OverStortinget

Etter personvernforordningen må lagringstiden vurderes konkret ut fra hva som er nødvendig for formålet med forskningen, jf. prinsippet om lagringsbegrensning og unntaket for videre lagring til forskningsformål etter Artikkel 5 nr. 1 bokstav e og Artikkel 89. Lagring av personopplysninger i 15 år kan i noen tilfeller være for lenge, og en lovfestet maksgrense på 15 år kan også få utilsiktet begrensende virkninger, ved at enkelte langsiktige forsknings- og analyseformål kan tilsi behov for oppbevaring over lengre tid, f.eks. ved analyse av utvikling over flere konjunktursykluser. Jeg er veldig trygg på at med den innrammingen jeg oppfatter et klart flertall i denne salen vil gjøre, blir dette en trygg og god måte å håndtere dette på, som gjør at vi har en ordning som er både effektiv og trygg for dem det gjelder.