OverStortinget

Samepolitikken har et solid rettslig grunnlag, bl.a. i Grunnloven § 108, sameloven, menneskerettsloven og folkerettslige forpliktelser, som ILO-konvensjon nr. 169. Dette innebærer et tydelig ansvar for staten for å legge til rette for at det samiske folk kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Ikke minst er arbeidet med forsoning fortsatt viktig, basert på erfaringen fra forsoningspolitikken samt det videre arbeid med å følge opp sannhets- og forsoningskommisjonens rapport og Stortingets behandling av denne. For Senterpartiet er det viktig å sørge for at samisk språk og samisk kultur blir tilgjengelig for flere. Det er viktig for både å opprettholde og utvikle samisk språk og kultur, samtidig som det er et viktig bidrag i arbeid for forsoning. Framover blir det viktig at samisk språkopplæring i barnehager og skoler styrkes, og det må aktivt jobbes for å øke rekruttering til og redusere frafall fra samisk språkopplæring. Dette er en betydelig utfordring. Samiske innbyggere skal sikres gode tjenestetilbud, og språklige og kulturelle behov og rettigheter skal ivaretas. Det er svært viktig at det er en god dialog og bredt samarbeid mellom de ulike forvaltningsnivåene og sametingene. Det er viktig for det samiske folk, men det er også viktig for alle de andre. Det er ofte her vi ser interessekonfliktene i den praktiske hverdagen oppstår. Det er mellom forvaltningsnivåene og det samiske folk – og i prinsippet også Sametinget, som representerer deres interesser – at det må løses. For at det skal løses, er det også her – på samme måte som mange andre måter områder i samfunnet – et sektorprinsipp i staten som gjør at dette er utfordrende, for man klarer ikke å ta fatt på hvor utfordringene ligger. Jeg vil gå et nivå ned. Alle lever i en kommune. Alle er en del av et samfunn. Mangfoldet er med på å berike et fellesskap, men det krever at vi behandler hverandre med gjensidig respekt og forståelse. Kanskje er det her vi fortsatt har den største utfordringen i Norge. Det er viktig at regjeringen – med kommunalministeren – sørger for god samordning, bl.a. med de andre departementene, i saker knyttet til samiske spørsmål, og at statsråden klarer å sørge for at de andre statsrådene og departementene klarer å se politikken på deres område opp mot samepolitikken i stort.