Rune Midtun

Rune Midtun

Fremskrittspartiet·Rogaland·Kommunal- og forvaltningskomiteen
RSS

Rangering

#59

av 157

38.7

Mer aktiv enn 63 % av de faste representantene.

Totalscore

38.7

Oppmøte

66.2%

Spørsmål

16

Taler

29

Forslag

14

Slik leser du tallene

Rune Midtun er nummer 59 av 157 faste representanter på aktivitetsrangeringen — mer aktiv enn 63 % av de faste representantene. Rangeringen er et vektet snitt av fem mål fra Stortingets åpne data: møtte til 66.2 % av voteringene, stilte 16 skriftlige spørsmål, holdt 29 innlegg i salen og fremmet 14 forslag i inneværende periode.

Tallene oppdateres jevnlig fra data.stortinget.no. Høy aktivitet er ikke det samme som godt politisk arbeid — det er ett mål, ikke en fasit.

Fra salen

4 nyeste med opptak

18. jun 2026· Replikk

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2026 under Finansdepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (lønsregulering for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet 2026 m.m.) (Innst. 461 S (2025–2026), jf. Prop. 100 S (2025–2026))

Statsråden skal snart få fred for i dag. Flertallet skriver at dagens løsning gir grunnlag for en mer helhetlig lønnspolitikk. Betyr det at statsråden mener at de organisasjonene som tidligere har ønsket egne avtaler og større lokale forhandlinger, tok feil, eller anerkjenner statsråden at det også innenfor den norske modellen kan være legitime grunner til å ønske ulike tariffavtaler?

18. jun 2026· Replikk

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2026 under Finansdepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (lønsregulering for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet 2026 m.m.) (Innst. 461 S (2025–2026), jf. Prop. 100 S (2025–2026))

I flere år har staten hatt utfordringer med å rekruttere og beholde høyt utdannede medarbeidere innenfor bl.a. IT og juridiske fag. Mener statsråden at lokal lønnsdannelse fortsatt må være et tilgjengelig virkemiddel dersom staten skal kunne konkurrere om den mest etterspurte kompetansen?

18. jun 2026· Replikk

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2026 under Finansdepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (lønsregulering for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet 2026 m.m.) (Innst. 461 S (2025–2026), jf. Prop. 100 S (2025–2026))

Vi er jo heldige som får lov til å stå her i god temperatur, mens det er over 20 grader ute, og diskutere hva som er arbeidernes beste. Jeg forstår at både statsråden og jeg er kjempeglade for at vi innimellom kan ha litt temperatur for å oppnå det beste for arbeiderne. Statsråden har flere ganger understreket betydningen av den norske modellen. Mener statsråden at det er opp til partene selv å avgjøre framtidig avtalestruktur i staten, eller deler statsråden syn med dem som nå nærmest feirer at staten igjen har fått likelydende tariffavtaler?

18. jun 2026· Innlegg

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2026 under Finansdepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (lønsregulering for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet 2026 m.m.) (Innst. 461 S (2025–2026), jf. Prop. 100 S (2025–2026))

Vi i Fremskrittspartiet støtter innstillingen og de nødvendige budsjettmessige oppfølgingene av årets tariffoppgjør i staten. Lønnsoppgjøret er først og fremst et ansvar for partene. Det er ikke Stortingets oppgave å opptre som tariffpart eller å overprøve resultatet av forhandlingene. Derfor registrerer vi også at partene etter mekling er kommet fram til en løsning som alle hovedsammenslutningene har sluttet seg til. Likevel: Selv om vi støtter vedtaket, betyr ikke det at vi deler syn på alle vurderingene som kommer til uttrykk i flertallsmerknader. FrP mener at organisasjonsfrihet, forhandlingsfrihet og avtalefrihet er grunnleggende verdier i norsk arbeidsliv. Derfor er det fullt legitimt at ulike arbeidstakerorganisasjoner kan ha ulike prioriteringer og ulike tariffavtaler. Når enkelte partier nærmest framstiller det som en seier at staten igjen har fått likelydende avtaler, mener vi at de beveger seg farlig nær en politisering av tariffsystemet. Spørsmål om avtalestruktur må avgjøres av partene selv, ikke av Stortinget. Vi har de siste årene sett at ulike organisasjoner har hatt ulike syn på hvordan lønnsmidlene bør fordeles. Noen har ønsket større sentrale tillegg, andre har ønsket seg større lokale lønnsdannelser. Begge syn er legitime. For staten handler dette om evnen til å rekruttere og beholde kompetanse. Gjennom flere år har vi sett diskusjoner om hvordan staten skal klare å konkurrere om jurister, IT-spesialister, ingeniører og annen høyt kvalifisert arbeidskraft. Da er det ikke gitt at én modell passer for alle. Derfor er det positivt at partene selv skal fortsette arbeidet med å vurdere avtalestrukturen, gjennom en partssammensatt arbeidsgruppe. Det er nettopp sånn den norske modellen skal fungere – ikke gjennom politiske vedtak fra denne salen, men gjennom forhandlinger mellom partene. Fremskrittspartiet kommer derfor til å støtte innstillingen, samtidig som vi står fast ved at framtidens avtalestruktur må avgjøres av arbeidslivets parter, ikke av politikere som ønsker å detaljstyre lønnsdannelsen i staten.

Innlegg i salen

62 innlegg · 17 møter

Vis →
  • 18. jun 202616:37· Replikk

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2026 under Finansdepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (lønsregulering for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet 2026 m.m.) (Innst. 461 S (2025–2026), jf. Prop. 100 S (2025–2026))

    Statsråden skal snart få fred for i dag. Flertallet skriver at dagens løsning gir grunnlag for en mer helhetlig lønnspolitikk. Betyr det at statsråden mener at de organisasjonene som tidligere har ønsket egne avtaler og større lokale forhandlinger, tok feil, eller anerkjenner statsråden at det også innenfor den norske modellen kan være legitime grunner til å ønske ulike tariffavtaler?

  • 18. jun 202616:36· Replikk

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2026 under Finansdepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (lønsregulering for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet 2026 m.m.) (Innst. 461 S (2025–2026), jf. Prop. 100 S (2025–2026))

    I flere år har staten hatt utfordringer med å rekruttere og beholde høyt utdannede medarbeidere innenfor bl.a. IT og juridiske fag. Mener statsråden at lokal lønnsdannelse fortsatt må være et tilgjengelig virkemiddel dersom staten skal kunne konkurrere om den mest etterspurte kompetansen?

  • 18. jun 202616:35· Replikk

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2026 under Finansdepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (lønsregulering for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet 2026 m.m.) (Innst. 461 S (2025–2026), jf. Prop. 100 S (2025–2026))

    Vi er jo heldige som får lov til å stå her i god temperatur, mens det er over 20 grader ute, og diskutere hva som er arbeidernes beste. Jeg forstår at både statsråden og jeg er kjempeglade for at vi innimellom kan ha litt temperatur for å oppnå det beste for arbeiderne. Statsråden har flere ganger understreket betydningen av den norske modellen. Mener statsråden at det er opp til partene selv å avgjøre framtidig avtalestruktur i staten, eller deler statsråden syn med dem som nå nærmest feirer at staten igjen har fått likelydende tariffavtaler?

  • 18. jun 202616:22· Innlegg

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2026 under Finansdepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (lønsregulering for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet 2026 m.m.) (Innst. 461 S (2025–2026), jf. Prop. 100 S (2025–2026))

    Vi i Fremskrittspartiet støtter innstillingen og de nødvendige budsjettmessige oppfølgingene av årets tariffoppgjør i staten. Lønnsoppgjøret er først og fremst et ansvar for partene. Det er ikke Stortingets oppgave å opptre som tariffpart eller å overprøve resultatet av forhandlingene. Derfor registrerer vi også at partene etter mekling er kommet fram til en løsning som alle hovedsammenslutningene har sluttet seg til. Likevel: Selv om vi støtter vedtaket, betyr ikke det at vi deler syn på alle vurderingene som kommer til uttrykk i flertallsmerknader. FrP mener at organisasjonsfrihet, forhandlingsfrihet og avtalefrihet er grunnleggende verdier i norsk arbeidsliv. Derfor er det fullt legitimt at ulike arbeidstakerorganisasjoner kan ha ulike prioriteringer og ulike tariffavtaler. Når enkelte partier nærmest framstiller det som en seier at staten igjen har fått likelydende avtaler, mener vi at de beveger seg farlig nær en politisering av tariffsystemet. Spørsmål om avtalestruktur må avgjøres av partene selv, ikke av Stortinget. Vi har de siste årene sett at ulike organisasjoner har hatt ulike syn på hvordan lønnsmidlene bør fordeles. Noen har ønsket større sentrale tillegg, andre har ønsket seg større lokale lønnsdannelser. Begge syn er legitime. For staten handler dette om evnen til å rekruttere og beholde kompetanse. Gjennom flere år har vi sett diskusjoner om hvordan staten skal klare å konkurrere om jurister, IT-spesialister, ingeniører og annen høyt kvalifisert arbeidskraft. Da er det ikke gitt at én modell passer for alle. Derfor er det positivt at partene selv skal fortsette arbeidet med å vurdere avtalestrukturen, gjennom en partssammensatt arbeidsgruppe. Det er nettopp sånn den norske modellen skal fungere – ikke gjennom politiske vedtak fra denne salen, men gjennom forhandlinger mellom partene. Fremskrittspartiet kommer derfor til å støtte innstillingen, samtidig som vi står fast ved at framtidens avtalestruktur må avgjøres av arbeidslivets parter, ikke av politikere som ønsker å detaljstyre lønnsdannelsen i staten.

