OverStortinget

For mange av innbyggerne og næringslivet er en ferge og en buss en viktig del av hverdagen. Mange fylkeskommuner står i en svært krevende økonomisk situasjon, samtidig som staten pålegger fylkeskommunene stadig strengere nullutslipps- og klimakrav. Kravene staten pålegger fylkeskommunene, medfører større utgifter knyttet til både investering og ikke minst drift. Fylkeskommunene opplever en svært utfordrende situasjon når kostnadsveksten for kollektivtrafikk i lang tid har ligget over den generelle kostnadsveksten. Mange fylkeskommuner ser seg derfor helt nødt til å kutte i tilbud, noe som er en svært negativ utvikling. Overgangen til elektriske busser har gitt betydelig høyere investeringskostnader enn det fylkeskommunene tidligere har hatt. Anskaffelser, anbudsprosesser, ladeinfrastruktur og tilrettelegging krever store beløp som overstiger det som kan forsvares innenfor ordinære budsjettrammer. Den samme utfordringen møter ferger og hurtigbåter. Prisveksten på drift av sambandet har over tid ligget langt over den generelle prisstigningen i samfunnet, slik som på buss. I tillegg kommer de svært høye investeringskostnadene ved overgang til nullutslippsfartøy, som ofte krever nybygg, batteriløsninger, landstrømanlegg og betydelige tekniske tilpasninger. Fylkene bærer i dag en vesentlig del av merkostnadene ved statlig krav om nullutslipp. Flere fylker opplever at overgangen til elektriske kjøretøy i praksis tvinger fram nedskaleringer av eksisterende tjenester, til tross for stor etterspørsel etter gode, pålitelige kollektivløsninger i hele landet. Dessverre presser dette fram kutt i rutetilbud, svakere mobilitetstilbud i distriktene og økt risiko for uønsket sentralisering. Samtidig som diskusjonen på nasjonalt nivå dreier seg om å få lavere priser på kollektiv, forsvinner tilbudene i distriktene. Når staten stiller krav som i praksis binder fylkeskommunale budsjetter, må staten også sikre en finansiering som gjør kravene gjennomførbare, uten at det går på bekostning av rutetilbud, bosetting og næringsliv. Kompensasjonsordningene knyttet til krav til nullutslipp og klima som er etablert av staten, dekker kun en liten del av faktiske merkostnader og favner ikke investeringer som er gjennomført. Fylker som har vært i front med å ta i bruk nullutslippsteknologi, står derfor igjen med store udekkede utgifter. Det mener vi i Senterpartiet er helt feil. Skal nasjonale klima- og utslippsmål nås gjennom regionale transportløsninger, må staten ta et tydeligere ansvar for å finansiere konsekvensene av egne vedtak. Jeg tar opp Senterpartiets forslag.