OverStortinget

Jeg minner om hva denne saken handler om: Statsforvalteren i Agder har avdekket en rekke ulovlige forhold og mangler i byggesaksbehandling i strandsonen. Strandsonen langs sørlandskysten er under sterkt press. Til tross for at det ikke er tillatt å bygge i strandsonen, bygges det stadig mer. Det er det saken handler om. Jeg vil sterkt advare mot å stanse den videre oppfølgingen av disse sakene. Å stanse oppfølgingen av enkeltsaker vil kunne få som konsekvens at utbygging som ikke skulle hatt dispensasjon, nå vil finne sted. Det er i ytterste konsekvens irreversibelt. Det alene tilsier at Statsforvalterens arbeid bør få fortsette. Å instruere regjeringen til å stanse Statsforvalteren vil svekke tilliten til offentlig forvaltning. Jeg vil minne om funnene i Agder: Det er avdekket mangler i om lag 80 pst. av de 178 dispensasjonsvedtakene som er gjennomgått. Det er funnet vesentlige mangler i samtlige av de 23 sakene som har vært gjenstand for nærmere undersøkelser. Lovlighetskontrollen som pågår nå, gjelder et lite utvalg av disse sakene. Det gjelder bare de mest alvorlige. Denne saken handler også om langt mer. Det er Stortinget, gjennom kommuneloven § 27-1 annet ledd, som har gitt mulighet til å iverksette kontroll dersom det foreligger særlige grunner. Og Stortinget har gitt klart beskjed om at det er kontrollorganets såkalte frie skjønn som skal avgjøre om det foreligger særlige grunner. Det er akkurat det statsforvalter har gjort. De har brukt sitt frie skjønn til å sette i gang lovlighetskontroll i de mest alvorlige sakene. De følger bokstavelig talt reglene Stortinget har laget. Det er oppsiktsvekkende at flere partier ønsker å blande seg inn i dette. Hvordan ville reaksjonene vært hvis Stortinget grep direkte inn for å stanse granskninger og lovlighetskontroller på andre områder, for eksempel innen helse og omsorg? Det ville selvsagt ikke skjedd. Det er bygget opp en merkelig allianse det siste året hvor flere partier ønsker å svekke Statsforvalterens rolle i alle typer plan- og bygningssaker. Det er negativt for naturen. Det er negativt for naboer og andre berørte. De risikerer å få svekket sin mulighet til å klage. Det er også negativt for rettsstaten. De eneste det er positivt for, er dem som ønsker å bygge der det ikke bør være tillatt å bygge. Og i strandsonen i pressområder bør det definitivt ikke være tillatt å bygge.