18. jun 202616:37· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2026 under Finansdepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (lønsregulering for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet 2026 m.m.) (Innst. 461 S (2025–2026), jf. Prop. 100 S (2025–2026))
Statsråden skal snart få fred
for i dag. Flertallet skriver at dagens løsning gir grunnlag for
en mer helhetlig lønnspolitikk. Betyr det at statsråden mener at
de organisasjonene som tidligere har ønsket egne avtaler og større
lokale forhandlinger, tok feil, eller anerkjenner statsråden at
det også innenfor den norske modellen kan være legitime grunner
til å ønske ulike tariffavtaler?
18. jun 202616:36· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2026 under Finansdepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (lønsregulering for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet 2026 m.m.) (Innst. 461 S (2025–2026), jf. Prop. 100 S (2025–2026))
I flere år har staten hatt
utfordringer med å rekruttere og beholde høyt utdannede medarbeidere
innenfor bl.a. IT og juridiske fag. Mener statsråden at lokal lønnsdannelse
fortsatt må være et tilgjengelig virkemiddel dersom staten skal kunne
konkurrere om den mest etterspurte kompetansen?
18. jun 202616:35· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2026 under Finansdepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (lønsregulering for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet 2026 m.m.) (Innst. 461 S (2025–2026), jf. Prop. 100 S (2025–2026))
Vi er jo heldige som får lov
til å stå her i god temperatur, mens det er over 20 grader ute,
og diskutere hva som er arbeidernes beste. Jeg forstår at både statsråden
og jeg er kjempeglade for at vi innimellom kan ha litt temperatur
for å oppnå det beste for arbeiderne.
Statsråden har flere ganger understreket betydningen
av den norske modellen. Mener statsråden at det er opp til partene
selv å avgjøre framtidig avtalestruktur i staten, eller deler statsråden
syn med dem som nå nærmest feirer at staten igjen har fått likelydende
tariffavtaler?
18. jun 202616:22· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2026 under Finansdepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (lønsregulering for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet 2026 m.m.) (Innst. 461 S (2025–2026), jf. Prop. 100 S (2025–2026))
Vi i Fremskrittspartiet støtter
innstillingen og de nødvendige budsjettmessige oppfølgingene av
årets tariffoppgjør i staten.
Lønnsoppgjøret er først og fremst et ansvar
for partene. Det er ikke Stortingets oppgave å opptre som tariffpart
eller å overprøve resultatet av forhandlingene. Derfor registrerer
vi også at partene etter mekling er kommet fram til en løsning som
alle hovedsammenslutningene har sluttet seg til. Likevel: Selv om
vi støtter vedtaket, betyr ikke det at vi deler syn på alle vurderingene som
kommer til uttrykk i flertallsmerknader.
FrP mener at organisasjonsfrihet, forhandlingsfrihet
og avtalefrihet er grunnleggende verdier i norsk arbeidsliv. Derfor
er det fullt legitimt at ulike arbeidstakerorganisasjoner kan ha
ulike prioriteringer og ulike tariffavtaler. Når enkelte partier
nærmest framstiller det som en seier at staten igjen har fått likelydende
avtaler, mener vi at de beveger seg farlig nær en politisering av tariffsystemet.
Spørsmål om avtalestruktur må avgjøres av partene selv, ikke av
Stortinget.
Vi har de siste årene sett at ulike organisasjoner
har hatt ulike syn på hvordan lønnsmidlene bør fordeles. Noen har
ønsket større sentrale tillegg, andre har ønsket seg større lokale
lønnsdannelser. Begge syn er legitime.
For staten handler dette om evnen til å rekruttere
og beholde kompetanse. Gjennom flere år har vi sett diskusjoner
om hvordan staten skal klare å konkurrere om jurister, IT-spesialister,
ingeniører og annen høyt kvalifisert arbeidskraft. Da er det ikke
gitt at én modell passer for alle. Derfor er det positivt at partene
selv skal fortsette arbeidet med å vurdere avtalestrukturen, gjennom
en partssammensatt arbeidsgruppe. Det er nettopp sånn den norske
modellen skal fungere – ikke gjennom politiske vedtak fra denne
salen, men gjennom forhandlinger mellom partene.
Fremskrittspartiet kommer derfor til å støtte
innstillingen, samtidig som vi står fast ved at framtidens avtalestruktur
må avgjøres av arbeidslivets parter, ikke av politikere som ønsker
å detaljstyre lønnsdannelsen i staten.
16. jun 202612:35· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))
Kommuneproposisjonen for 2027
beskriver en krevende situasjon for kommunene, men dette er ikke
bare tall. Det handler om tjenestene folk møter hver eneste dag,
og konsekvensene merkes allerede ute i Kommune-Norge og på Haugalandet
– min region.
Haugalandet er en av Norges viktigste verdiskapingsregioner,
med industri, energi, maritim sektor og havbruk. Likevel opplever
mange kommuner, som min hjemkommune Karmøy, det samme: Verdiene
skapes lokalt, men pengene forsvinner til staten. FrP vil endre
dette. Kommunene må få beholde mer av verdiskapingen, bl.a. gjennom
økt andel av selskapsbeskatningen. Det vil gi bedre tjenester og
større lokalt handlingsrom.
Infrastruktur er en annen hovedutfordring.
Fylkesveiene har høy ulykkesrisiko, vedlikeholdsetterslepet er stort,
og næringslivet er avhengig av gode transportårer. For regioner
som Haugalandet handler dette ikke bare om transport, men om arbeidsplasser
og vekst. Derfor vil FrP prioritere bedre veier og sterkere satsing
på fylkesveiene.
Regjeringen snakker om vekst i kommuneøkonomien, men
når økte kostnader trekkes fra, sitter kommunene igjen med lite
handlingsrom. Resultatet er tøffere prioriteringer, press på tjenestene
og mindre rom for utvikling. Fremskrittspartiet mener staten må
finansiere det staten pålegger, ikke sende regningen til kommunene.
Når økonomien strammes inn, er det innbyggerne
som merker det gjennom høyere gebyrer, avgifter og eiendomsskatt.
Eiendomsskatten er usosial og rammer vanlige familier. Løsningen
kan ikke være å gjøre det dyrere å bo.
Behovet for eldreomsorg vil øke kraftig i årene
som kommer. FrP vil derfor øke investeringstilskuddet til omsorgsplasser,
gjeninnføre statlig finansiert eldreomsorg og sikre bedre bruk av
kompetansen i tjenestene. Dette handler om verdighet.