  • 16. jun 202612:35· Innlegg

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

    Kommuneproposisjonen for 2027 beskriver en krevende situasjon for kommunene, men dette er ikke bare tall. Det handler om tjenestene folk møter hver eneste dag, og konsekvensene merkes allerede ute i Kommune-Norge og på Haugalandet – min region. Haugalandet er en av Norges viktigste verdiskapingsregioner, med industri, energi, maritim sektor og havbruk. Likevel opplever mange kommuner, som min hjemkommune Karmøy, det samme: Verdiene skapes lokalt, men pengene forsvinner til staten. FrP vil endre dette. Kommunene må få beholde mer av verdiskapingen, bl.a. gjennom økt andel av selskapsbeskatningen. Det vil gi bedre tjenester og større lokalt handlingsrom. Infrastruktur er en annen hovedutfordring. Fylkesveiene har høy ulykkesrisiko, vedlikeholdsetterslepet er stort, og næringslivet er avhengig av gode transportårer. For regioner som Haugalandet handler dette ikke bare om transport, men om arbeidsplasser og vekst. Derfor vil FrP prioritere bedre veier og sterkere satsing på fylkesveiene. Regjeringen snakker om vekst i kommuneøkonomien, men når økte kostnader trekkes fra, sitter kommunene igjen med lite handlingsrom. Resultatet er tøffere prioriteringer, press på tjenestene og mindre rom for utvikling. Fremskrittspartiet mener staten må finansiere det staten pålegger, ikke sende regningen til kommunene. Når økonomien strammes inn, er det innbyggerne som merker det gjennom høyere gebyrer, avgifter og eiendomsskatt. Eiendomsskatten er usosial og rammer vanlige familier. Løsningen kan ikke være å gjøre det dyrere å bo. Behovet for eldreomsorg vil øke kraftig i årene som kommer. FrP vil derfor øke investeringstilskuddet til omsorgsplasser, gjeninnføre statlig finansiert eldreomsorg og sikre bedre bruk av kompetansen i tjenestene. Dette handler om verdighet. Haugalandet er en region med stor verdiskaping og kritisk infrastruktur. Da må kommunene få bedre økonomiske rammer, mer lokal frihet og mindre statlig detaljstyring. FrP mener makt skal flyttes nærmere folk. Kommunene skal være sterke og selvstendige, ikke statens forlengede arm. For mitt hjemområde er budskapet enkelt: Haugalandet skal ikke bare bidra til verdiskapingen, det skal også få ta del i den.

  • 16. jun 202611:44· Replikk

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

    Venstre er opptatt av næringsutvikling og grønn omstilling. Det jeg lurer litt på, går på at MDG liker å snakke om grønn omstilling, og det er bra, men av og til høres det ut som de tror at arbeidsplasser er noe som bare oppstår, litt som sopp i skogen. På Haugalandet vet vi at arbeidsplasser er noe helt annet. De må konkurrere, de må lønne seg, og de må faktisk ha kunder som velger dem – også internasjonalt. Når vi da skrur opp kostnader og strammer inn kravene i Norge, er det ikke sånn at bedriftene klapper i hendene og sier: Å, så flott! De begynner å se seg rundt. Hvis de finner bedre vilkår et annet sted, flytter de. Det er ikke dramatikk, det er realisme. Mitt spørsmål til Venstre er: Hva er egentlig planen når arbeidsplassene ikke bare omstilles, men forsvinner, på grunn av strenge klimakrav?

  • 16. jun 202611:30· Replikk

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

    MDG har en nesten rørende tro på at hvis vi stiller litt flere krav til bygging, ordner alt seg. Litt mer standard her, og litt mer standard der – vips, er verden blitt bedre. Problemet er bare at regningen forsvinner ikke. Den blir sendt videre, og den havner ikke hos systemet. Den havner hos unge folk som prøver å kjøpe sin første bolig, og hos barnefamilier som allerede lurer på om de skal kutte i ferien eller i strømregningen. Det er nesten som om MDG tror at boliger bygges på gode intensjoner alene, men det gjør de altså ikke. De bygges på kroner og øre. Mitt spørsmål er: Når politikken til MDG gjør boliger dyrere, har man da en plan b for unge folk, eller er planen rett og slett at de skal bo litt lenger på barnerommet mens verden reddes?

  • 15. jun 202612:58· Innlegg

    Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rune Midtun, Bård Hoksrud, May Helen Hetland Ervik, Trond Helleland, Aleksander Stokkebø, Jonas Andersen Sayed og Jørgen H. Kristiansen om salg av Haugesund Lufthavn Karmøy (Innst. 357 S (2025–2026), jf. Dokument 8:284 S (2025–2026))

    La oss være helt konkrete. Her blir det snakket om driftsmodeller og hvem som er best skikket til å drive, men det handler ikke bare om organisasjonsmodeller. Det handler om penger, og det handler om ansvar. Før 2019 var Haugesund lufthavn en underskuddsflyplass i Avinor-systemet. Den ble, som mange andre små og mellomstore lufthavner, finansiert av staten, indirekte gjennom overskuddene fra de store flyplassene. Så forsøkte vi noe nytt: privat drift. Hva ble resultatet? De siste årene har Lufthavndrift betalt rundt 20 mill. kr i årlig leie til Avinor, i tillegg til 10 mill. kr i investeringer og vedlikehold. Lufthavndrift, LUD, driver mer effektivt enn Avinor. Det er bevist. Det betyr at Avinor har gått fra underskudd til en positiv effekt på rundt 30 mill. kr hvert eneste år – fram til de siste årene. Dette handler ikke bare om Avinor. Det handler om regionen, for det som har skjedd siden 2019, er dette: Før subsidierte staten Haugalandet. Nå har Haugalandet subsidiert staten. Pengene som tidligere kunne brukes i regionen til samferdsel, næringsutvikling og tjenester, har i stedet gått til staten. Regionen har tatt ansvaret selv. Så stiller jeg meg spørsmålet: Hva skjer hvis staten tar dette tilbake? Avinor har selv gitt svaret: et underskudd på 29–34 mill. kr det første året og deretter 25 mill. kr årlig. Over tid betyr det 350 mill. kr i tap på 13–14 år. Så kommer forslaget vi behandler i dag. Det er åpnet for salg av flyplassen til en pris som er ansett som mye penger. La oss være tydelige på hva dette valget faktisk innebærer. Vi kan ta driften tilbake og få minus 25 mill. kr i året, eller vi kan selge og få flere millioner nå, kanskje 100 mill. kr, samtidig som vi unngår framtidige tap. Dette er ikke komplisert. Staten kan enten få betalt for flyplassen eller betale for å drive den. La oss stille det ærlige spørsmålet: Hvorfor skal vi gå tilbake til en løsning der staten igjen må subsidiere en flyplass, etter at regionen i flere år har gjort jobben selv? Det handler om økonomisk ansvarlighet, det handler om respekt for lokal innsats, og det handler om å bruke fellesskapets penger rett. Når vi både kan få betalt i dag og unngå tap i morgen, burde valget være enkelt.

  • 15. jun 202612:16· Innlegg

    Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rune Midtun, Bård Hoksrud, May Helen Hetland Ervik, Trond Helleland, Aleksander Stokkebø, Jonas Andersen Sayed og Jørgen H. Kristiansen om salg av Haugesund Lufthavn Karmøy (Innst. 357 S (2025–2026), jf. Dokument 8:284 S (2025–2026))

    Haugesund lufthavn Karmøy er ikke bare en flyplass, det er en livsnerve for næringslivet, arbeidsplasser og regional utvikling på Haugalandet og i Sunnhordland. Haugalandsrådet, som representerer ordførerne i regionen, er tydelige. De støtter et salg av flyplassen fordi dagens modell har skapt ubalanse og svekker forutsigbarheten i driften. De peker på at lokale aktører har både evne og vilje til å utvikle flyplassen, men at de ikke har fått de rammevilkårene som gjør det mulig. Det samme budskapet kommer fra næringslivet. Dagens modell er sårbar, og økte kostnader og manglende vilje til å reforhandle avtalen har svekket grunnlaget for videre utvikling. De peker også på at tilliten til dagens modell er svekket, og at et eierskifte er nødvendig for å sikre en robust og framtidsrettet utvikling. Dette er ikke ideologi. Dette handler om å sikre en flyplass som regionen er helt avhengig av. Vi må også løfte blikket framover. Rogfast og muligens Hordfast vil endre transportmønstrene dramatisk. Dette øker risikoen for at Haugesund lufthavn blir nedprioritert i Avinor-systemet, eller i verste fall avviklet. Skjer det, mister regionen et kritisk transporttilbud. Og la oss være helt konkrete. For næringslivet betyr flyplassen konkurransekraft, eksportmuligheter og tilgang til kompetanse. Det anslås verdien fra næringslivet, det såkalte konsumentoverskuddet, er på over 1 mrd. kr årlig. Det sier noe om hva som står på spill. FrP mener at vi må ta dette på alvor. Når både kommuner og næringslivet sier «gi oss ansvar, gi oss eierskap, gi oss mulighet til å utvikle dette videre», bør vi lytte. Et salg vil gi klarere ansvar og styring, skape sterkere insentiver for investering og utvikling og sikre at flyplassen utvikles i tråd med regionale behov. Samtidig er vi tydelige. Nasjonale sikkerhetshensyn og beredskap skal ligge fast. Det er også en risiko ved å ikke gjøre noe. Fortsetter vi som i dag, risikerer vi ikke bare økonomiske problemer, men gradvis svekkelse og til slutt tap av flyplassen. Dette er en risiko vi ikke kan ta. Det handler om å sikre framtiden til en av regionens viktigste infrastrukturer. FrP mener løsningen er at regionen får mer ansvar, mer eierskap og mer handlingsrom. Derfor framsetter vi forslaget som foreligger, og håper at det er det vi kan gå for.

  • 5. jun 202611:51· Innlegg

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Gleditsch Lossius, Ida Lindtveit Røse, Harry Valderhaug og Hans Edvard Askjer om å bekjempe bostedsløshet blant barnefamilier (Innst. 425 S (2025–2026), jf. Dokument 8:243 S (2025–2026))

    Dette er jo egentlig en gledens dag, for vi tar stadig nye grep der vi går i rett retning for å skaffe flere boliger. Jeg skal ikke stå og gjenta mye av det som er blitt sagt. Til statsråden: Han jobber iherdig, og han gjør ting. Noe lytter han til, og noen ganger lytter han ikke, når vi snakker og kommer med gode forslag. Vi skal ikke se bakover. Vi skal ikke snakke om hvem som satt i regjering da eller da, men det er et faktum at de siste fem årene er det 12 000–16 000 færre utleieboliger bare i Oslo. Det er i de siste fem årene, og da har Arbeiderpartiet styrt. Det legger vi vekk, så jobber vi framover, og så blir vi enige om at bostedsløshet blant barnefamilier er et alvorlig problem, at flere familier opplever utrygghet i hverdagen, og at dette rammer ungene hardest. Det skal vi i fellesskap fikse på, og derfor skal vi i dag klappe oss på skulderen for at vi kan enes om gode vedtak.

