OverStortinget

Det er mitt hjemfylke som nå brukes som begrunnelse for å svekke kontrollen av loven i landet vårt – Agder – kysten jeg vokste opp med. Dette er en alvorlig sak. Det er underlig å sitte og høre på debatten, for det vi diskuterer i dag, er ikke enkeltsaker, det er ikke tekniske justeringer i forvaltningen, det er om kontrollen med om loven følges i det hele tatt, skal kunne stoppes når det blir litt ubehagelig. La meg stille et spørsmål. Det er ganske enkelt: Ville vi akseptert dette på andre områder statsforvalteren har tilsyn med, f.eks. hvis det ble avdekket alvorlige avvik i opplæringen og noen deretter foreslo at kontroller måtte stanses fordi det skapte uro? Eller i barnevernet: Hvis tilsyn avdekket feil som gikk ut over barn, ville vi da sagt at problemet er tilsynet, ikke feilene? Eller i helsevesenet? Selvsagt ikke. La meg si det tydelig: Det flertallet foreslår her, er ikke en styrking av lokaldemokratiet. Det er en svekkelse av rettsstaten og maktfordelingsprinsippet i landet vårt. Jeg har selv jobbet med byggesaker i Agder. Jeg vet hvordan systemet faktisk fungerer. Det er enorme saksmengder, det er komplekse juridiske vurderinger, ofte store økonomiske interesser i hver enkelt sak og veldig mange parter. Faktum er at kommunene er presset på kapasitet, og statsforvalteren har vært utsatt for store kutt og omstillinger. Dessverre er delegeringsreglementene i de forskjellige kommunene utformet slik at svært mange store og komplekse byggesøknader i praksis behandles av politikere framfor av ingeniørene og fagfolkene innenfor plan- og byggeavdelingen. Slik kan det ikke være. Det mine kollegaer fra Agder står og sier her i dag, og sannsynligvis får flertall for, tar jeg sterkt avstand fra og kan ikke støtte. Dette handler om hjemfylket mitt, men det handler også om landet vårt.