel for at noe blir ansett som et grovt brudd. En bonde som har mange dyr, og som kanskje har vært i en personlig tragedie og ikke har klart å følge opp dyrene sine, vil ofte bli straffet mye hardere enn noen som f.eks. har utført direkte sadistisk vold mot hunden til naboen. Det har vi dessverre konkrete eksempler på i Norge. Nå styrker vi dyrs rettsvern sammen. Jeg er utrolig glad for det. Jeg vil takke komiteen og de andre partiene for samarbeidet. I likhet med Senterpartiet imøteser jeg konklusjonene fra en utredning jeg håper vil gå raskt.