OverStortinget

KrF støtter flertallet i denne saken, og jeg er glad for det flertallet som det ser ut til å bli nå. Jeg vil starte med å si at jeg har stor sympati for de menneskene som dette faktisk gjelder. For bak disse sakene står det folk som har fått et vedtak, som har innrettet seg i god tro, og som nå opplever at det hele blir snudd på hodet. Det er krevende, det skaper utrygghet, og det rokker ved tilliten til systemet vårt. For det som har skjedd her, er også vanskelig å forstå. Statsforvalteren har i mange tilfeller vært tett på prosessene og hatt mulighet til å uttale seg, men lar være. Og så, lenge etter at beslutningene er tatt, og når prosjektene er i gang, kommer de tilbake og vurderer å omgjøre vedtakene. Det oppleves rett og slett som at noen har sovet i timen og først våknet etter at kampen er avblåst. Selvfølgelig skal vi ha et system som sikrer at lover følges, og at nasjonale hensyn ivaretas. Statsforvalteren har en viktig rolle i så måte, men rettssikkerhet handler ikke bare om å rette feil. Det handler også om forutsigbarhet, om at folk skal kunne stole på vedtak som er fattet, og om at staten opptrer ryddig og i tide. Når terskelen for å gå inn i gamle rettskraftige vedtak senkes, utfordrer det nettopp denne tilliten. Derfor mener flertallet og vi i KrF at denne praksisen må stoppes nå, ikke fordi kontroll ikke er viktig, men fordi det må skje på riktig tidspunkt og på riktig måte. Samtidig må vi bruke denne saken klokt framover. For det første må vi sikre bedre veiledning til kommunene. Vi må ha tydeligere signaler fra staten tidlig i prosessene, og vi må ha et system der det ikke er tvil om hvem som har sagt hva, og når. For det er ikke rimelig at enkeltmennesker og utbyggere skal bære risikoen for manglende samspill mellom forvaltningsnivåene. Denne saken handler i bunn og grunn om tillit: tillit til vedtak, tillit til forvaltningen og ikke minst tillit til at staten opptrer på en forutsigbar måte. Den tilliten må vi ta vare på.