Haugalandet er en region med stor verdiskaping
og kritisk infrastruktur. Da må kommunene få bedre økonomiske rammer,
mer lokal frihet og mindre statlig detaljstyring. FrP mener makt
skal flyttes nærmere folk. Kommunene skal være sterke og selvstendige,
ikke statens forlengede arm.
For mitt hjemområde er budskapet enkelt: Haugalandet skal
ikke bare bidra til verdiskapingen, det skal også få ta del i den.
16. jun 202611:44· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))
Venstre er opptatt av næringsutvikling
og grønn omstilling. Det jeg lurer litt på, går på at MDG liker
å snakke om grønn omstilling, og det er bra, men av og til høres
det ut som de tror at arbeidsplasser er noe som bare oppstår, litt
som sopp i skogen. På Haugalandet vet vi at arbeidsplasser er noe
helt annet. De må konkurrere, de må lønne seg, og de må faktisk
ha kunder som velger dem – også internasjonalt. Når vi da skrur
opp kostnader og strammer inn kravene i Norge, er det ikke sånn
at bedriftene klapper i hendene og sier: Å, så flott! De begynner
å se seg rundt. Hvis de finner bedre vilkår et annet sted, flytter
de. Det er ikke dramatikk, det er realisme.
Mitt spørsmål til Venstre er: Hva er egentlig
planen når arbeidsplassene ikke bare omstilles, men forsvinner,
på grunn av strenge klimakrav?
16. jun 202611:30· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))
MDG har en nesten rørende tro
på at hvis vi stiller litt flere krav til bygging, ordner alt seg.
Litt mer standard her, og litt mer standard der – vips, er verden
blitt bedre. Problemet er bare at regningen forsvinner ikke. Den
blir sendt videre, og den havner ikke hos systemet. Den havner hos
unge folk som prøver å kjøpe sin første bolig, og hos barnefamilier
som allerede lurer på om de skal kutte i ferien eller i strømregningen.
Det er nesten som om MDG tror at boliger bygges på gode intensjoner
alene, men det gjør de altså ikke. De bygges på kroner og øre. Mitt
spørsmål er: Når politikken til MDG gjør boliger dyrere, har man
da en plan b for unge folk, eller er planen rett og slett at de
skal bo litt lenger på barnerommet mens verden reddes?
15. jun 202612:58· Innlegg
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rune Midtun, Bård Hoksrud, May Helen Hetland Ervik, Trond Helleland, Aleksander Stokkebø, Jonas Andersen Sayed og Jørgen H. Kristiansen om salg av Haugesund Lufthavn Karmøy (Innst. 357 S (2025–2026), jf. Dokument 8:284 S (2025–2026))
La oss være helt konkrete.
Her blir det snakket om driftsmodeller og hvem som er best skikket
til å drive, men det handler ikke bare om organisasjonsmodeller.
Det handler om penger, og det handler om ansvar.
Før 2019 var Haugesund lufthavn en underskuddsflyplass
i Avinor-systemet. Den ble, som mange andre små og mellomstore lufthavner,
finansiert av staten, indirekte gjennom overskuddene fra de store
flyplassene. Så forsøkte vi noe nytt: privat drift. Hva ble resultatet? De
siste årene har Lufthavndrift betalt rundt 20 mill. kr i årlig leie
til Avinor, i tillegg til 10 mill. kr i investeringer og vedlikehold.
Lufthavndrift, LUD, driver mer effektivt enn Avinor. Det er bevist.
Det betyr at Avinor har gått fra underskudd til en positiv effekt
på rundt 30 mill. kr hvert eneste år – fram til de siste årene.
Dette handler ikke bare om Avinor. Det handler
om regionen, for det som har skjedd siden 2019, er dette: Før subsidierte
staten Haugalandet. Nå har Haugalandet subsidiert staten. Pengene
som tidligere kunne brukes i regionen til samferdsel, næringsutvikling
og tjenester, har i stedet gått til staten. Regionen har tatt ansvaret
selv. Så stiller jeg meg spørsmålet: Hva skjer hvis staten tar dette
tilbake? Avinor har selv gitt svaret: et underskudd på 29–34 mill. kr
det første året og deretter 25 mill. kr årlig. Over tid betyr det
350 mill. kr i tap på 13–14 år.
Så kommer forslaget vi behandler i dag. Det
er åpnet for salg av flyplassen til en pris som er ansett som mye penger.
La oss være tydelige på hva dette valget faktisk innebærer. Vi kan
ta driften tilbake og få minus 25 mill. kr i året, eller vi kan
selge og få flere millioner nå, kanskje 100 mill. kr, samtidig som
vi unngår framtidige tap. Dette er ikke komplisert. Staten kan enten
få betalt for flyplassen eller betale for å drive den. La oss stille
det ærlige spørsmålet: Hvorfor skal vi gå tilbake til en løsning
der staten igjen må subsidiere en flyplass, etter at regionen i
flere år har gjort jobben selv? Det handler om økonomisk ansvarlighet,
det handler om respekt for lokal innsats, og det handler om å bruke
fellesskapets penger rett. Når vi både kan få betalt i dag og unngå
tap i morgen, burde valget være enkelt.
15. jun 202612:16· Innlegg
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rune Midtun, Bård Hoksrud, May Helen Hetland Ervik, Trond Helleland, Aleksander Stokkebø, Jonas Andersen Sayed og Jørgen H. Kristiansen om salg av Haugesund Lufthavn Karmøy (Innst. 357 S (2025–2026), jf. Dokument 8:284 S (2025–2026))
Haugesund lufthavn Karmøy er
ikke bare en flyplass, det er en livsnerve for næringslivet, arbeidsplasser
og regional utvikling på Haugalandet og i Sunnhordland.
Haugalandsrådet, som representerer ordførerne
i regionen, er tydelige. De støtter et salg av flyplassen fordi dagens
modell har skapt ubalanse og svekker forutsigbarheten i driften.
De peker på at lokale aktører har både evne og vilje til å utvikle
flyplassen, men at de ikke har fått de rammevilkårene som gjør det
mulig.
Det samme budskapet kommer fra næringslivet. Dagens
modell er sårbar, og økte kostnader og manglende vilje til å reforhandle
avtalen har svekket grunnlaget for videre utvikling. De peker også
på at tilliten til dagens modell er svekket, og at et eierskifte
er nødvendig for å sikre en robust og framtidsrettet utvikling.