  • 5. jun 202611:41· Replikk

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Gleditsch Lossius, Ida Lindtveit Røse, Harry Valderhaug og Hans Edvard Askjer om å bekjempe bostedsløshet blant barnefamilier (Innst. 425 S (2025–2026), jf. Dokument 8:243 S (2025–2026))

    Da skal jeg følge statsrådens råd og gå vekk fra prosesser, og så skal vi fokusere litt på økonomi, for jeg spurte statsråden om han kunne innrømme at økonomi er et stort tema her. Boligtilgang er en hovedutfordring, mener jeg. Likevel fører regjeringen en politikk som har bidratt til færre utleieboliger og lavere bygging. De siste fire årene nå har vi jo sett et drastisk fall, så det var etter at FrP styrte. Ser ikke statsråden at det blir et gap mellom virkelighetsbeskrivelsen og politikken, og er statsråden villig til å justere kursen for faktisk å bygge flere boliger og lette presset på barnefamilier, og da spesielt økonomisk?

  • 5. jun 202611:40· Replikk

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Gleditsch Lossius, Ida Lindtveit Røse, Harry Valderhaug og Hans Edvard Askjer om å bekjempe bostedsløshet blant barnefamilier (Innst. 425 S (2025–2026), jf. Dokument 8:243 S (2025–2026))

    Jeg registrerer at statsråden igjen viser til prosesser og pågående arbeid, men familiene dette gjelder, kan jo ikke bo i en prosess. Kan statsråden nevne ett konkret tiltak regjeringen vil gjennomføre nå, som faktisk gir flere boliger eller lavere kostnader for familier i løpet av kort tid?

  • 5. jun 202611:38· Replikk

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Gleditsch Lossius, Ida Lindtveit Røse, Harry Valderhaug og Hans Edvard Askjer om å bekjempe bostedsløshet blant barnefamilier (Innst. 425 S (2025–2026), jf. Dokument 8:243 S (2025–2026))

    Statsråden viser til arbeid, strategier og oppfølging, men realiteten er jo at flere barnefamilier står uten en trygg bolig i dag. Mitt spørsmål er derfor enkelt: Mener statsråden virkelig at flere planer og prosesser er det som nå vil hjelpe disse familiene, eller erkjenner statsråden at hovedproblemet er at folk har fått dårligere råd, og at det bygges for få boliger? Og hvis statsråden erkjenner det: Hvorfor prioriterer regjeringen da ikke tiltak som faktisk virker raskt, som å få opp boligbyggingen og redusere kostnadspresset for barnefamilier?

  • 5. jun 202611:16· Innlegg

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Gleditsch Lossius, Ida Lindtveit Røse, Harry Valderhaug og Hans Edvard Askjer om å bekjempe bostedsløshet blant barnefamilier (Innst. 425 S (2025–2026), jf. Dokument 8:243 S (2025–2026))

    Rune Midtun (FrP) [11:16:36] (ordfører for saken): Jeg vil først takke komiteen for et godt og grundig arbeid i behandlingen av denne saken. Komiteen er samlet om at bostedsløshet og boligusikkerhet blant barnefamilier er et alvorlig og økende samfunnsproblem med store konsekvenser for barns helse, utvikling og mulighet til å delta i samfunnet. Gjennom behandlingen og høringsinnspillene har det blitt tydelig at en av hovedutfordringene er at hjelpen ofte kommer for sent, og at det er for svak samordning mellom tjenestene. Det er derfor viktig at komiteen samler seg om konkrete tiltak som gi bedre oppfølging av familier i risikosonen. Et flertall fremmer forslag om å sikre tidlig og helhetlig bistand, og et bredt flertall ber også regjeringen om bedre oversikt over kommunens bruk av botilbud. FrP deler bekymringen over utviklingen vi ser. Det er ikke akseptabelt at flere barnefamilier i Norge står uten en trygg og stabil bosituasjon. Derfor er vi med på å fremme og støtte konkrete tiltak i saken. For det første støtter FrP, og vi er med i flertallet bak, forslaget om tidlig og helhetlig bistand til familier i risikosonen. Det innebærer bedre samordning mellom Nav, skole, helse, barnevern og frivillige aktører, sånn at hjelpen kommer før situasjonen blir akutt. For det andre støtter vi, og er med på å fremme forslag om, å skaffe bedre oversikt over kommunenes bruk av midlertidige botilbud. Det er nødvendig for å forstå omfanget av problemet og sikre mer målrettet politikk. Samtidig er FrP tydelig på at vi ikke støtter alle forslagene i representantforslaget. Vi støtter ikke forslaget om en nasjonal handlingsplan. Etter vårt syn vil ikke en ny plan hjelpe familier som står i akutte problemer nå. FrP mener årsakene til økt boligusikkerhet i stor grad ligger i utviklingen i økonomi og boligmarkedet. Mange familier opplever at kostnadene til mat og bolig har økt langt mer enn inntektene. Derfor har FrP foreslått tiltak som å redusere matmomsen, sånn at familiene får bedre økonomisk handlingsrom. Samtidig er boligmarkedet under press. Det bygges for få boliger, og det driver prisene opp – særlig i pressområder. FrP har derfor fremmet egne forslag for å få fart på boligbyggingen og øke tilbudet av boliger. Vi er også opptatt av at bostøtten skal være en målrettet og treffsikker ordning for dem som trenger den mest. FrP prioriterer tiltak som virker her og nå: tidligere og bedre oppfølging av familier, bedre kunnskapsgrunnlag og politikk som faktisk gjør det mulig for folk å ha råd til å bo. Det er sånn vi kan bidra til at flere barnefamilier får en trygg hverdag og en stabil bosituasjon. (Innlegg er under arbeid)

  • 5. jun 202611:14· Replikk

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i bustøttelova (handsaming av personopplysningar og automatiserte avgjerder) (Innst. 371 L (2025–2026), jf. Prop. 74 L (2025–2026))

    Nå skulle vi ikke holde på kjempelenge, men jeg synes dette går på følelser og personers liv. Tillit bygges ikke på gode intensjoner alene, det bygges på klare grenser for makt. Når regjeringen bevisst velger ikke å sette en tidsgrense, ber vi i realiteten borgerne om å stole på at staten alltid vil gjøre det rette. FrP mener dette er naivt. Kan statsråden forklare hvorfor det er så vanskelig å sette konkrete grenser hvis regjeringen faktisk mener at personvernet skal veie tungt?

  • 5. jun 202611:13· Replikk

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i bustøttelova (handsaming av personopplysningar og automatiserte avgjerder) (Innst. 371 L (2025–2026), jf. Prop. 74 L (2025–2026))

    Statsråden understreker betydning av tillit til ordningen, og det er vi enige i, men tillit handler også om klare grenser. Kan statsråden forklare hvorfor regjeringen mener det styrker tilliten at staten selv skal avgjøre lagringstiden løpende, istedenfor at Stortinget setter tydelige rammer? Ser ikke statsråden at fraværet av en øvre grense i praksis betyr at staten gir seg selv fullmakter til å lagre opplysninger så lenge den selv ønsker?

  • 5. jun 202611:12· Replikk

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i bustøttelova (handsaming av personopplysningar og automatiserte avgjerder) (Innst. 371 L (2025–2026), jf. Prop. 74 L (2025–2026))

    Jeg registrerer at statsråden viser til behovet for forskning og fleksibilitet. Vi er enige i at 15 år kan være lenge – for lenge, kanskje – men vi sier maks 15 år. Jeg synes svaret fra statsråden illustrerer et klassisk problem. Når det er snakk om effektivitet og analyse, skyves grensene for personvern stadig litt lenger. Dette er ikke statens data, det er folks liv, økonomi og situasjon. FrPs forslag er nettopp en balansert løsning. 15 år gir rom for langsiktige analyser samtidig som det gir folk trygghet for at opplysninger ikke lagres evig. Mener statsråden virkelig at det ikke er mulig å drive god forskning innenfor en såpass romslig tidsramme?

  • 5. jun 202611:10· Replikk

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i bustøttelova (handsaming av personopplysningar og automatiserte avgjerder) (Innst. 371 L (2025–2026), jf. Prop. 74 L (2025–2026))

    Statsråden legger opp til at staten skal kunne lagre personopplysninger til forskningsformål, men uten å sette noen klare tidsgrenser. Dette handler i bunn og grunn om maktforhold mellom staten og den enkelte borger. Regjeringen vil gi staten adgang til å lagre sensitive personopplysninger, potensielt på ubestemt tid, uten at Stortinget setter en klar grense. Det er ikke bare en teknisk detalj, det er et prinsipielt valg om hvor langt staten skal få gå. FrP mener dette svekker tilliten til ordningen. Når opplysninger kan lagres på ubestemt tid, utfordrer det helt grunnleggende personvernprinsipper. Mitt spørsmål til statsråden er: Hvorfor vil ikke regjeringen sette en tydelig øvre grense for lagring av personopplysninger når selv departementet erkjenner at dette er opplysninger av sensitiv karakter?

  • 5. jun 202611:01· Innlegg

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i bustøttelova (handsaming av personopplysningar og automatiserte avgjerder) (Innst. 371 L (2025–2026), jf. Prop. 74 L (2025–2026))

    Bostøtteordningen er en av de viktigste ordningene vi har for å sikre at mennesker med lav inntekt og høye boutgifter faktisk kan ha et trygt sted å bo. Derfor er det helt avgjørende at ordningen fungerer effektivt, forutsigbart og rettferdig. Fremskrittspartiet støtter hovedlinjene i denne proposisjonen, og vi er enig i at det er behov for et tydelig og oppdatert rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger og for bruk av automatiserte avgjørelser. Dette er i tråd med utviklingen i samfunnet ellers, og det er nødvendig for å sikre rask og korrekt behandling av 1,5 millioner vedtak i året. Automatisering bidrar til nettopp det folk forventer: raske svar, likebehandling og mindre byråkrati. For mottakere av bostøtte, som ofte har begrenset økonomisk handlingsrom, er dette særlig viktig. Samtidig skal vi ikke være naive. Når staten behandler stadig flere og mer sensitive personopplysninger, må Stortinget stille tydelige krav. Fremskrittspartiet mener terskelen må være høy for å åpne for helautomatisert behandling av særlig sensitive opplysninger, slik som helseopplysninger eller opplysninger om straffedommer. Regjeringen selv sier at behovet her er begrenset, og da må også adgangen være strengt avgrenset. Et sentralt punkt for Fremskrittspartiet i denne saken er spørsmålet om lagring av personopplysninger til forskningsformål. Regjeringen foreslår å åpne for lagring, men uten å sette en tydelig tidsgrense. Det mener vi er en svakhet. For oss handler dette om tillit. Folk skal vite at opplysningene deres ikke blir liggende i systemene på ubestemt tid. Samtidig må vi legge til rette for gode analyser og kunnskap om hvordan ordningen virker over tid. Derfor har Fremskrittspartiet foreslått en klar og balansert løsning: En lovfestet grense på inntil 15 års lagring, kombinert med kravene i personvernregelverket. Dette gir både forutsigbarhet for den enkelte og tilstrekkelig grunnlag for forskning og analyse. Vi støtter også at Husbanken får mulighet til å bruke personopplysninger til testing og utvikling av IT-systemer, men med klare begrensninger. Hovedregelen må være bruk av anonyme eller fiktive data. Reelle data skal bare brukes når det er strengt nødvendig. Dette er helt i tråd med prinsippet om dataminimering. Avslutningsvis: FrP støtter moderniseringen av regelverket og de fleste forslagene i proposisjonen, men vi mener at Stortinget bør gå ett skritt lenger for å styrke personvernet og tilliten til ordningen. En tydelig grense for lagring av personopplysninger er ikke en hindring for god politikk – det er en forutsetning for legitimitet. Dermed er forslaget vårt fremmet.

