Videoopptak
Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.
Lås opp opptak →Innlegg · 5. jun 2026

SakInnstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ove Trellevik, Anne Kristine Linnestad, Haagen Poppe og Tage Pettersen om å be regjeringen stanse Statsforvalteren i Agder sin prosess med å omgjøre rettskraftige kommunale dispensasjonsvedtak (Innst. 421 S (2025–2026), jf. Dokument 8:230 S (2025–2026))
Innlegget
Det blir sagt at vi utfordrer maktfordelingsprinsippet når vi vedtar det som kommer til å bli vedtatt i dag. Vi utfordrer dette med likhet for loven, blir det sagt. Dersom man skal endre politikk, må Stortinget endre lovverket, altså hjemlene for det som skal gjøres, blir det sagt. Vi utfordrer tilliten til myndighetene, blir det sagt på den andre siden, for vi må stole på at vedtak som fattes, kan brukes til det det faktisk er. For noen betyr det bl.a. at man skal gjennomføre betydelige investeringer. Jeg vil si at denne saken dreier seg om statsforvalterens rolle. I hvert fall for meg dreier den seg om statsforvalterens rolle. Det blir også sagt: Hva hadde Stortinget gjort hvis dette dreide seg om en sak om tilsyn innen barnevern eller helse? Akkurat det samme, vil jeg si. Jeg har som ordfører i en liten kommune opplevd samme situasjon når man ønsker råd og vink fra statsforvalteren, bl.a. innenfor barnevern. Da er svaret at det kan man ikke gi fordi man kanskje i etterkant skal behandle en sak om hvorvidt noe er gjort innenfor de rammene som skal gjennomføres. Dette dreier seg om statsforvalterens rolle. Senterpartiet og jeg mener at statsforvalterens rolle i mye større grad må være at man kan være i forkant. Man kan støtte og veilede. Statsforvalterne i sitt embete kjenner sine folk. Statsforvalterne kjenner de lokale utfordringene, og da må de være på tilbudssiden. De må sørge for at vedtakene i størst mulig grad blir gjort på en fornuftig måte, som alle kan stole på i etterkant. Selvfølgelig skal lovlighetskontroll kunne brukes, når det åpenbart er en mistanke om at det er gjort feil, men når lovlighetskontroll blir et verktøy man bruker i etterkant, og man helt åpenbart argumenterer for at det er fornuftig – som man jo gjør når man sier til kommunen at man ikke ønsker å få noen informasjon på forhånd, men i etterkant – er det problematisk. Det er det forslagsstillerne påpeker i denne saken. Det er det jeg håper i etterkant kan bli et resultat med tanke på hvordan statsforvalterens rolle skal være.
Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat