OverStortinget

Likestilte samfunn er også friere samfunn. I et liberalt samfunn skal alle kunne leve det livet de selv vil, uavhengig av hvem de er. Det er utgangspunktet mitt for denne debatten og også for at Venstre fremmet dette forslaget. Norge er kommet ganske langt, men vi er på ingen måte i mål. Jeg synes flere representanter allerede har beskrevet det ganske godt – f.eks. at arbeidslivet fortsatt er sterkt kjønnsdelt, at flere kvinner enn menn jobber deltid, og kanskje det mest alvorlige: at en av ti kvinner har vært utsatt for grov fysisk vold fra en partner. Dette bare noen eksempler på statistikker som jeg vet veldig mange her inne har tatt inn over seg, og det er fremmet mange gode initiativer oppigjennom for å gjøre noe med disse utfordringene. Det er greit å ha med seg at bakgrunnen for forslaget til Venstre egentlig ikke er mistillit til regjeringen, at man mangler en konkret strategi eller enkelttiltak her. Det som imidlertid mangler i den norske politiske debatten, er at vi systematisk har gått gjennom feltet, tatt inn over oss de ganske store samfunnsendringene som skjer rett foran oss, gjennom bl.a. sosiale medier, det som foregår når det gjelder teknologi, den mye mer globale debatten og motstanden mot likestilling, og at vi samlet politisk har klart å stake ut en retning for hvor vi vil i likestillingspolitikken. Det handler ikke om et ønske fra Venstre om at vi skal ha enda flere enkeltdebatter i stortingssalen, eller om at vi skal diskutere likestilling i hvert eneste møte, men det handler rett og slett om den systematiske gjennomgangen og den felles retningen. Det er det jeg også synes dette feltet fortjener. FrP-representanten sa at denne sal allerede har en likestillingsstrategi. Til det vil jeg si at det er regjeringen som har strategien – med mindre representanten fra FrP har begynt å identifisere seg som en del av regjeringen, er det altså regjeringens strategi. Det er også litt av poenget: Det er forskjell på strategier og stortingsmeldinger. Det er ikke et poeng for Venstre å ha mest mulig stortingsmeldinger og utredninger, men det er et poeng at vi i noen tilfeller bruker det verktøyet en stortingsmelding faktisk er, til at vi på Stortinget går grundig gjennom et felt og spør oss: Er vi på riktig kurs i politikken? Det er det jeg ønsker meg. Så er jeg glad for at regjeringen har varslet en oppfølging av mannsutvalget. Det fortjener særlig menn og gutter som opplever helt reelle likestillingsutfordringer. Selv om regjeringen ikke støtter vårt forslag her i dag, håper jeg at de i hvert fall lar seg inspirere til å ha den felles gjennomgangen i etterkant av den oppfølgingen de allerede har varslet.