  • 28. mai 202615:01· Innlegg

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Andreas Sjalg Unneland, Audun Hammer Hovda, Marthe Hammer, Mirell Høyer-Berntsen, Ingrid Fiskaa, Marian Hussein, Lars Haltbrekken og Anne Lise Gjerstad Fredlund om en sosial boligpolitikk og et tryggere leiemarked (Innst. 275 S (2025–2026), jf. Dokument 8:221 S (2025–2026))

    La oss være ærlige. Det er store utfordringer i bolig- og leiemarkedet i Norge. Mange opplever høye priser, usikkerhet og et vanskelig marked. Men det er også avgjørende at vi stiller rett diagnose, for det forslaget vi behandler i dag, bygger på grunnleggende feil forståelse av problemet. Forslagsstillerne mener løsningen er mer stat, mer styring og mer regulering. FrP mener det motsatte er nødvendig. For problemet i boligmarkedet er ikke at det er for lite politikk. Problemet er at det bygges for lite. I stedet for å legge til rette for flere boliger foreslår SV, Rødt og MDG en politikk som gjør det mindre attraktivt å bygge og leie ut. De vil øke subsidiene, styrke det offentlige eierskapet og presse fram nye reguleringer av leiemarkedet. Men hva skjer da? Jo, vi risikerer å fortrenge private aktører, svekke investeringsviljen og redusere tilbudet av boliger. Det er det siste vi trenger i et marked som allerede er for svakt. La oss ta forslaget om en stor statlig tilskuddsordning til utleieboliger. Det framstilles som en løsning, men i realiteten kan det bety at staten bruker store summer på ordninger som skyver private investorer ut – uten at det bygges flere boliger totalt sett. Det gir ikke flere boliger, det gir mer stat. Det samme gjelder forslagene til strengere regulering av leiemarkedet. Lengre kontrakter, nye begrensninger og mer detaljstyring høres kanskje bra ut, men konsekvensen kan bli at færre ønsker å leie ut boligen sin. Og når tilbudet går ned – ja, da går prisene opp. Så enkelt er det faktisk. Når det gjelder korttidsutleie, ser vi også et forslag som griper langt inn i eiendomsretten. Fremskrittspartiet mener det er et grunnleggende prinsipp at folk skal ha råderett over egen eiendom. Å gi kommunene vide fullmakter til å forby utleie er etter vårt syn et uforholdsmessig inngrep. Det kan ramme helt vanlige folk, ikke bare profesjonelle aktører. FrP mener det finnes en bedre vei. Vi vil ha lavere priser og et mer tilgjengelig boligmarked. Vi må gjøre det enklere å bygge, vi må få fart på planprosessene, vi må redusere kostnadene, og vi må fjerne unødvendig byråkrati. For det er økt tilbud som virker, ikke mer regulering. Derfor stemmer FrP imot dette representantforslaget – ikke fordi vi avviser problemet, men fordi vi vil løse det på en måte som faktisk virker.

  • 28. mai 202614:52· Replikk

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Andreas Sjalg Unneland, Audun Hammer Hovda, Marthe Hammer, Mirell Høyer-Berntsen, Ingrid Fiskaa, Marian Hussein, Lars Haltbrekken og Anne Lise Gjerstad Fredlund om en sosial boligpolitikk og et tryggere leiemarked (Innst. 275 S (2025–2026), jf. Dokument 8:221 S (2025–2026))

    Statsråden snakket om et hurtigarbeidende utvalg. Er det ferdig med arbeidet sitt? Har man tatt det til etterretning? Og kan statsråden bekrefte at de private løsningene er godt inkludert? Det var det som var spørsmålet mitt – og så skal vi ikke mase mer om det.

  • 28. mai 202614:50· Replikk

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Andreas Sjalg Unneland, Audun Hammer Hovda, Marthe Hammer, Mirell Høyer-Berntsen, Ingrid Fiskaa, Marian Hussein, Lars Haltbrekken og Anne Lise Gjerstad Fredlund om en sosial boligpolitikk og et tryggere leiemarked (Innst. 275 S (2025–2026), jf. Dokument 8:221 S (2025–2026))

    Statsråden ser masse fint arbeid, og vi setter pris på det, det snakket vi også om i forrige uke. I dag fokuseres det mye på at det kommunale skal styrkes med tanke på boligløsninger. Det private har jo masse løsninger. Har statsråden vurdert å gå i tettere dialog med private og se på løsninger som bidrar til hurtighet, og som er billige for staten?

  • 28. mai 202613:50· Innlegg

    Møte torsdag den 28. mai 2026 kl. 10

    Rune Midtun (FrP) [13:50:21] (ordfører for saken): Først vil jeg som saksordfører få lov til å si noen ord om arbeidet i komiteen. Dette er en sak som berører mange mennesker i Norge. Bolig er en grunnleggende del av velferden, og vi vet at både boligmarkedet og leiemarkedet oppleves som krevende for mange – enten man er førstegangsetablerer, student, barnefamilie eller arbeidstaker i pressområder. Det har også vært et bredt engasjement i saken. Komiteen har mottatt en rekke innspill, og det har vært gode og grundige diskusjoner på tvers av partiene. Selv om det er klare politiske skillelinjer i hvordan vi vurderer løsningene, er det også en felles erkjennelse av utfordringsbildet: høye priser, press i leiemarkedet og behov for at flere får tilgang til egnede boliger. Jeg vil takke komiteens medlemmer for et konstruktivt og seriøst arbeid. Det har vært nyttige drøftinger, og det gir et godt grunnlag for at Stortinget nå kan behandle saken på en opplyst måte. Når det gjelder Fremskrittspartiets syn, er det viktig å være tydelig: Vi deler bekymringen for utviklingen i bolig- og leiemarkedet. Mange opplever høye priser og usikkerhet, og det er et reelt problem som må tas på alvor. Samtidig mener vi at representantforslaget i stor grad bygger på feil diagnose – og dermed også feil medisin. Forslaget legger opp til mer statlig styring, mer subsidiering og strengere regulering av leiemarkedet. Etter Fremskrittspartiets syn vil ikke dette løse problemene – tvert imot kan det forsterke dem. Økte statlige tilskuddsordninger og en større rolle for det offentlige i utleiesektoren kan fortrenge private aktører og svekke investeringsviljen. Resultatet kan bli færre boliger – ikke flere. Videre mener vi at flere av forslagene til endringer i husleieloven er lite treffsikre. Strengere regler, lengre bindingstid og økt regulering kan gjøre det mindre attraktivt å leie ut bolig, og dermed redusere tilbudet i markedet. Når det gjelder forslag om å gi kommunene vid adgang til å forby eller begrense korttidsutleie, vil vi også advare. Eiendomsretten er et grunnleggende prinsipp, og generelle inngrep av denne typen kan bli uforholdsmessige. Fremskrittspartiet mener at veien til et bedre boligmarked først og fremst går gjennom økt boligbygging, forenkling av regelverk, raskere plan- og byggesaksbehandling og lavere byggekostnader. Det er dette som vil gi flere boliger, dempe prispresset og gjøre det enklere både å eie og å leie. På denne bakgrunn støtter ikke Fremskrittspartiet representantforslaget. Vi støtter heller ikke det løse forslaget fra MDG.

  • 28. mai 202612:50· Innlegg

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Pål Morten Borgli, Kristoffer Sivertsen, Rune Midtun, May Helen Hetland Ervik, Sylvi Listhaug og Erlend Wiborg om omgjøring av parkeringsvedtak for IKEAs varehus på Forus (Innst. 271 S (2025–2026), jf. Dokument 8:216 S (2025–2026))

    Dette er en sak som i bunn og grunn handler om noe veldig enkelt: Skal vi lytte til folk, lokalsamfunn og næringsliv, eller skal vi la byråkratiet overstyre sunn fornuft? I Stavanger har et bredt politisk flertall sagt ja til et nytt IKEA-varehus på Forus, med et parkeringsopplegg som faktisk henger sammen med virkeligheten. De har gjort en konkret vurdering av behov, transportmønster og hva et sånt varehus faktisk er. Likevel velger statsforvalteren å overprøve dette og stå igjen med et resultat som er helt ute av proporsjoner. La oss være ærlige: Folk frakter ikke kjøkken, sofaer og garderober hjem på sykkel. Det sier seg selv. Likevel er det altså sånn at vi i dette tilfellet ender opp med et krav som i praksis gir flere sykkelplasser enn det som gir mening, og altfor få parkeringsplasser til bil. Dette er et godt eksempel på hva som skjer når statlig detaljstyring mister kontakten med hverdagen til folk. Denne saken handler også om lokalt selvstyre. Stavanger kommune har sagt ja, Rogaland fylkeskommune har sagt ja, og et bredt lokalt flertall støtter løsningen. Likevel blir dette satt til side av staten. Plan- og bygningsloven sier klart at det skal legges stor vekt på det lokale selvstyret. Men i denne saken er nettopp dette hensynet ikke tilstrekkelig ivaretatt. Det mener Fremskrittspartiet er feil. Dette er også en sak om forutsigbarhet for næringslivet. Når rammebetingelser endres så vesentlig etter at investeringer er planlagt over lang tid, svekker det tilliten til Norge som investeringsland. Bedrifter må kunne stole på at spillereglene ligger fast, og at ikke staten kommer inn sent i prosessen og endrer forutsetningene. Flertallet i komiteen peker på dialog og prosesser. Det er vel og bra, men det løser ikke hovedproblemet, nemlig at statsforvalterens vedtak i utgangspunktet er urimelig, lite treffsikkert og dårlig tilpasset virkeligheten. Fremskrittspartiet mener derfor at det riktige er å gjøre det tydelig at dette vedtaket må omgjøres. Det handler om å ta folk på alvor, det handler om å legge til rette for arbeidsplasser og verdiskaping, og det handler om å stoppe en utvikling der byråkratiet får for stor makt over viktige lokale beslutninger. Når et bredt lokalt flertall sier ja, bør ikke staten komme fra sidelinjen og si nei. Fremskrittspartiet vil bruke fornuft – sunn fornuft – også i denne saken. Derfor støtter vi forslaget.

