OverStortinget

Jeg vil først takke forslagsstillerne for forslaget, og ikke minst vil jeg takke saksordføreren, som har lost saken gjennom og også ser ut til å sørge for at vi får et flertall. Vi har også hørt at saksordfører Njåstad fyller 47 år i dag, og da er det fint at han kan få med seg en fin presang med at det ser ut til at vi får flertall her i dag. En av dem som også bidrar til dette flertallet, bør da være representanten Tellef Inge Mørland, som holdt et veldig godt innlegg, og jeg ser da også frem til at representanten følger det opp når Stortinget i dag senere skal votere. Jeg registrerer at statsråden i sitt brev til komiteen i anledning denne saken beskriver statsforvalterens jobb her som «kloke, grundige og balanserte vurderinger i disse sakene», men ut fra det representanten fra hans eget parti sier på denne talerstolen, virker det som om statsråden ikke har mye støtte i det han sier. Denne saken handler om noe langt større enn dispensasjonssaker. Den handler om tilliten til myndighetene, den handler om rettssikkerheten, og den handler om hvorvidt folk faktisk skal kunne stole på vedtak det offentlige selv har fattet. Hva er det som er situasjonen? Her har vi kommuner som har behandlet saker, kommuner har fattet vedtak, innbyggerne har fått tillatelser, folk har investert egne penger, noen har kjøpt eiendom, noen har satt i gang prosjekter, noen har bygget, og alt dette har skjedd i tillit til at offentlige vedtak faktisk gjelder – og så kommer byråkratiet og regjeringens og statsrådens forlengede arm i etterkant og varsler at gamle rettskraftige vedtak skal gjennomgås på nytt. Jeg registrerer at noen har snakket om maktfordelingsprinsippet her på denne talerstolen, men det er ikke sånn maktfordelingsprinsippet skal være. Man skal kunne stole på lovlig fattede vedtak. Jeg hørte også representanten Dalin fra MDGs innlegg. Det virker som om representanten har glemt at det faktisk er denne salen som er den lovgivende sal, og at vi som politikere også har en viktig jobb med å være ombudsmenn og -kvinner for enkeltpersoner som overkjøres av byråkratiet eller statsråden. Da er det også vår plikt å ta tak i de åpenbart urimelige sidene denne saken har, rydde opp og gi et tydelig signal om at vi forventer at statsråden og regjeringen nå følger opp det Stortinget ser ut til å vedta.