OverStortinget

Hanne Beate Stenvaag (R) [09:17:24] (komiteens leder): «Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer», sa kong Harald ved åpningen av Sametinget i 1997. Det har blitt stående som et veldig viktig sitat. I Grunnloven står det at det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at det samiske folk, som urfolk, kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Det er ikke en liten oppgave. Alvoret som ligger i denne oppgaven, har blitt anerkjent på en grunnleggende ny måte gjennom sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, hvor Stortinget fikk omfattende kunnskap om fornorskingspolitikk og urett. Stortinget ga sin dype beklagelse for de overgrepene fornorskingspolitikken innebar, og fattet mange anmodningsvedtak til oppfølging av sannhets- og forsoningskommisjonen. Når vi leser Sametingets årsmelding, får vi et godt bilde av det store og mangfoldige arbeidet som gjøres for å styrke samisk kultur, språk og samfunnsliv, men det er underlig at denne meldingen til Stortinget ikke inneholder noen tiltak med økonomiske og administrative konsekvenser. Det er en tydelig uenighet mellom regjeringen og Sametinget om den økonomiske situasjonen for Sametinget. Sametinget peker på stor forskjell mellom budsjettbehovene og de faktiske bevilgningene, og at andelen av statsbudsjettet som settes av til samiske formål, har vært fallende eller stått på stedet hvil de siste 20 årene. Vi beklager at ikke flere partier stiller seg bak forslaget om at budsjettordningen skal evalueres, og at det skal sikres konsultasjonsrett og reell medbestemmelse for Sametinget i budsjettprosessen. Både i høringer og på komiteens reise til Finnmark har det kommet tydelig fram at midlene til tospråklighet i samiske forvaltningskommuner ikke strekker til, og at kommunene må bruke frie midler på å dekke utgiftene. Dette er en stor utfordring for små kommuner, i en situasjon hvor man må prioritere hardt mellom gode formål. Vi mener det trengs mer penger til tospråklighet. De samiske forvaltningskommunene er helt sentrale i arbeidet med å styrke samisk språk i hverdagen, sammen med de samiske språksentrene, som også har utfordringer med økonomien. Heldigvis er det en økt interesse fra mange for å lære samisk og ta tilbake språket, men vi må huske på at det er et stort og møysommelig arbeid, som er et veldig konkret resultat av en fornorskingspolitikk som dessverre i for stor grad lyktes. Leder for Sametinget skriver i sin beretning at 2025 har vist at samiske rettigheter fortsatt utfordres i møte med statlige vedtak om arealbruk og ressursutnyttelse, og peker særlig på konfliktene knyttet til Melkøya og Fosen. Hun peker på at manglende konsultasjoner og mangelfulle prosesser svekker rettighetsvernet i praksis, og sier at rettigheter uten reell håndheving blir bare symbolske rettigheter. Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport pekte på at oppfølgingen av Fosen-saken særlig har vært med på å svekke tilliten i den samiske befolkningen til norske myndigheter. Bildene av samisk ungdom som gang på gang måtte demonstrere og bæres bort fordi staten ikke fulgte opp høyesterettsdommen som konkluderte med menneskerettighetsbrudd, sitter på netthinnen vår. Vi har en lang vei å gå. Forsoning krever bred deltakelse fra hele samfunnet, og det krever at vi tar på alvor det som har kommet fram, og forstår at mange år med bruk av store ressurser på fornorsking forplikter til mange år med bruk av betydelige ressurser til å motvirke noen av de alvorlige konsekvensene av denne langvarige politikken staten Norge har ført.