  • 12. mai 202619:26· Innlegg

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Margret Hagerup, Tage Pettersen, Mari Holm Lønseth og Tone Wilhelmsen Trøen om å sikre forutsigbar finansiering for krisesenterbygg (Innst. 242 S (2025–2026), jf. Dokument 8:170 S (2025–2026))

    Krisesentrene er en helt avgjørende del av samfunnets beredskap for mennesker som utsettes for vold i nære relasjoner. Når noen må flykte fra eget hjem i frykt for liv og helse, skal de møtes av et trygt, sikkert og verdig tilbud. Dessverre er virkeligheten i dag en helt annen. Tall fra Bufdir viser at rundt halvparten av landets krisesentre ikke er egnet til formålet. Mange holder til i gamle bygg som ikke oppfyller krav til fysisk sikkerhet. Dette er alvorlig, for det er ofrene som bærer risikoen av at byggene ikke er gode nok. Representantforslaget fra Høyre peker på et reelt problem: mangelen på forutsigbar finansiering for krisesenterbygg. FrP mener det er fornuftig at Husbanken overtar tilskuddsordningen for krisesenterbygg. Kommunene har allerede god kjennskap til Husbanken, bl.a. gjennom tilskuddsordning for finansiering av omsorgsboliger og sykehjem. Det vil kunne gi positive synergier dersom også krisesenterbygg får en tilskuddsordning som forvaltes av Husbanken. FrP vil påpeke at en sånn tilskuddsordning også må gjelde for private aktører som ønsker å bygge ut et krisesentertilbud for kommunen. Det å kunne ta i bruk tilgjengelig kapasitet og kompetanse hos private aktører vil kunne bidra til å sikre en mer effektiv prosess for å få flere krisesenterbygg i forskriftsmessig stand. FrP mener at f.eks. OPS-prosjekter knyttet til bygging og drift kan være positivt. For FrP handler dette om prioriteringer. Vi har vært tydelig over lang tid. Samfunnet har altfor ofte vist mer hensyn til gjerningspersoner enn til ofrene. Det må vi rette opp i. Vi ser også en tydelig overrepresentasjon av kvinner med innvandrerbakgrunn på krisesentrene. Det forteller oss at negativ sosial kontroll og æresrelatert vold er et alvorlig problem som både må forebygges tydeligere og møtes med et robust og trygt krisesentertilbud. Trygge og forskriftsmessige krisesenterbygg er ikke valgfritt; det er en forutsetning for at kommunene faktisk kan oppfylle sitt lovpålagte ansvar, og for at mennesker i livskrise skal få den beskyttelsen de har krav på. Derfor fremmer FrP et konkret forslag som setter ofrene først og gir kommunene et verktøy som faktisk kan fungere i praksis. FrP har et forslag sammen med Høyre, og vi har et eget forslag, som begge fremmes nå.

  • 12. mai 202618:21· Innlegg

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Liland, Marius Langballe Dalin, Oda Indgaard om å ta tomme bygg og boliger i bruk (Innst. 248 S (2025–2026), jf. Dokument 8:152 S (2025–2026))

    Debatten i dag handler tilsynelatende om å ta tomme bygg og boliger i bruk, men i realiteten handler den om noe langt mer grunnleggende: Skal staten styre, straffe og tvinge, eller skal vi frigjøre, forenkle og legge til rette? Forslagsstillerne fra MDG – støttet av SV og Rødt – svarer på alle problemer med samme medisin: mer statlig styring, mer tvang, mer skatt. De vil ilegge skatt eller gebyr på bygg og boliger som står tomme. De vil sette nasjonale måltall. De vil etablere nye ekspertgrupper, programmer og rapporteringsregimer, og de gjør det helt uten respekt for hvorfor boliger faktisk står tomme – og hvem som eier dem. Dette er klassisk venstresidepolitikk: Når markedet ikke gjør som politikerne vil, skal folk straffes. Fremskrittspartiet mener det er et alvorlig prinsipielt feilspor å straffe mennesker for hvordan de disponerer sin egen eiendom. Boliger står ikke tomme fordi eierne er uansvarlige, men fordi markedet varierer, fordi folk arver eiendom, fordi bygg er under rehabilitering, eller andre ting. Å innføre skatt på tomme boliger i distriktskommuner med fraflytting er ikke boligpolitikk, det er realitetsløs symbolpolitikk. SV og Rødt snakker varmt om sosial rettferdighet, men foreslår virkemidler som kan føre til at folk tvinges til å selge eiendom med tap. MDG snakker om klima, men ignorerer helt de menneskelige og økonomiske konsekvensene av politikken de foreslår. Problemet i Norge er ikke at vi har for lite statlig styring. Problemet er at det allerede er for mye. Utfordringen er kompliserte planprosesser, lange køer i byggesaker, høye kommunale gebyrer og et regelverk som gjør det enklere å rive og bygge nytt enn å bruke det som allerede står. Fremskrittspartiet vil rydde opp i dette. Vi vil ha enklere plan- og bygningslov, raskere saksbehandling, lavere gebyrer – og kommuner som sier ja oftere enn de sier nei. Dette er politikk som faktisk gir flere boliger i praksis, ikke bare flere forslag på papiret. Der MDG, SV og Rødt vil bruke pisk, vil FrP bruke gulrot. Der venstresiden vil pålegge nye skatter, vil vi redusere byrdene. Der de vil styre folk, vil vi gi folk større frihet. Folk skal være trygge på at eiendommen de eier, faktisk er deres – ikke statens, ikke kommunens og ikke gjenstand for moralsk skattlegging fra venstresiden. Derfor kan Fremskrittspartiet ikke støtte dette forslaget, og vi står fullt og helt bak komiteens tilrådning.

  • 12. mai 202618:12· Innlegg

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Harry Valderhaug, Jorunn Gleditsch Lossius, Jonas Andersen Sayed, Jørgen H. Kristiansen om å forenkle kravene til boligbygg for å redusere byggekostnader og boligpriser (Innst. 257 S (2025–2026), jf. Dokument 8:151 S (2025–2026))

    Dette gikk fort. Det er litt mye fram og tilbake, men det er jo en viktig sak vi diskuterer, og det er mange vinklinger på den. Så er det sånn at boligkrisen i Norge ikke er et naturfenomen; den er et resultat av politiske valg. Vi har i dag historisk lav boligigangsetting, og samtidig er boligbehovet stort, særlig i pressområdene. Unge, førstegangskjøpere og familier med vanlige inntekter blir stående utenfor boligmarkedet. Det er alvorlig, og det krever mer langsomme prosesser og gode intensjoner. Representantforslaget vi behandler i dag, peker på en av hovedårsakene: byggekostnadene er for høye, og ja, statlige krav i byggteknisk forskrift er en vesentlig del av forklaringen. Så er vi inne på det jeg sa til statsråden: Rapporter fra bransjen selv viser at Norge bygger betydelig dyrere enn våre naboland. Likevel velger regjeringen og flertallet å slå seg til ro med at de allerede er i gang med forenkling – uten konkrete mål, uten tidsplan og uten forpliktelser. Vi mener det er behov for en reell og grunnleggende gjennomgang av byggeregelverket, ikke bare justeringer i randsonen. Summen av detaljerte og særnorske krav har blitt for omfattende og for kostnadsdrivende, selv om hvert enkelt krav kan virke fornuftig isolert sett. Derfor vil FrP gå fra detaljerte tvangsløsninger til funksjonsbaserte krav som gir utbyggerne større handlingsrom, harmonisere kravene med øvrige nordiske regelverk der det ikke er tungt faglig begrunnet å være strengere, fjerne unødvendige, overlappende krav som ikke gir tilsvarende merverdi i kvalitet eller sikkerhet, og sikre at regelverket faktisk bidrar til rimeligere boliger og ikke bare høyere kostnader. Debatten blir ofte framstilt som et valg mellom lavere kostnader og trygge, gode boliger. Det er et falskt motsetningsforhold. Våre naboland bygger både trygt og rimelig, uten at bokvaliteten kollapser. Det vi diskuterer her, er hvorvidt staten skal detaljstyre hver tekniske løsning, eller stille tydelige krav til funksjon og kvalitet og la folk som faktisk bygger, få rom til å finne de beste og mest kostnadseffektive løsningene selv. Regjeringen sier at det haster, men handler ikke deretter. Resultatet er at boligbyggingen stopper opp, prisene presses opp, og flere stenges ute fra boligmarkedet. FrP er utålmodige på vegne av dem som i dag ikke kommer inn på boligmarkedet. Derfor mener vi at Stortinget må gi et tydelig og forpliktende signal om vesentlig kostnadsreduksjon, ikke bare videre utredning. Skal eierlinjen være mer enn fine ord, må det bli mulig for folk flest å eie sin egen bolig. Derfor fremmer FrP løsninger, ikke utsettelser.

  • 12. mai 202618:10· Replikk

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Harry Valderhaug, Jorunn Gleditsch Lossius, Jonas Andersen Sayed, Jørgen H. Kristiansen om å forenkle kravene til boligbygg for å redusere byggekostnader og boligpriser (Innst. 257 S (2025–2026), jf. Dokument 8:151 S (2025–2026))

    Nå er det sånn at jeg og statsråden ofte møtes i debatter og litt rundt omkring, der vi står og koseprater litt om det som skal skje framover, og om målene våre. Men jeg føler at vi snakker mye om det samme. Jeg skrøt litt av deg, og du skrøt av at FrP sine representanter er hyggelige og greie, og jeg etterlyser litt fart og sånt. Så for å unngå at vi gjentar oss selv, hadde jeg og sikkert mange andre i byggebransjen – alle hadde satt pris på det hvis det ble framlagt en konkrete plan. Da skal vi være de første som står og heier på statsrådens arbeid, og vi skal bakke opp om det. Er det mulig at vi får framlagt en plan ved neste debatt, litt konkrete ting som vil oppmuntre alle?