Dette er ikke ideologi. Dette handler om å sikre en flyplass som
regionen er helt avhengig av.
Vi må også løfte blikket framover. Rogfast
og muligens Hordfast vil endre transportmønstrene dramatisk. Dette
øker risikoen for at Haugesund lufthavn blir nedprioritert i Avinor-systemet,
eller i verste fall avviklet. Skjer det, mister regionen et kritisk
transporttilbud. Og la oss være helt konkrete. For næringslivet
betyr flyplassen konkurransekraft, eksportmuligheter og tilgang
til kompetanse. Det anslås verdien fra næringslivet, det såkalte
konsumentoverskuddet, er på over 1 mrd. kr årlig. Det sier noe om
hva som står på spill.
FrP mener at vi må ta dette på alvor. Når både
kommuner og næringslivet sier «gi oss ansvar, gi oss eierskap, gi
oss mulighet til å utvikle dette videre», bør vi lytte. Et salg
vil gi klarere ansvar og styring, skape sterkere insentiver for
investering og utvikling og sikre at flyplassen utvikles i tråd
med regionale behov. Samtidig er vi tydelige. Nasjonale sikkerhetshensyn
og beredskap skal ligge fast.
Det er også en risiko ved å ikke gjøre noe.
Fortsetter vi som i dag, risikerer vi ikke bare økonomiske problemer,
men gradvis svekkelse og til slutt tap av flyplassen. Dette er en
risiko vi ikke kan ta. Det handler om å sikre framtiden til en av
regionens viktigste infrastrukturer. FrP mener løsningen er at regionen
får mer ansvar, mer eierskap og mer handlingsrom. Derfor framsetter
vi forslaget som foreligger, og håper at det er det vi kan gå for.
5. jun 202611:51· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Gleditsch Lossius, Ida Lindtveit Røse, Harry Valderhaug og Hans Edvard Askjer om å bekjempe bostedsløshet blant barnefamilier (Innst. 425 S (2025–2026), jf. Dokument 8:243 S (2025–2026))
Dette er jo egentlig en gledens
dag, for vi tar stadig nye grep der vi går i rett retning for å
skaffe flere boliger. Jeg skal ikke stå og gjenta mye av det som
er blitt sagt.
Til statsråden: Han jobber iherdig, og han
gjør ting. Noe lytter han til, og noen ganger lytter han ikke, når
vi snakker og kommer med gode forslag. Vi skal ikke se bakover.
Vi skal ikke snakke om hvem som satt i regjering da eller da, men
det er et faktum at de siste fem årene er det 12 000–16 000 færre utleieboliger
bare i Oslo. Det er i de siste fem årene, og da har Arbeiderpartiet
styrt.
Det legger vi vekk, så jobber vi framover,
og så blir vi enige om at bostedsløshet blant barnefamilier er et
alvorlig problem, at flere familier opplever utrygghet i hverdagen,
og at dette rammer ungene hardest. Det skal vi i fellesskap fikse på,
og derfor skal vi i dag klappe oss på skulderen for at vi kan enes
om gode vedtak.
5. jun 202611:41· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Gleditsch Lossius, Ida Lindtveit Røse, Harry Valderhaug og Hans Edvard Askjer om å bekjempe bostedsløshet blant barnefamilier (Innst. 425 S (2025–2026), jf. Dokument 8:243 S (2025–2026))
Da skal jeg følge statsrådens
råd og gå vekk fra prosesser, og så skal vi fokusere litt på økonomi,
for jeg spurte statsråden om han kunne innrømme at økonomi er et
stort tema her.
Boligtilgang er en hovedutfordring, mener jeg.
Likevel fører regjeringen en politikk som har bidratt til færre
utleieboliger og lavere bygging. De siste fire årene nå har vi jo
sett et drastisk fall, så det var etter at FrP styrte. Ser ikke
statsråden at det blir et gap mellom virkelighetsbeskrivelsen og
politikken, og er statsråden villig til å justere kursen for faktisk
å bygge flere boliger og lette presset på barnefamilier, og da spesielt
økonomisk?
5. jun 202611:40· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Gleditsch Lossius, Ida Lindtveit Røse, Harry Valderhaug og Hans Edvard Askjer om å bekjempe bostedsløshet blant barnefamilier (Innst. 425 S (2025–2026), jf. Dokument 8:243 S (2025–2026))
Jeg registrerer at statsråden
igjen viser til prosesser og pågående arbeid, men familiene dette
gjelder, kan jo ikke bo i en prosess. Kan statsråden nevne ett konkret
tiltak regjeringen vil gjennomføre nå, som faktisk gir flere boliger
eller lavere kostnader for familier i løpet av kort tid?
5. jun 202611:38· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Gleditsch Lossius, Ida Lindtveit Røse, Harry Valderhaug og Hans Edvard Askjer om å bekjempe bostedsløshet blant barnefamilier (Innst. 425 S (2025–2026), jf. Dokument 8:243 S (2025–2026))
Statsråden viser til arbeid,
strategier og oppfølging, men realiteten er jo at flere barnefamilier
står uten en trygg bolig i dag. Mitt spørsmål er derfor enkelt:
Mener statsråden virkelig at flere planer og prosesser er det som
nå vil hjelpe disse familiene, eller erkjenner statsråden at hovedproblemet
er at folk har fått dårligere råd, og at det bygges for få boliger?
Og hvis statsråden erkjenner det: Hvorfor prioriterer regjeringen
da ikke tiltak som faktisk virker raskt, som å få opp boligbyggingen
og redusere kostnadspresset for barnefamilier?
5. jun 202611:16· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Gleditsch Lossius, Ida Lindtveit Røse, Harry Valderhaug og Hans Edvard Askjer om å bekjempe bostedsløshet blant barnefamilier (Innst. 425 S (2025–2026), jf. Dokument 8:243 S (2025–2026))
Rune Midtun (FrP) [11:16:36] (ordfører for saken): Jeg vil
først takke komiteen for et godt og grundig arbeid i behandlingen
av denne saken. Komiteen er samlet om at bostedsløshet og boligusikkerhet
blant barnefamilier er et alvorlig og økende samfunnsproblem med
store konsekvenser for barns helse, utvikling og mulighet til å
delta i samfunnet.
