OverStortinget

Jeg skulle virkelig ønske at vi slapp å ta denne debatten i dag, men det ble nødvendig for Høyre å ta denne saken til Stortinget. Dette er ikke et spørsmål om man er for eller mot bygging i strandsonen. Jeg tror jeg faktisk ville stemt mot noen av tiltakene vi i dag diskuterer, om jeg var lokalpolitiker. Dette handler om rettighetene til mennesker som i god tro har brukt flere millioner kroner. I den ene saken er det snakk om 10 mill. kr på tiltak kommunen har gitt tillatelse til, og som Statsforvalteren ikke har stoppet da de kunne og hadde det på sitt bord. Sakene vi diskuterer i dag, er velkjente og omhyggelig omtalt i mediene. Og viktigst av alt for å forstå denne saken: De har vært oversendt Statsforvalteren til vurdering. Det er ikke en rettsstat verdig når innbyggere blir stående med halvferdige hus og byggegroper fordi byråkratiet har sovet i timen og har behov for å statuere et eksempel fordi en myndighetsperson har fått lov til å bygge hytte og mediene skriver om det. Det er en grunn til at alle de 25 ordførerne i Agder har signert brevet til statsråden og vært på møte for å løfte sin bekymring om denne saken, fra SV til FrP. Dette er en prinsippsak, og det må i dag også oppfattes som et tydelig signal om at det skal være ekstremt høy terskel for at en tilsynsmyndighet skal foreta lovlighetskontroll på eget initiativ lenge etter at saken er endelig vedtatt og man selv hadde hatt mulighet til å stoppe den tidligere. Det bør ikke bli en vane for Stortinget å gripe inn i enkeltvedtak i tide og utide. Dette må løses på systemnivå. På vegne av Høyre fremmer jeg derfor også våre to mindretallsforslag om at det er staten som må ansvarliggjøres når tiltakshavere har innrettet seg etter endelig vedtak og staten har forsømt sin plikt til å gripe inn i den ordinære saksbehandlingen. Vi må også oppdatere en strandsonepolitikk som har vært preget av mange gode intensjoner om opprydning de siste årene, men som åpenbart ikke har fungert. Sørlandskysten er mitt rike. Det ville aldri falt meg inn å bygge ned og ødelegge min mulighet til å ferdes med båt og til lands i disse områdene. Men vi er mange som også bor og driver næring her, og det må være mulig å videreutvikle disse stedene. Dagens politikk fungerer ikke. Og når vi langs kysten endelig har fått lov til noe, ofte etter lange, lange kamper, så må vi faktisk kunne stole på at staten har gjort jobben sin.