  • 12. mai 202618:08· Replikk

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Harry Valderhaug, Jorunn Gleditsch Lossius, Jonas Andersen Sayed, Jørgen H. Kristiansen om å forenkle kravene til boligbygg for å redusere byggekostnader og boligpriser (Innst. 257 S (2025–2026), jf. Dokument 8:151 S (2025–2026))

    Nå blir det mye snakk om TEK17 og byggeregler og krav. Så er det også sånn at vi har de private, som er villige til å putte sine penger i dette og investere, men tilbakemeldingen er at insentivene er tatt vekk, insentivene for å ha sekundærboliger og andre ting. Skatter og avgifter generelt og krav til klima og nullutslipp på byggeplasser er med på å presse prisen opp. Så om vi endrer TEK17, har vi fortsatt ting som blir vedtatt nå, som vil bremse. Er dette noe dere ser på, i tillegg til kun TEK17?

  • 12. mai 202618:06· Replikk

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Harry Valderhaug, Jorunn Gleditsch Lossius, Jonas Andersen Sayed, Jørgen H. Kristiansen om å forenkle kravene til boligbygg for å redusere byggekostnader og boligpriser (Innst. 257 S (2025–2026), jf. Dokument 8:151 S (2025–2026))

    Vi hører statsråden snakke fint om alle tiltak, om alt som blir igangsatt. Vi hører om 72 konkrete forslag fra næringen, og vi setter voldsomt pris på at det blir tatt tak i, men rapportene og bransjen selv viser at Norge bygger betydelig dyrere enn våre naboland. Så er det slik at regjeringen og flertallet likevel velger å slå seg til ro med at de allerede er i gang med forenkling – uten konkrete mål, uten tidsplan og uten forpliktelser. Har dere noen tanker om tidsplan, å sette en grense, og ta tak i at det skjer? Fakta og en grundig gjennomgang er fint, men utredninger tar tid.

  • 12. mai 202617:46· Innlegg

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Harry Valderhaug, Jorunn Gleditsch Lossius, Jonas Andersen Sayed, Jørgen H. Kristiansen om å forenkle kravene til boligbygg for å redusere byggekostnader og boligpriser (Innst. 257 S (2025–2026), jf. Dokument 8:151 S (2025–2026))

    Rune Midtun (FrP) [17:46:15] (ordfører for saken): Kommunal- og forvaltningskomiteen har behandlet representantforslag om å forenkle kravene til boligbygg, med mål om å redusere byggekostnader og boligpriser. Forslaget tar utgangspunkt i den krevende situasjonen i boligmarkedet og byggenæringen, med lav boligigangsetting og høye kostnader. Komiteen er samlet om at høye byggekostnader er en sentral barriere for boligbygging, og at det er behov for å sikre et regelverk som er forståelig, målrettet og proporsjonalt. Samtidig er det ulike vurderinger i komiteen av hvordan og hvor raskt forenklinger bør gjennomføres, og hvorvidt Stortinget bør fatte nye anmodningsvedtak nå, eller avvente det arbeidet regjeringen allerede har satt i gang knyttet til teknisk forskrift, TEK17. Flertallet i komiteen viser til statsrådens redegjørelse og vurderer at forenklingsarbeidet er underveis. Man anbefaler på den bakgrunn at representantforslaget ikke vedtas. Fremskrittspartiet deler forslagsstillernes vurdering av at høye byggekostnader i økende grad gjør det vanskelig for unge førstegangskjøpere og familier med vanlige inntekter å etablere seg i egen bolig. Samtidig står byggenæringen i en alvorlig situasjon, med historisk lav boligigangsetting til tross for et betydelig boligbehov – særlig i pressområdene. Etter Fremskrittspartiets syn er det en viktig del av forklaringen at summen av statlige krav i byggteknisk forskrift over tid har blitt både omfattende og kostnadsvridende. Selv om enkelte krav isolert sett kan være fornuftige, mener vi at helheten i regelverket i for liten grad tar hensyn til kostnadskonsekvenser og gjennomførbarhet. Fremskrittspartiet mener derfor det er behov for en mer grunnleggende og forpliktende gjennomgang av byggeregelverket enn det regjeringen så langt har lagt opp til. Vi mener at TEK17 i større grad bør baseres på funksjonskrav framfor detaljerte minimumsløsninger, og at harmonisering med øvrig nordisk regelverk kan bidra til både lavere byggekostnader og økt konkurranse i byggvaremarkedet. Erfaringer og sammenligninger med våre naboland viser at særnorske krav bidrar vesentlig til høyere kostnadsnivå i Norge. Etter vårt syn er regjeringens tilnærming for gradvis og for lite forpliktende til å møte den akutte situasjonen i boligmarkedet. Når boligigangsettingen er historisk lav og prisene fortsatt er høye, mener Fremskrittspartiet det er behov for tydeligere politiske prioriteringer og raskere tiltak som faktisk bidrar til å få kostnadene ned. Fremskrittspartiets mål er et velfungerende boligmarked der flere får mulighet til å eie sin egen bolig. For å lykkes med det må regelverket gi rom for kostnadseffektive løsninger samtidig som grunnleggende krav til sikkerhet og kvalitet ivaretas. Det mener vi best oppnås gjennom reelle forenklinger av byggeregelverket.

  • 5. mai 202615:18· Innlegg

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Fiskaa, Marthe Hammer, Sunniva Holmås Eidsvoll, Mirell Høyer-Berntsen, Kirsti Bergstø og Anne Lise Gjerstad Fredlund om digital suverenitet i en urolig tid (Innst. 225 S (2025–2026), jf. Dokument 8:119 S (2025–2026))

    Fremskrittspartiet mener at digital suverenitet først og fremst handler om beredskap, sikkerhet og nasjonal handlefrihet, ikke symbolpolitikk eller teknologisk alenegang. I dag er Norge et av verdens mest digitaliserte land. Det gir enorme gevinster, men også nye sårbarheter. Kritiske samfunnsfunksjoner er i økende grad avhengige av digitale systemer og skyløsninger som i stor grad eies, styres og er underlagt jurisdiksjon utenfor Norge, og ofte utenfor Europa. Det er ikke bærekraftig i en stadig mer urolig sikkerhetspolitisk tid. Derfor er Fremskrittspartiet tydelig: Vi trenger større nasjonal kontroll over den digitale grunnmuren, særlig der hvor det handler om samfunnskritiske og sensitive data. Samtidig tar vi et tydelig oppgjør med forslag som er forhastede, lite realistiske eller vil påføre offentlig sektor enorme kostnader uten tilsvarende gevinst. Fremskrittspartiet støtter ikke en rask og bred politisk bestemt utfasing av løsninger som Microsoft 365 i hele statsforvaltningen innen kort tid. Det vil skape operasjonelt kaos, svekke effektiviteten og i verste fall true tjenesteleveransen. Fremskrittspartiets tilnærming er mer nøktern og ansvarlig. For det første mener vi det er riktig å utrede en offentlig eid skytjeneste, basert på eksisterende norsk kompetanse og infrastruktur, slik vi foreslår sammen med SV og Rødt. Norge har allerede sterke miljøer, som Norsk helsenett, UiO, Forsvaret og SINTEF, som viser at vi har både folk og fag til å bygge robuste løsninger. En desentralisert modell vil også styrke totalberedskapen i hele landet. For det andre støtter Fremskrittspartiet økt nordisk og europeisk samarbeid, så lenge det styrker sikkerhet og beredskap uten unødvendig å begrense handlingsrommet for offentlige og private aktører. Digital suverenitet betyr ikke isolasjon, men kontroll og valgfrihet. For det tredje mener vi leverandørlåsing er et reelt problem. Offentlig sektor skal ikke bindes til en aktør i tiår fremover. Derfor må åpne standarder og interoperabilitet vektlegges langt sterkere, slik at vi faktisk kan bytte løsning når det er nødvendig. Fremskrittspartiet velger en pragmatisk linje, med mer kartlegging av digitale avhengigheter, mer beredskap og egen evne der det er kritisk, og mer konkurranse og mindre låsing. Digital suverenitet bygges steg for steg – med realisme, ikke ønsketenking.

  • 30. apr 202610:00· Innlegg

    Møte torsdag den 30. april 2026 kl. 10

    Jeg har gleden av å overlevere et representantforslag på vegne av stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, May Helen Hetland Ervik, Trond Helleland, Aleksander Stokkebø, Jonas Andersen Sayed, Jørgen H. Kristiansen og meg selv om salg av Haugesund Lufthavn Karmøy.

  • 13. mar 202610:09· Innlegg

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mudassar Kapur, Tage Pettersen, Henrik Gottfries Kierulf og Anne Kristine Linnestad om en ny nasjonal boligsosial strategi (Innst. 145 S (2025–2026), jf. Dokument 8:23 S (2025–2026))

    Det er trist at vi må ta en debatt om løgn eller ikke løgn. Det er trist å registrere at saksordføreren i saken ikke får med seg at det i prosessen før avgivelse av saken er levert inn merknader. Merknadene står der, der kan man velge å gå inn eller ut – man valgte ikke å gå inn i det, og da ble det ikke en del av avgivelsen. Autokrati, der en produserer en løgn for å få gjennom en egen sak, er trist i denne saken, for vårt felles mål er at det skal være nok boliger til alle.

  • 13. mar 202609:56· Innlegg

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mudassar Kapur, Tage Pettersen, Henrik Gottfries Kierulf og Anne Kristine Linnestad om en ny nasjonal boligsosial strategi (Innst. 145 S (2025–2026), jf. Dokument 8:23 S (2025–2026))

    Jeg registrerer at Høyre reagerer på at jeg får skryt av statsråden. Jeg må innrømme at det er kjekt å få skryt av statsråden, og jeg håper at statsråden tar til etterretning og hører på de konkrete forslagene vi har. Vi er ikke imot det SV, MDG, Rødt og Høyre sier. En strategi og en plan er kjempefint, men det må være substans i det. Det må være noe konkret, og det må være handling. Drømmer er fint, og visjoner er kjempefint, men det skjer ikke noe med det. Det må være noe konkret, og det må være handling. Det er det markedet trenger, og det er det de som trenger boliger, trenger: konkrete handlinger, ikke drømmer. Vi lagde merknader til innstillingen, med åtte konkrete tiltak. Man hadde mulighet til å gi støtte til det. I våre innlegg i dag har vi nettopp sagt at dette må en plan inneholde, konkrete tiltak, men det ville man ikke være med på. Da blir det nok en plan, mer byråkrati og mer av alt man er imot, egentlig, så man slår her i hjel egne visjoner, og det er trist. Jeg håper at man kan revurdere eller komme med et nytt forslag med noe mer konkret, som innebærer at det fort skjer noe.

