OverStortinget

Statsråden var litt sarkastisk i sine uttrykk i replikkordskiftet i stad, og han var imponert over vår omsorg for fylkeskommunen. Det er feil. Vår omsorg, i motsetning til regjeringens, går til innbyggerne i distriktene. Jeg registrerer at regjeringen gjentar at fylkeskommunene er kompensert for nullutslippskravene. Da må vi nesten se litt på tallene. Menon Economics utredet kostnadene ved statens nullutslippskrav for ferjer og hurtigbåter, og deres konklusjon er at fylkeskommunene kan for merkostnader på mellom 950 mill. kr og 2,3 mill. kr hvert eneste år. Da er verken nett, oppgraderinger eller finansieringskostnadene regnet med. Likevel viser regjeringen til at staten i 2026 kompenserer fylkeskommunene med 132 mill. kr, noe de har tenkt å øke lite grann, til 222 mill. kr. Hvordan man da kan hevde at fylkeskommunene er fullt ut kompensert, går forbi min fatteevne. I Nordland ser vi konsekvensene i praksis. Nordland har ansvar for 23 ferjesamband, 20 hurtigbåtsamband, 2 godsbåter og over 4 000 kilometer med fylkesvei. Samtidig har kostnadene innenfor samferdsel økt med 39 pst., mens den kommunale deflatoren har ligget på rundt 4–5 pst. Et konkret anbud med ordinær prisutvikling vil koste rundt 54 mill. kr i året, men det kommer altså på 123,5 mill. kr med nullutslippskrav. Nordland mottar i 2026 rundt 30 mill. kr i kompensasjon, og det økes noe videre i kommuneproposisjonen. De 30 mill. kr dekker knapt ett ladetårn til de 23 ferjesambandene. Menon Economics peker også på noe annet viktig. De sambandene som ennå ikke er elektrifisert, vil oftest være de mest krevende og dyreste å elektrifisere. Kostnadene kan derfor bli høyere enn erfaringstallene tilsier. Dette handler derfor ikke om klima; det handler om et enkelt prinsipp. Hvis staten vedtar kravene, må staten også betale regningen. Det er ikke fylkesveiene, kollektivtilbudet eller innbyggerne i Nordland som skal finansiere ambisiøse statlige klimaambisjoner.