Gjennom behandlingen og høringsinnspillene
har det blitt tydelig at en av hovedutfordringene er at hjelpen
ofte kommer for sent, og at det er for svak samordning mellom tjenestene.
Det er derfor viktig at komiteen samler seg om konkrete tiltak som
gi bedre oppfølging av familier i risikosonen. Et flertall fremmer
forslag om å sikre tidlig og helhetlig bistand, og et bredt flertall
ber også regjeringen om bedre oversikt over kommunens bruk av botilbud.
FrP deler bekymringen over utviklingen vi ser.
Det er ikke akseptabelt at flere barnefamilier i Norge står uten
en trygg og stabil bosituasjon. Derfor er vi med på å fremme og støtte
konkrete tiltak i saken. For det første støtter FrP, og vi er med
i flertallet bak, forslaget om tidlig og helhetlig bistand til familier
i risikosonen. Det innebærer bedre samordning mellom Nav, skole,
helse, barnevern og frivillige aktører, sånn at hjelpen kommer før
situasjonen blir akutt. For det andre støtter vi, og er med på å
fremme forslag om, å skaffe bedre oversikt over kommunenes bruk
av midlertidige botilbud. Det er nødvendig for å forstå omfanget
av problemet og sikre mer målrettet politikk.
Samtidig er FrP tydelig på at vi ikke støtter
alle forslagene i representantforslaget. Vi støtter ikke forslaget
om en nasjonal handlingsplan. Etter vårt syn vil ikke en ny plan
hjelpe familier som står i akutte problemer nå.
FrP mener årsakene til økt boligusikkerhet
i stor grad ligger i utviklingen i økonomi og boligmarkedet. Mange
familier opplever at kostnadene til mat og bolig har økt langt mer enn
inntektene. Derfor har FrP foreslått tiltak som å redusere matmomsen,
sånn at familiene får bedre økonomisk handlingsrom. Samtidig er
boligmarkedet under press. Det bygges for få boliger, og det driver
prisene opp – særlig i pressområder. FrP har derfor fremmet egne
forslag for å få fart på boligbyggingen og øke tilbudet av boliger.
Vi er også opptatt av at bostøtten skal være en målrettet og treffsikker
ordning for dem som trenger den mest.
FrP prioriterer tiltak som virker her og nå:
tidligere og bedre oppfølging av familier, bedre kunnskapsgrunnlag
og politikk som faktisk gjør det mulig for folk å ha råd til å bo. Det
er sånn vi kan bidra til at flere barnefamilier får en trygg hverdag
og en stabil bosituasjon.
(Innlegg er under arbeid)
5. jun 202611:14· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i bustøttelova (handsaming av personopplysningar og automatiserte avgjerder) (Innst. 371 L (2025–2026), jf. Prop. 74 L (2025–2026))
Nå skulle vi ikke holde på
kjempelenge, men jeg synes dette går på følelser og personers liv.
Tillit bygges ikke på gode intensjoner alene, det bygges på klare
grenser for makt. Når regjeringen bevisst velger ikke å sette en
tidsgrense, ber vi i realiteten borgerne om å stole på at staten
alltid vil gjøre det rette. FrP mener dette er naivt.
Kan statsråden forklare hvorfor det er så vanskelig
å sette konkrete grenser hvis regjeringen faktisk mener at personvernet
skal veie tungt?
5. jun 202611:13· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i bustøttelova (handsaming av personopplysningar og automatiserte avgjerder) (Innst. 371 L (2025–2026), jf. Prop. 74 L (2025–2026))
Statsråden understreker betydning
av tillit til ordningen, og det er vi enige i, men tillit handler
også om klare grenser. Kan statsråden forklare hvorfor regjeringen
mener det styrker tilliten at staten selv skal avgjøre lagringstiden
løpende, istedenfor at Stortinget setter tydelige rammer? Ser ikke
statsråden at fraværet av en øvre grense i praksis betyr at staten
gir seg selv fullmakter til å lagre opplysninger så lenge den selv
ønsker?
5. jun 202611:12· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i bustøttelova (handsaming av personopplysningar og automatiserte avgjerder) (Innst. 371 L (2025–2026), jf. Prop. 74 L (2025–2026))
Jeg registrerer at statsråden
viser til behovet for forskning og fleksibilitet. Vi er enige i
at 15 år kan være lenge – for lenge, kanskje – men vi sier maks
15 år.
Jeg synes svaret fra statsråden illustrerer
et klassisk problem. Når det er snakk om effektivitet og analyse,
skyves grensene for personvern stadig litt lenger. Dette er ikke
statens data, det er folks liv, økonomi og situasjon. FrPs forslag er
nettopp en balansert løsning. 15 år gir rom for langsiktige analyser
samtidig som det gir folk trygghet for at opplysninger ikke lagres
evig.
Mener statsråden virkelig at det ikke er mulig
å drive god forskning innenfor en såpass romslig tidsramme?
5. jun 202611:10· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i bustøttelova (handsaming av personopplysningar og automatiserte avgjerder) (Innst. 371 L (2025–2026), jf. Prop. 74 L (2025–2026))
Statsråden legger opp til at
staten skal kunne lagre personopplysninger til forskningsformål,
men uten å sette noen klare tidsgrenser. Dette handler i bunn og
grunn om maktforhold mellom staten og den enkelte borger. Regjeringen
vil gi staten adgang til å lagre sensitive personopplysninger, potensielt
på ubestemt tid, uten at Stortinget setter en klar grense. Det er
ikke bare en teknisk detalj, det er et prinsipielt valg om hvor
langt staten skal få gå.
FrP mener dette svekker tilliten til ordningen.
Når opplysninger kan lagres på ubestemt tid, utfordrer det helt
grunnleggende personvernprinsipper. Mitt spørsmål til statsråden er:
Hvorfor vil ikke regjeringen sette en tydelig øvre grense for lagring
av personopplysninger når selv departementet erkjenner at dette
er opplysninger av sensitiv karakter?
5. jun 202611:01· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i bustøttelova (handsaming av personopplysningar og automatiserte avgjerder) (Innst. 371 L (2025–2026), jf. Prop. 74 L (2025–2026))
Bostøtteordningen er en av
de viktigste ordningene vi har for å sikre at mennesker med lav
inntekt og høye boutgifter faktisk kan ha et trygt sted å bo. Derfor
er det helt avgjørende at ordningen fungerer effektivt, forutsigbart
og rettferdig.