  • 13. mar 202609:34· Replikk

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mudassar Kapur, Tage Pettersen, Henrik Gottfries Kierulf og Anne Kristine Linnestad om en ny nasjonal boligsosial strategi (Innst. 145 S (2025–2026), jf. Dokument 8:23 S (2025–2026))

    Nå har vi hørt om disse 72 tiltakene mange ganger, men vi har ikke sett helt konkret hva det egentlig gjelder. Fremskrittspartiet er ikke imot krav – det blir nevnt at vi må ha krav, men vi er imot krav som gjør at boliger blir så dyre at folk ikke har råd til dem. Lokale særkrav skaper regelkaos som både forsinker prosjekter og øker kostnader. Når slike krav undergraver nasjonale mål om flere boliger, må staten gripe inn. Vi kan ikke vente lenger. Det er langt mer kostbart å ikke gjøre noe. Når barn vokser opp i midlertidige botilbud, er det ikke tiltakene som er dyre, det er konsekvensene av å la være. Å redusere gebyr og reguleringer koster nesten ingenting, men det gir store samfunnsgevinster. Hvorfor er kostnaden for staten viktigere for regjeringen, enn muligheten til å eie egen bolig for vanlige folk? Mener statsråden virkelig at det er viktigere å forsvare lokale særkrav, enn å få folk inn i boligmarkedet?

  • 13. mar 202609:32· Replikk

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mudassar Kapur, Tage Pettersen, Henrik Gottfries Kierulf og Anne Kristine Linnestad om en ny nasjonal boligsosial strategi (Innst. 145 S (2025–2026), jf. Dokument 8:23 S (2025–2026))

    Det er bra med tiltak, men de treffer ikke hovedproblemet, for det bygges for lite, og det bygges for dyrt. Reguleringsmengde, gebyrnivå og trege planprosesser er blant de viktigste kostnadsdriverne i boligmarkedet, og det tar ikke regjering opp. Boligbygging i Norge har ikke vært på et lavere nivå siden krigen, og rekordmange bedrifter går konkurs. Så registrerer jeg at statsråden uttalte i et eller annet medium for en uke eller to siden at de nå skal hente inn informasjon, til tross for at bransjen selv har kommet med mange konkrete tiltak. Mener statsråden at disse tiltakene skal gi flere boliger når strukturelle hindringer blir stående?

  • 13. mar 202609:31· Replikk

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mudassar Kapur, Tage Pettersen, Henrik Gottfries Kierulf og Anne Kristine Linnestad om en ny nasjonal boligsosial strategi (Innst. 145 S (2025–2026), jf. Dokument 8:23 S (2025–2026))

    Statsråden mener at behovet for ny strategi er dekket gjennom bustadmeldinga i 2024 og pågående tiltak. Dersom bustadmeldinga virkelig dekker behovet, ville vi ikke hatt 4 700 bostedsløse og over 7 000 husstander i midlertidig botilbud, inkludert 645 barnefamilier. Når tallene går dramatisk feil vei, tyder det på én ting: Meldingen virker ikke etter hensikten. Fremskrittspartiet ønsker resultater, ikke papir uten effekt. En strategi uten nye og konkrete tiltak er ikke en strategi, det er en statusrapport. Hva vil statsråden konkret gjøre for å snu utviklingen?

  • 13. mar 202609:15· Innlegg

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mudassar Kapur, Tage Pettersen, Henrik Gottfries Kierulf og Anne Kristine Linnestad om en ny nasjonal boligsosial strategi (Innst. 145 S (2025–2026), jf. Dokument 8:23 S (2025–2026))

    Fremskrittspartiet mener at boligpolitikken må handle om å gi folk reelle muligheter til å eie sitt eget hjem – ikke å produsere enda flere dokumenter som beskriver problemer uten å løse dem. Etter å ha gått grundig gjennom representantforslaget om en ny nasjonal boligsosial strategi, er vår vurdering klar: Forslaget mangler operative tiltak, det gir ingen styringskraft, ingen målbare resultater – og blir i praksis en bestilling av en redegjørelse uten innhold. Regjeringen har selv satt et mål om 130 000 igangsettingstillatelser innen 2030. Det målet når vi ikke med dagens rammevilkår. Kostnadsnivået i boligbyggingen drives opp av reguleringer, gebyrer og lange offentlige prosesser. Det hjelper ikke å skrive en ny strategi hvis man ikke tar tak i de faktiske barrierene som hindrer bygging. For Fremskrittspartiet er en boligsosial strategi kun verdifull dersom den inneholder konkrete strukturelle tiltak som reduserer kostnader og øker tilgjengeligheten. En strategi uten slike elementer er – helt ærlig – ubrukelig. Derfor har vi selv foreslått tiltak som faktisk vil gjøre en forskjell: et tidsbegrenset regelstopp styrking av BSU oppheving av kommunale særkrav på byggeplasser som driver kostnadene opp reduksjon av gebyrer og reguleringer som forsinker prosjekter avvikling av kravet om 10 pst. egenkapital fjerning av dokumentavgiften mindre statlige innsigelser, mer kommunal myndighet og raskere planprosesser gjeninnføring av 20 pst. verdsettelsesrabatt på sekundærboliger. Dette er tiltak som faktisk vil senke kostnader, øke utbyggingstakten og gi flere mulighet til å eie sin egen bolig. Likevel presenteres vi i dag for et forslag som ikke inneholder et eneste tiltak som vil gjøre det billigere å bygge, eller enklere å komme inn på boligmarkedet. Fremskrittspartiet ønsker en sosial boligpolitikk som virker – ikke en politisk øvelse i å skrive flere strategier. Det er resultatene som teller. Skal vi hjelpe flere inn i boligmarkedet, må vi redusere kostnader, fjerne unødvendige krav og sikre at det faktisk bygges flere og rimeligere boliger. Derfor støtter vi ikke representantforslaget.

  • 3. mar 202611:21· Replikk

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Norges arbeid med bærekraftsmålene. Status, utfordringer og veien videre (Innst. 109 S (2025–2026), jf. Meld. St. 35 (2024–2025))

    Vi ser at Arbeiderpartiet ønsker å gi mer bistand – vi skal ut og redde verden. Så er det sånn at Arbeiderpartiet vil redusere det samlede forbruket i Norge. Hvordan vurderer regjeringen konsekvensene for arbeidsplasser, verdiskaping og inntekter til velferden, og hvorfor legger ikke regjeringen større vekt på teknologi og innovasjon som løsning?

  • 3. mar 202611:20· Replikk

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Norges arbeid med bærekraftsmålene. Status, utfordringer og veien videre (Innst. 109 S (2025–2026), jf. Meld. St. 35 (2024–2025))

    Jeg får jo ikke konkrete svar. Meldingen mangler både kostnadsrammer og målbare indikatorer. Hvordan forventer Arbeiderpartiet at Stortinget skal gjøre ansvarlige vedtak uten å vite hva tiltakene koster, eller hvilke resultater som faktisk leveres?

  • 3. mar 202611:19· Replikk

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Norges arbeid med bærekraftsmålene. Status, utfordringer og veien videre (Innst. 109 S (2025–2026), jf. Meld. St. 35 (2024–2025))

    Arbeiderpartiet sier at de vil styrke bærekraftsmålene gjennom ordinær politikkutforming, men når et flertall, også med Arbeiderpartiet, ber om mer lokalt handlingsrom i arealpolitikken, ser man at regjeringen stadig strammer inn gjennom statlige føringer. Hvorfor stoler ikke regjeringen mer på kommunene?

  • 3. mar 202610:54· Innlegg

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Norges arbeid med bærekraftsmålene. Status, utfordringer og veien videre (Innst. 109 S (2025–2026), jf. Meld. St. 35 (2024–2025))

    Bærekraftmål er viktig, og Norge skal ta sin del av ansvaret. Men hvis dette arbeidet skal lykkes, må det være preget av realisme, målbarhet og ansvarlighet. Vi trenger mindre byråkrati, mer lokalt handlingsrom og et tydelig fokus på verdiskaping. Det er slik vi leverer resultater, ikke bare ambisjoner. For det første: Meldingen kartlegger utfordringer, men mangler konkrete tiltak, tydelige indikatorer og kostnadsoverslag. Skal Stortinget kunne føre reell kontroll, må vi få årlige, målbare resultater, ikke bare formuleringer om intensjoner. Uten klar måloppfølging blir politikken både dyr og diffus. For det andre: Bærekraftarbeidet må styrke, ikke svekke, norsk energi- og petroleumsnæring. Norge har et unikt fortrinn som energinasjon, og olje og gass vil fortsatt være viktig i mange år framover. Veien videre er teknologi som kutter utslipp, ikke symbolpolitikk som gjør alt dyrere uten å redusere klimaavtrykket. Dette handler om arbeidsplasser, statsinntekter og Europas energisikkerhet. For det tredje: Vi må redusere unødvendig byråkrati. I dag ser vi at tunge og detaljerte bærekraftkrav i offentlige anskaffelser driver kostnadene opp både for næringslivet og kommunene. Slike krav bør være valgfrie og basert på reelle kost–nytte-vurderinger, slik at vi får fleksibilitet og bedre bruk av fellesskapets midler. La meg peke på noen sentrale prinsipper for en mer effektiv innretning. Vi trenger tydelige mål og indikatorer på hvert relevante bærekraftmål og årlig rapportering til Stortinget. Alle tiltak må ha kostnadsrammer, slik at vi kan prioritere det som virker. Innovasjon i privat sektor må være motoren, men staten skal gi gode rammevilkår og støtte til offentlig-privat samarbeid. Satsing på realfag, digitalisering og kompetanse må være konkret og målrettet med tiltak som faktisk treffer utdanningssektoren og arbeidslivet. Kommunene må få større handlingsrom i areal- og naturforvaltningen. Lokale problemer løses best lokalt. Internasjonalt samarbeid er viktig, men også her må vi ha kontroll på kostnader og faktisk effekt. Hvorfor er dette viktig? Jo, fordi politikk må måles ut fra resultater. Når meldingen ikke presenterer målbare tiltak, mister vi muligheten til å vite om ressursene brukes riktig. Og når næringslivet og kommuner stadig påføres nye krav uten dokumentert nytte, svekker vi gjennomføringsevnen i hele bærekraftarbeidet. Vi ber regjeringen om å etablere tydelige indikatorer, innføre kostnadsrammer, anerkjenne petroleumsnæringens rolle og styrke i offentlig-privat samarbeid. Avslutningsvis: Vårt ansvar er å sikre at Norges arbeid med bærekraftmålene gir konkrete resultater, at vi styrker økonomien og energiposisjonen vår, og at vi prioriterer tiltak som faktisk virker. Med mindre byråkrati, mer målbarhet og større rom for innovasjon kan vi gjøre bærekraftpolitikken både grønnere og smartere. Jeg tar opp Fremskrittspartiet forslag.

  • 4. feb 202613:31· Replikk

    Møte onsdag den 4. februar 2026 kl. 10

    Regjeringen hevder at monitoren skal bidra til å forebygge uønsket sekundærbosetting. Fremskrittspartiet mener at dette forutsetter sterkere nasjonal styring og tydeligere krav til både kommuner og dem som bosettes. Kan statsråden redegjøre for hvordan regjeringen konkret vil sikre at kommuner ikke fortsetter å ta imot flere enn det de har bærekraftig integreringskapasitet til? Og hvorfor har regjeringen allikevel avvist et integreringsbarometer som skulle gi nettopp klarere styringssignaler, slik FrP har foreslått?

  • 4. feb 202613:29· Replikk

    Møte onsdag den 4. februar 2026 kl. 10

    Statsråden sier at monitoren skal brukes til å følge utviklingen, men vi i Fremskrittspartiet mener at måling uten konsekvenser ikke gir bedre integrering. Kan statsråden presisere hvilke konkrete tiltak regjeringen er villig til å ta i bruk dersom monitoren avdekker negative trender som f.eks. boligsegregering, trygdebruk eller manglende deltakelse i arbeidslivet? Og er regjeringen villig til å bruke strengere virkemidler for å hindre enkelte områder i å utvikle seg til parallellsamfunn?

  • 4. feb 202613:26· Innlegg

    Møte onsdag den 4. februar 2026 kl. 10

    «Regjeringen har signalisert at den ønsker å bruke nye virkemidler, som segregeringsmonitor, for å følge levekårsutfordringer i områder med høy innvandrertetthet. Hvordan mener statsråden at en slik monitor vil forebygge uønsket sekundærbosetting, hvilke tiltak vil regjeringen knytte til en slik monitor for å sikre at den ikke bare måler problemer, men også bidrar til konkrete forbedringer i integreringsarbeidet, og hva er forskjellen på en segregeringsmonitor og et integreringsbarometer, som Fremskrittspartiet har foreslått og regjeringen har stemt ned?»

  • 16. des 202513:48· Replikk

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet (rammeområdene 1, 6 og 18) (Innst. 16 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

    Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har satt meg godt nok inn i dette, så det vil jeg ikke uttale meg om. Jeg velger heller å sende det spørsmålet videre til noen andre.

  • 16. des 202513:46· Replikk

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet (rammeområdene 1, 6 og 18) (Innst. 16 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

    Representanten kan ha rett i at det er færre innsigelsessaker, men det kan jo skyldes at det er færre igangsettelser enn noensinne. Jo mindre man bygger, jo mindre er det jo å ha innsigelse til. Vi ser at byggeprosjekter er igangsatt – man har planlagt, man har gjort det man skal – men så blir det stopp på grunn av endringer i reglementet og strengere krav. Det dukker opp nye ting, og da har man kastet bort mye penger og må begynne hele prosessen på nytt. Derfor stopper det.

  • 16. des 202513:42· Innlegg

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet (rammeområdene 1, 6 og 18) (Innst. 16 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

    Hvordan skal Arbeiderpartiet bygge 130 000 boliger innen 2030, når de samtidig innfører regler som gjør det dyrere og vanskeligere å bygge? Hvorfor skal unge mennesker betale prisen for Arbeiderpartiets reguleringsiver? Tror virkelig regjeringen at glansbilder og urealistiske anslag gir folk en plass å bo? Virkeligheten er enkel: Boligbyggingen i Norge er på det laveste nivået siden krigen. Byggebransjen sliter. Prosjekter stoppes. Unge står utenfor boligmarkedet. Dette er ikke et naturfenomen, det er et politisk skapt problem. Arbeiderpartiet lover 130 000 boliger, men bygger færre enn noen gang. De maler et glansbilde med anslag om 11,7 pst. vekst i boliginvesteringene, mens SSB varsler nedgang, og Norges Bank er langt mer forsiktige. Hvem tror de på, seg selv eller virkeligheten? Samtidig gjør regjeringen alt for å holde prisene oppe og byggeaktiviteten nede. Leilighetsnormen og detaljreguleringene styrer prosjektene, og resultatet er for få rimelige toroms og altfor mange dyre fire- og femroms. Folk har ikke råd. Hvorfor skal staten bestemme hvordan folk skal bo? Hvorfor skal unge presses ut av boligmarkedet fordi Arbeiderpartiet ikke klarer å levere? Fremskrittspartiet har en annen kurs. Vi vil bygge mer, ikke prate mer. Vi foreslår regelstopp fram til 2030 – nok er nok med nye tekniske krav som fordyrer bygging. Vi foreslår bedre BSU-ordning, der vi dobler skattefradraget og hever maksbeløpene, slik at unge faktisk kan spare. Vi vil fjerne utlånsforskriften som krever 10 pst. egenkapital. Det er et hinder for førstegangskjøpere – la bankene vurdere folks låneevne. Vi vil redusere dokumentavgiften, eiendomsskatten og offentlige kostnader. Vi vil gjeninnføre verdsettelsesrabatt for sekundærboliger for å bremse leieprisene, og vi vil gi kommunene frihet til å utvikle egne boligområder uten statlige innsigelser. Et velfungerende leiemarked forutsetter lønnsomhet. Uten det blir det ingen som driver med utleie. Hvorfor vil Arbeiderpartiet gjøre det umulig å leie ut? Hvorfor skal folk presses ut av boligmarkedet fordi regjeringen ikke klarer å levere? Dette er forskjellen på Arbeiderpartiets reguleringsiver og Fremskrittspartiets handlekraft. Vi vil kutte kostnader, fjerne hindringer og gi folk muligheten til å eie sitt eget hjem. Folk trenger boliger, ikke byråkrati. Arbeiderpartiet prater, Fremskrittspartiet bygger. Det er forskjellen på prat og handling.

  • 16. des 202513:09· Replikk

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet (rammeområdene 1, 6 og 18) (Innst. 16 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

    Arbeiderpartiet lover 130 000 boliger innen 2030. Hvordan skal man bygge mer når man innfører regler som gjør det dyrere og vanskeligere å bygge? Hvordan skal unge komme inn på boligmarkedet når man holder fast på utlånsforskriften og dokumentavgiften? Hvorfor maler man et glansbilde med 11,7 pst. vekst når SSB varsler nedgang? Folk trenger boliger, ikke byråkrati og ikke urealistiske anslag. Fremskrittspartiet vil bygge mer og kutte kostnader – det er forskjellen på prat og handling. Hva er Arbeiderpartiets konkrete tiltak for å oppnå sine egne visjoner?

Viser de 50 siste av 62 innlegg

Voteringsallianser

Hvem stemmer Rune likt med?

Rangering av nærmeste allierte og motpoler — på tvers av partigrensene.

Siste voteringer

12 nyeste

Vis →

Partibrudd

7 ganger stemt mot partiflertallet

Vis →

Forslag fremmet

14 saker med rep som forslagstiller

Vis →

Siste spørsmål

10 nyeste

Vis →
  • Kan statsråden gi en oversikt over hvor mange som har norsk statsborgerskap samlet. I tillegg bes det om en oversikt fordelt på de under 18, og de over 18. Det bes også om en oversikt over hvor mange norske statsborgere som også har dobbelt statsborgerskap.

    skriftlig

    26. mai 2026
  • Norske helsetopper er bekymret for at Norge ikke har en helhetlig plan for biologiske trusler. Kan statsråden redegjøre for hvordan regjeringen jobber med å forstå, forebygge, oppdage og håndtere biologiske trusler i dag, om hvorvidt hun mener det bør utvikles en egen strategi for dette, og gi et anslag på ressursene som i dag brukes på dette feltet fordelt på berørte etater?

    skriftlig

    15. apr 2026
  • Kan samferdselsministeren gjøre rede for kostnader Avinor vil pådra seg dersom driften av Haugesund lufthavn igjen må overtas av Avinor, inkludert bortfall av leieinntekter, og vil det være en fornuftig og økonomisk bærekraftig løsning at Avinor overtar driften igjen sett i lys av selskapets allerede pressede økonomi, samt har statsråden vurdert om det ville være en mer fornuftig og langsiktig løsning for både Avinor og regionen om Avinor fikk selge Haugesund lufthavn til Lufthavndrift AS, i stedet for tilbakeføring?

    skriftlig

    18. mar 2026
  • Mener statsråden at dagens organisering og praktisering av regelverket i tilstrekkelig grad ivaretar hensynet til effektiv saksbehandling og differensiering etter risiko, og hvilke konkrete grep vil statsråden ta for å sikre raskere og mer forutsigbar behandling av familiegjenforeningssaker der risikoen for tvangsekteskap er lav?

    skriftlig

    18. mar 2026
  • Regjeringen har signalisert at den ønsker å bruke nye virkemidler, som segregeringsmonitor, for å følge levekårsutfordringer i områder med høy innvandrertetthet. Hvordan mener statsråden at en slik monitor vil forebygge uønsket sekundærbosetting, hvilke tiltak vil regjeringen knytte til en slik monitor for å sikre at den ikke bare måler problemer, men også bidrar til konkrete forbedringer i integreringsarbeidet, og hva er forskjellen på en segregeringsmonitor og et integreringsbarometer, som Fremskrittspartiet har foreslått og regjeringen har stemt ned?

    sporretime

    29. jan 2026
  • Vil samferdselsministeren ta initiativ til å sikre og finansiere en videreføring av ambulanseberedskapen ved Haugesund lufthavn Karmøy, slik at regionen fortsatt har tilgang til nødvendig akuttmedisinsk flyberedskap også utenom ordinær åpningstid?

    skriftlig

    28. jan 2026
  • Vil statsråden ta initiativ til at det i statsbudsjettet for 2027 legges inn finansiering av et nytt bachelorløp i maskinistfag ved Høgskulen på Vestlandet, campus Haugesund, for å imøtekomme den kritiske mangelen på maskinister og sikre nødvendig kompetanse til den maritime næringen i møte med det grønne skiftet?

    skriftlig

    28. jan 2026
  • Vil regjeringen ta initiativ til en evaluering av om avhendingslova har oppnådd målsetningene?

    skriftlig

    23. des 2025
  • Hvordan vil regjeringen følge opp brevet og sørge for at forretningsførergebyrene er lave for forbrukerne og at det er konkurransen i markedet?

    skriftlig

    23. des 2025
  • Hvor mange boliger har blitt bygget i perioden 2021-2025, ber om en oversikt per år?

    skriftlig

    18. des 2025