OverStortinget

Et av Husbankens prioriterte innsatsområder er å følge utviklingen for utsatte grupper på boligmarkedet tett. Høye leiepriser er særlig belastende for husholdninger med lave inntekter, og mange er avhengig av bostøtte for å håndtere økonomien sin. Husbanken forvalter den statlige bostøtten. Bostøtten er en behovsprøvd og rettighetsbasert ordning som skal sikre personer med lave inntekter og høye boutgifter en egnet bolig. For å vurdere om søkerne oppfyller vilkårene for bostøtte, trenger Husbanken en rekke personopplysninger om søkeren og de andre husstandsmedlemmene. Det er viktig med et godt rammeverk for behandlingen av personopplysninger. De hjemlene som er i bostøtteloven i dag, bør være enda tydeligere på hvilke kategorier av personopplysninger Husbanken kan innhente og behandle ved søknader om bostøtte, og hvem som omfattes av behandlingen. Vi foreslår derfor at dette kommer fram av lovbestemmelsene. Det utbetales om lag 4 mrd. kr årlig i bostøtte, og Husbanken gjør i perioder i overkant av 1,5 millioner enkeltvedtak i året. Alle bostøttevedtak gjøres ved automatisert saksbehandling, bortsett fra behandlingen av klagesaker. Automatisert saksbehandling krever et særskilt saksbehandlingsgrunnlag etter personvernforordningen. Vi foreslår derfor en ny bestemmelse som sikrer et klart behandlingsgrunnlag. Bostøtten må beregnes og utbetales korrekt og til rett tid. Det forutsetter at Husbankens systemer er pålitelige. Vi foreslår en ny hjemmel for viderebehandling av innhentede personopplysninger til test, drift og utvikling av IT-systemene i Husbanken, men bare dersom det ikke er mulig å nå formålet ved å bruke anonymiserte opplysninger. Husbanken har en nasjonal kunnskapsrolle og skal vurdere bostøtteordningen opp mot behov og mål og følge utviklingen over tid. Vi foreslår derfor et klart rettslig grunnlag for at Husbanken også kan viderebehandle personopplysninger fra bostøttesaker for å utarbeide forskning, statistikk og analyser. Vi foreslår å lovfeste at Husbanken kan lagre personopplysninger til forskningsformål. Medlemmene fra Fremskrittspartiet mener at det bør fastsettes hvor lenge personopplysninger kan lagres til forskningsformål, og de foreslår at grensen settes til 15 år. Jeg er enig med representantene i at det er viktig å kunne gjøre langsiktige analyser, tidsserier og vurderinger av konjunktursvingninger, men jeg er ikke enig i at det kan eller bør fastsettes en absolutt tidsgrense for lagring. Lagringstiden må alltid vurderes konkret ut fra hva som er nødvendig for formålet med forskningen. En maksgrense kan også få utilsiktet begrensende virkninger. Noen langsiktige forskningsformål kan tilsi behov for å lagre opplysningene over lengre tid, f.eks. for å analysere utviklingen over flere konjunktursykluser.