Fremskrittspartiet støtter hovedlinjene i denne
proposisjonen, og vi er enig i at det er behov for et tydelig og
oppdatert rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger og
for bruk av automatiserte avgjørelser. Dette er i tråd med utviklingen
i samfunnet ellers, og det er nødvendig for å sikre rask og korrekt
behandling av 1,5 millioner vedtak i året.
Automatisering bidrar til nettopp det folk
forventer: raske svar, likebehandling og mindre byråkrati. For mottakere
av bostøtte, som ofte har begrenset økonomisk handlingsrom, er dette
særlig viktig. Samtidig skal vi ikke være naive. Når staten behandler
stadig flere og mer sensitive personopplysninger, må Stortinget
stille tydelige krav.
Fremskrittspartiet mener terskelen må være
høy for å åpne for helautomatisert behandling av særlig sensitive
opplysninger, slik som helseopplysninger eller opplysninger om straffedommer.
Regjeringen selv sier at behovet her er begrenset, og da må også
adgangen være strengt avgrenset.
Et sentralt punkt for Fremskrittspartiet i
denne saken er spørsmålet om lagring av personopplysninger til forskningsformål.
Regjeringen foreslår å åpne for lagring, men uten å sette en tydelig
tidsgrense. Det mener vi er en svakhet. For oss handler dette om
tillit. Folk skal vite at opplysningene deres ikke blir liggende
i systemene på ubestemt tid. Samtidig må vi legge til rette for
gode analyser og kunnskap om hvordan ordningen virker over tid.
Derfor har Fremskrittspartiet foreslått en klar og balansert løsning:
En lovfestet grense på inntil 15 års lagring, kombinert med kravene
i personvernregelverket. Dette gir både forutsigbarhet for den enkelte
og tilstrekkelig grunnlag for forskning og analyse.
Vi støtter også at Husbanken får mulighet til
å bruke personopplysninger til testing og utvikling av IT-systemer,
men med klare begrensninger. Hovedregelen må være bruk av anonyme
eller fiktive data. Reelle data skal bare brukes når det er strengt
nødvendig. Dette er helt i tråd med prinsippet om dataminimering.
Avslutningsvis: FrP støtter moderniseringen
av regelverket og de fleste forslagene i proposisjonen, men vi mener
at Stortinget bør gå ett skritt lenger for å styrke personvernet
og tilliten til ordningen. En tydelig grense for lagring av personopplysninger
er ikke en hindring for god politikk – det er en forutsetning for
legitimitet.
Dermed er forslaget vårt fremmet.
28. mai 202615:01· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Andreas Sjalg Unneland, Audun Hammer Hovda, Marthe Hammer, Mirell Høyer-Berntsen, Ingrid Fiskaa, Marian Hussein, Lars Haltbrekken og Anne Lise Gjerstad Fredlund om en sosial boligpolitikk og et tryggere leiemarked (Innst. 275 S (2025–2026), jf. Dokument 8:221 S (2025–2026))
La oss være ærlige. Det er
store utfordringer i bolig- og leiemarkedet i Norge. Mange opplever
høye priser, usikkerhet og et vanskelig marked. Men det er også
avgjørende at vi stiller rett diagnose, for det forslaget vi behandler
i dag, bygger på grunnleggende feil forståelse av problemet. Forslagsstillerne
mener løsningen er mer stat, mer styring og mer regulering.
FrP mener det motsatte er nødvendig. For problemet
i boligmarkedet er ikke at det er for lite politikk. Problemet er
at det bygges for lite. I stedet for å legge til rette for flere
boliger foreslår SV, Rødt og MDG en politikk som gjør det mindre
attraktivt å bygge og leie ut. De vil øke subsidiene, styrke det
offentlige eierskapet og presse fram nye reguleringer av leiemarkedet.
Men hva skjer da? Jo, vi risikerer å fortrenge private aktører,
svekke investeringsviljen og redusere tilbudet av boliger. Det
er det siste vi trenger i et marked som allerede er for svakt.
La oss ta forslaget om en stor statlig tilskuddsordning
til utleieboliger. Det framstilles som en løsning, men i realiteten
kan det bety at staten bruker store summer på ordninger som skyver
private investorer ut – uten at det bygges flere boliger totalt
sett. Det gir ikke flere boliger, det gir mer stat.
Det samme gjelder forslagene til strengere
regulering av leiemarkedet. Lengre kontrakter, nye begrensninger
og mer detaljstyring høres kanskje bra ut, men konsekvensen kan
bli at færre ønsker å leie ut boligen sin. Og når tilbudet går ned
– ja, da går prisene opp. Så enkelt er det faktisk.
Når det gjelder korttidsutleie, ser vi også
et forslag som griper langt inn i eiendomsretten. Fremskrittspartiet
mener det er et grunnleggende prinsipp at folk skal ha råderett
over egen eiendom. Å gi kommunene vide fullmakter til å forby utleie
er etter vårt syn et uforholdsmessig inngrep. Det kan ramme helt
vanlige folk, ikke bare profesjonelle aktører.
FrP mener det finnes en bedre vei. Vi vil ha
lavere priser og et mer tilgjengelig boligmarked. Vi må gjøre det
enklere å bygge, vi må få fart på planprosessene, vi må redusere
kostnadene, og vi må fjerne unødvendig byråkrati. For det er økt
tilbud som virker, ikke mer regulering. Derfor stemmer FrP imot
dette representantforslaget – ikke fordi vi avviser problemet, men
fordi vi vil løse det på en måte som faktisk virker.
28. mai 202614:52· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Andreas Sjalg Unneland, Audun Hammer Hovda, Marthe Hammer, Mirell Høyer-Berntsen, Ingrid Fiskaa, Marian Hussein, Lars Haltbrekken og Anne Lise Gjerstad Fredlund om en sosial boligpolitikk og et tryggere leiemarked (Innst. 275 S (2025–2026), jf. Dokument 8:221 S (2025–2026))
Statsråden snakket om et hurtigarbeidende
utvalg. Er det ferdig med arbeidet sitt? Har man tatt det til etterretning?
Og kan statsråden bekrefte at de private løsningene er godt inkludert?
Det var det som var spørsmålet mitt – og så skal vi ikke mase mer
om det.
