Videoopptak
Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.
Lås opp opptak →Innlegg · 5. jun 2026

SakInnstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i bustøttelova (handsaming av personopplysningar og automatiserte avgjerder) (Innst. 371 L (2025–2026), jf. Prop. 74 L (2025–2026))
Innlegget
Bostøtteordningen er en av de viktigste ordningene vi har for å sikre at mennesker med lav inntekt og høye boutgifter faktisk kan ha et trygt sted å bo. Derfor er det helt avgjørende at ordningen fungerer effektivt, forutsigbart og rettferdig. Fremskrittspartiet støtter hovedlinjene i denne proposisjonen, og vi er enig i at det er behov for et tydelig og oppdatert rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger og for bruk av automatiserte avgjørelser. Dette er i tråd med utviklingen i samfunnet ellers, og det er nødvendig for å sikre rask og korrekt behandling av 1,5 millioner vedtak i året. Automatisering bidrar til nettopp det folk forventer: raske svar, likebehandling og mindre byråkrati. For mottakere av bostøtte, som ofte har begrenset økonomisk handlingsrom, er dette særlig viktig. Samtidig skal vi ikke være naive. Når staten behandler stadig flere og mer sensitive personopplysninger, må Stortinget stille tydelige krav. Fremskrittspartiet mener terskelen må være høy for å åpne for helautomatisert behandling av særlig sensitive opplysninger, slik som helseopplysninger eller opplysninger om straffedommer. Regjeringen selv sier at behovet her er begrenset, og da må også adgangen være strengt avgrenset. Et sentralt punkt for Fremskrittspartiet i denne saken er spørsmålet om lagring av personopplysninger til forskningsformål. Regjeringen foreslår å åpne for lagring, men uten å sette en tydelig tidsgrense. Det mener vi er en svakhet. For oss handler dette om tillit. Folk skal vite at opplysningene deres ikke blir liggende i systemene på ubestemt tid. Samtidig må vi legge til rette for gode analyser og kunnskap om hvordan ordningen virker over tid. Derfor har Fremskrittspartiet foreslått en klar og balansert løsning: En lovfestet grense på inntil 15 års lagring, kombinert med kravene i personvernregelverket. Dette gir både forutsigbarhet for den enkelte og tilstrekkelig grunnlag for forskning og analyse. Vi støtter også at Husbanken får mulighet til å bruke personopplysninger til testing og utvikling av IT-systemer, men med klare begrensninger. Hovedregelen må være bruk av anonyme eller fiktive data. Reelle data skal bare brukes når det er strengt nødvendig. Dette er helt i tråd med prinsippet om dataminimering. Avslutningsvis: FrP støtter moderniseringen av regelverket og de fleste forslagene i proposisjonen, men vi mener at Stortinget bør gå ett skritt lenger for å styrke personvernet og tilliten til ordningen. En tydelig grense for lagring av personopplysninger er ikke en hindring for god politikk – det er en forutsetning for legitimitet. Dermed er forslaget vårt fremmet.
Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat