OverStortinget

Jeg tror vi alle i denne sal er enig i at arealforvaltning gjennom dispensasjon i utgangspunktet ikke er ønskelig, men nordmenn bor langs kysten. Mange steder er det eldre bolig- og hytteområder som har ligget der i lang tid, og da er dispensasjon eneste praktiske mulighet for å få gjort tiltak, såfremt man ikke har råd til å punge ut med en halv million kroner i gebyrer og konsulenter for å lage reguleringsplan. I min egen hjemkommune er 4 000 av 21 000 bolighus bygget innenfor 100-metersonen, og det er ikke de siste årene de er bygd. Er statsråden enig i at dersom vi skal ha en strandsonepolitikk som fungerer og har legitimitet, og som ikke baserer seg på dispensasjonsbruk, må terskelen og kravene for kommuner og tiltakshavere for å lage planer og byggegrense bli langt lavere enn i dag?