OverStortinget

Jeg er helt enig i at den vakre strandsonen på Sørlandet er en knapp ressurs, men det er tillit også. Jeg må si at det har undret meg å sitte og høre på dem som i dag vil avvise Høyres forslag. Statsråden har gitt oss en opplæring i de forskjellige statsmaktenes ansvarsområde. Det mener jeg er ganske spesielt i denne saken, for problemet er nettopp at en av statsmaktene ikke har gjort jobben sin på en god nok måte. Til de som er redde for politisk overstyring, mener jeg at det er kjernen av problemet i denne saken. Det har vært en overstyring som går på tilliten løs mellom befolkningen og statsmaktene. Vi har helt klare regler for hvordan dispensasjonssaker skal behandles. Kommunene fatter vedtak, og så har statsforvalteren en tydelig rolle som kontrollinstans. Hvis statsforvalteren mener at et vedtak er ugyldig eller i strid med nasjonale interesser, har de både plikt og anledning til å gripe inn. Det må imidlertid skje innenfor de ordinære fristene, og det er akkurat det som ikke har skjedd i denne saken. Statsforvalteren har gått tilbake på rettskraftige dispensasjonsvedtak som ikke ble påklaget, og hvor innbyggerne har innrettet seg i god tro etter gjeldende vedtak. Jeg mener at konsekvensene kan bli betydelige. Folk har investert tid, penger og ressurser basert på lovlige vedtak, og nå risikerer de å bli sittende igjen med usikkerhet og store kostnader. Det sies fra statsforvalteren at vi på Stortinget må la statsforvalteren få lov til å gjøre jobben sin, men jeg mener at her har ikke statsforvalteren gjort jobben sin på en god måte, og det må Stortinget få lov til å si ifra om. Jeg vil også si til dem som prøver å relativisere dette med å ta opp antall, at bare én eneste sak i denne kategorien er én sak for mye. Derfor mener jeg at det i dag er helt nødvendig å sende et tydelig signal om at prosesser som dette ikke skal bli en ny normal. Rettskraftige vedtak må ligge fast.