28. mai 202614:50· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Andreas Sjalg Unneland, Audun Hammer Hovda, Marthe Hammer, Mirell Høyer-Berntsen, Ingrid Fiskaa, Marian Hussein, Lars Haltbrekken og Anne Lise Gjerstad Fredlund om en sosial boligpolitikk og et tryggere leiemarked (Innst. 275 S (2025–2026), jf. Dokument 8:221 S (2025–2026))
Statsråden ser masse fint arbeid,
og vi setter pris på det, det snakket vi også om i forrige uke.
I dag fokuseres det mye på at det kommunale skal styrkes med tanke
på boligløsninger. Det private har jo masse løsninger. Har statsråden
vurdert å gå i tettere dialog med private og se på løsninger som
bidrar til hurtighet, og som er billige for staten?
28. mai 202613:50· Innlegg
Møte torsdag
den 28. mai 2026 kl. 10
Rune Midtun (FrP) [13:50:21] (ordfører for saken): Først
vil jeg som saksordfører få lov til å si noen ord om arbeidet i
komiteen.
Dette er en sak som berører mange mennesker
i Norge. Bolig er en grunnleggende del av velferden, og vi vet at
både boligmarkedet og leiemarkedet oppleves som krevende for mange
– enten man er førstegangsetablerer, student, barnefamilie eller
arbeidstaker i pressområder.
Det har også vært et bredt engasjement i saken.
Komiteen har mottatt en rekke innspill, og det har vært gode og
grundige diskusjoner på tvers av partiene. Selv om det er klare
politiske skillelinjer i hvordan vi vurderer løsningene, er det
også en felles erkjennelse av utfordringsbildet: høye priser, press
i leiemarkedet og behov for at flere får tilgang til egnede boliger.
Jeg vil takke komiteens medlemmer for et konstruktivt
og seriøst arbeid. Det har vært nyttige drøftinger, og det gir et
godt grunnlag for at Stortinget nå kan behandle saken på en opplyst
måte.
Når det gjelder Fremskrittspartiets syn, er
det viktig å være tydelig: Vi deler bekymringen for utviklingen
i bolig- og leiemarkedet. Mange opplever høye priser og usikkerhet,
og det er et reelt problem som må tas på alvor. Samtidig mener vi
at representantforslaget i stor grad bygger på feil diagnose – og
dermed også feil medisin.
Forslaget legger opp til mer statlig styring,
mer subsidiering og strengere regulering av leiemarkedet. Etter Fremskrittspartiets
syn vil ikke dette løse problemene – tvert imot kan det forsterke
dem. Økte statlige tilskuddsordninger og en større rolle for det
offentlige i utleiesektoren kan fortrenge private aktører og svekke
investeringsviljen. Resultatet kan bli færre boliger – ikke flere.
Videre mener vi at flere av forslagene til
endringer i husleieloven er lite treffsikre. Strengere regler, lengre bindingstid
og økt regulering kan gjøre det mindre attraktivt å leie ut bolig,
og dermed redusere tilbudet i markedet.
Når det gjelder forslag om å gi kommunene vid
adgang til å forby eller begrense korttidsutleie, vil vi også advare.
Eiendomsretten er et grunnleggende prinsipp, og generelle inngrep
av denne typen kan bli uforholdsmessige.
Fremskrittspartiet mener at veien til et bedre
boligmarked først og fremst går gjennom økt boligbygging, forenkling
av regelverk, raskere plan- og byggesaksbehandling og lavere byggekostnader.
Det er dette som vil gi flere boliger, dempe prispresset og gjøre
det enklere både å eie og å leie.
På denne bakgrunn støtter ikke Fremskrittspartiet representantforslaget.
Vi støtter heller ikke det løse forslaget fra MDG.
28. mai 202612:50· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Pål Morten Borgli, Kristoffer Sivertsen, Rune Midtun, May Helen Hetland Ervik, Sylvi Listhaug og Erlend Wiborg om omgjøring av parkeringsvedtak for IKEAs varehus på Forus (Innst. 271 S (2025–2026), jf. Dokument 8:216 S (2025–2026))
Dette er en sak som i bunn
og grunn handler om noe veldig enkelt: Skal vi lytte til folk, lokalsamfunn
og næringsliv, eller skal vi la byråkratiet overstyre sunn fornuft?
I Stavanger har et bredt politisk flertall sagt ja til et nytt IKEA-varehus
på Forus, med et parkeringsopplegg som faktisk henger sammen med
virkeligheten. De har gjort en konkret vurdering av behov, transportmønster
og hva et sånt varehus faktisk er. Likevel velger statsforvalteren
å overprøve dette og stå igjen med et resultat som er helt ute av
proporsjoner.
La oss være ærlige: Folk frakter ikke kjøkken,
sofaer og garderober hjem på sykkel. Det sier seg selv. Likevel
er det altså sånn at vi i dette tilfellet ender opp med et krav som
i praksis gir flere sykkelplasser enn det som gir mening, og altfor
få parkeringsplasser til bil. Dette er et godt eksempel på hva som
skjer når statlig detaljstyring mister kontakten med hverdagen til
folk.
Denne saken handler også om lokalt selvstyre. Stavanger
kommune har sagt ja, Rogaland fylkeskommune har sagt ja, og et bredt
lokalt flertall støtter løsningen. Likevel blir dette satt til side
av staten. Plan- og bygningsloven sier klart at det skal legges
stor vekt på det lokale selvstyret. Men i denne saken er nettopp
dette hensynet ikke tilstrekkelig ivaretatt. Det mener Fremskrittspartiet
er feil.
Dette er også en sak om forutsigbarhet for
næringslivet. Når rammebetingelser endres så vesentlig etter at investeringer
er planlagt over lang tid, svekker det tilliten til Norge som investeringsland.
Bedrifter må kunne stole på at spillereglene ligger fast, og at
ikke staten kommer inn sent i prosessen og endrer forutsetningene.
Flertallet i komiteen peker på dialog og prosesser. Det
er vel og bra, men det løser ikke hovedproblemet, nemlig at statsforvalterens
vedtak i utgangspunktet er urimelig, lite treffsikkert og dårlig
tilpasset virkeligheten. Fremskrittspartiet mener derfor at det
riktige er å gjøre det tydelig at dette vedtaket må omgjøres. Det handler
om å ta folk på alvor, det handler om å legge til rette for arbeidsplasser
og verdiskaping, og det handler om å stoppe en utvikling der byråkratiet
får for stor makt over viktige lokale beslutninger. Når et bredt
lokalt flertall sier ja, bør ikke staten komme fra sidelinjen og
si nei. Fremskrittspartiet vil bruke fornuft – sunn fornuft – også
i denne saken. Derfor støtter vi forslaget.
12. mai 202619:26· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Margret Hagerup, Tage Pettersen, Mari Holm Lønseth og Tone Wilhelmsen Trøen om å sikre forutsigbar finansiering for krisesenterbygg (Innst. 242 S (2025–2026), jf. Dokument 8:170 S (2025–2026))
Krisesentrene er en helt avgjørende
del av samfunnets beredskap for mennesker som utsettes for vold
i nære relasjoner. Når noen må flykte fra eget hjem i frykt for
liv og helse, skal de møtes av et trygt, sikkert og verdig tilbud.
Dessverre er virkeligheten i dag en helt annen. Tall fra Bufdir
viser at rundt halvparten av landets krisesentre ikke er egnet til
formålet. Mange holder til i gamle bygg som ikke oppfyller krav
til fysisk sikkerhet. Dette er alvorlig, for det er ofrene som bærer
risikoen av at byggene ikke er gode nok.
Representantforslaget fra Høyre peker på et
reelt problem: mangelen på forutsigbar finansiering for krisesenterbygg.
FrP mener det er fornuftig at Husbanken overtar tilskuddsordningen
for krisesenterbygg. Kommunene har allerede god kjennskap til Husbanken,
bl.a. gjennom tilskuddsordning for finansiering av omsorgsboliger
og sykehjem. Det vil kunne gi positive synergier dersom også krisesenterbygg får
en tilskuddsordning som forvaltes av Husbanken.
FrP vil påpeke at en sånn tilskuddsordning
også må gjelde for private aktører som ønsker å bygge ut et krisesentertilbud
for kommunen. Det å kunne ta i bruk tilgjengelig kapasitet og kompetanse
hos private aktører vil kunne bidra til å sikre en mer effektiv
prosess for å få flere krisesenterbygg i forskriftsmessig stand.
FrP mener at f.eks. OPS-prosjekter knyttet til bygging og drift
kan være positivt.
For FrP handler dette om prioriteringer. Vi
har vært tydelig over lang tid. Samfunnet har altfor ofte vist mer
hensyn til gjerningspersoner enn til ofrene. Det må vi rette opp
i. Vi ser også en tydelig overrepresentasjon av kvinner med innvandrerbakgrunn
på krisesentrene. Det forteller oss at negativ sosial kontroll og
æresrelatert vold er et alvorlig problem som både må forebygges
tydeligere og møtes med et robust og trygt krisesentertilbud.
Trygge og forskriftsmessige krisesenterbygg
er ikke valgfritt; det er en forutsetning for at kommunene faktisk
kan oppfylle sitt lovpålagte ansvar, og for at mennesker i livskrise skal
få den beskyttelsen de har krav på. Derfor fremmer FrP et konkret
forslag som setter ofrene først og gir kommunene et verktøy som
faktisk kan fungere i praksis. FrP har et forslag sammen med Høyre,
og vi har et eget forslag, som begge fremmes nå.
12. mai 202618:21· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Liland, Marius Langballe Dalin, Oda Indgaard om å ta tomme bygg og boliger i bruk (Innst. 248 S (2025–2026), jf. Dokument 8:152 S (2025–2026))
Debatten i dag handler tilsynelatende
om å ta tomme bygg og boliger i bruk, men i realiteten handler den
om noe langt mer grunnleggende: Skal staten styre, straffe og tvinge,
eller skal vi frigjøre, forenkle og legge til rette?
Forslagsstillerne fra MDG – støttet av SV og
Rødt – svarer på alle problemer med samme medisin: mer statlig styring, mer
tvang, mer skatt. De vil ilegge skatt eller gebyr på bygg og boliger
som står tomme. De vil sette nasjonale måltall. De vil etablere
nye ekspertgrupper, programmer og rapporteringsregimer, og de gjør
det helt uten respekt for hvorfor boliger faktisk står tomme – og
hvem som eier dem.
Dette er klassisk venstresidepolitikk: Når
markedet ikke gjør som politikerne vil, skal folk straffes.
Fremskrittspartiet mener det er et alvorlig
prinsipielt feilspor å straffe mennesker for hvordan de disponerer
sin egen eiendom. Boliger står ikke tomme fordi eierne er uansvarlige, men
fordi markedet varierer, fordi folk arver eiendom, fordi bygg er
under rehabilitering, eller andre ting. Å innføre skatt på tomme
boliger i distriktskommuner med fraflytting er ikke boligpolitikk,
det er realitetsløs symbolpolitikk.
SV og Rødt snakker varmt om sosial rettferdighet,
men foreslår virkemidler som kan føre til at folk tvinges til å
selge eiendom med tap. MDG snakker om klima, men ignorerer helt
de menneskelige og økonomiske konsekvensene av politikken de foreslår.
Problemet i Norge er ikke at vi har for lite
statlig styring. Problemet er at det allerede er for mye. Utfordringen
er kompliserte planprosesser, lange køer i byggesaker, høye kommunale
gebyrer og et regelverk som gjør det enklere å rive og bygge nytt
enn å bruke det som allerede står.
Fremskrittspartiet vil rydde opp i dette. Vi
vil ha enklere plan- og bygningslov, raskere saksbehandling, lavere
gebyrer – og kommuner som sier ja oftere enn de sier nei. Dette
er politikk som faktisk gir flere boliger i praksis, ikke bare flere forslag
på papiret.
Der MDG, SV og Rødt vil bruke pisk, vil FrP
bruke gulrot. Der venstresiden vil pålegge nye skatter, vil vi redusere byrdene.
Der de vil styre folk, vil vi gi folk større frihet. Folk skal være
trygge på at eiendommen de eier, faktisk er deres – ikke statens,
ikke kommunens og ikke gjenstand for moralsk skattlegging fra venstresiden.
Derfor kan Fremskrittspartiet ikke støtte dette
forslaget, og vi står fullt og helt bak komiteens tilrådning.
12. mai 202618:12· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Harry Valderhaug, Jorunn Gleditsch Lossius, Jonas Andersen Sayed, Jørgen H. Kristiansen om å forenkle kravene til boligbygg for å redusere byggekostnader og boligpriser (Innst. 257 S (2025–2026), jf. Dokument 8:151 S (2025–2026))
Dette gikk fort. Det er litt
mye fram og tilbake, men det er jo en viktig sak vi diskuterer,
og det er mange vinklinger på den. Så er det sånn at boligkrisen
i Norge ikke er et naturfenomen; den er et resultat av politiske
valg.
Vi har i dag historisk lav boligigangsetting,
og samtidig er boligbehovet stort, særlig i pressområdene. Unge,
førstegangskjøpere og familier med vanlige inntekter blir stående utenfor
boligmarkedet. Det er alvorlig, og det krever mer langsomme prosesser
og gode intensjoner. Representantforslaget vi behandler i dag, peker
på en av hovedårsakene: byggekostnadene er for høye, og ja, statlige
krav i byggteknisk forskrift er en vesentlig del av forklaringen.
Så er vi inne på det jeg sa til statsråden:
Rapporter fra bransjen selv viser at Norge bygger betydelig dyrere
enn våre naboland. Likevel velger regjeringen og flertallet å slå
seg til ro med at de allerede er i gang med forenkling – uten konkrete mål,
uten tidsplan og uten forpliktelser.
Vi mener det er behov for en reell og grunnleggende gjennomgang
av byggeregelverket, ikke bare justeringer i randsonen. Summen av
detaljerte og særnorske krav har blitt for omfattende og for kostnadsdrivende,
selv om hvert enkelt krav kan virke fornuftig isolert sett. Derfor
vil FrP gå fra detaljerte tvangsløsninger til funksjonsbaserte krav
som gir utbyggerne større handlingsrom, harmonisere kravene med
øvrige nordiske regelverk der det ikke er tungt faglig begrunnet å
være strengere, fjerne unødvendige, overlappende krav som ikke gir
tilsvarende merverdi i kvalitet eller sikkerhet, og sikre at regelverket
faktisk bidrar til rimeligere boliger og ikke bare høyere kostnader.
Debatten blir ofte framstilt som et valg mellom
lavere kostnader og trygge, gode boliger. Det er et falskt motsetningsforhold.
Våre naboland bygger både trygt og rimelig, uten at bokvaliteten
kollapser. Det vi diskuterer her, er hvorvidt staten skal detaljstyre
hver tekniske løsning, eller stille tydelige krav til funksjon og
kvalitet og la folk som faktisk bygger, få rom til å finne de beste
og mest kostnadseffektive løsningene selv. Regjeringen sier at det
haster, men handler ikke deretter. Resultatet er at boligbyggingen
stopper opp, prisene presses opp, og flere stenges ute fra boligmarkedet.
FrP er utålmodige på vegne av dem som i dag
ikke kommer inn på boligmarkedet. Derfor mener vi at Stortinget
må gi et tydelig og forpliktende signal om vesentlig kostnadsreduksjon,
ikke bare videre utredning. Skal eierlinjen være mer enn fine ord,
må det bli mulig for folk flest å eie sin egen bolig. Derfor fremmer
FrP løsninger, ikke utsettelser.
12. mai 202618:10· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Harry Valderhaug, Jorunn Gleditsch Lossius, Jonas Andersen Sayed, Jørgen H. Kristiansen om å forenkle kravene til boligbygg for å redusere byggekostnader og boligpriser (Innst. 257 S (2025–2026), jf. Dokument 8:151 S (2025–2026))
Nå er det sånn at jeg og statsråden
ofte møtes i debatter og litt rundt omkring, der vi står og koseprater
litt om det som skal skje framover, og om målene våre. Men jeg føler
at vi snakker mye om det samme. Jeg skrøt litt av deg, og du skrøt
av at FrP sine representanter er hyggelige og greie, og jeg etterlyser
litt fart og sånt. Så for å unngå at vi gjentar oss selv, hadde
jeg og sikkert mange andre i byggebransjen – alle hadde satt pris
på det hvis det ble framlagt en konkrete plan. Da skal vi være de første
som står og heier på statsrådens arbeid, og vi skal bakke opp om
det. Er det mulig at vi får framlagt en plan ved neste debatt, litt
konkrete ting som vil oppmuntre alle?
12. mai 202618:08· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Harry Valderhaug, Jorunn Gleditsch Lossius, Jonas Andersen Sayed, Jørgen H. Kristiansen om å forenkle kravene til boligbygg for å redusere byggekostnader og boligpriser (Innst. 257 S (2025–2026), jf. Dokument 8:151 S (2025–2026))
Nå blir det mye snakk om TEK17
og byggeregler og krav. Så er det også sånn at vi har de private,
som er villige til å putte sine penger i dette og investere, men
tilbakemeldingen er at insentivene er tatt vekk, insentivene for
å ha sekundærboliger og andre ting. Skatter og avgifter generelt
og krav til klima og nullutslipp på byggeplasser er med på å presse
prisen opp. Så om vi endrer TEK17, har vi fortsatt ting som blir
vedtatt nå, som vil bremse. Er dette noe dere ser på, i tillegg
til kun TEK17?
12. mai 202618:06· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Harry Valderhaug, Jorunn Gleditsch Lossius, Jonas Andersen Sayed, Jørgen H. Kristiansen om å forenkle kravene til boligbygg for å redusere byggekostnader og boligpriser (Innst. 257 S (2025–2026), jf. Dokument 8:151 S (2025–2026))
Vi hører statsråden snakke
fint om alle tiltak, om alt som blir igangsatt. Vi hører om 72 konkrete
forslag fra næringen, og vi setter voldsomt pris på at det blir
tatt tak i, men rapportene og bransjen selv viser at Norge bygger
betydelig dyrere enn våre naboland. Så er det slik at regjeringen
og flertallet likevel velger å slå seg til ro med at de allerede
er i gang med forenkling – uten konkrete mål, uten tidsplan og uten
forpliktelser.
Har dere noen tanker om tidsplan, å sette en
grense, og ta tak i at det skjer? Fakta og en grundig gjennomgang
er fint, men utredninger tar tid.
12. mai 202617:46· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Harry Valderhaug, Jorunn Gleditsch Lossius, Jonas Andersen Sayed, Jørgen H. Kristiansen om å forenkle kravene til boligbygg for å redusere byggekostnader og boligpriser (Innst. 257 S (2025–2026), jf. Dokument 8:151 S (2025–2026))
Rune Midtun (FrP) [17:46:15] (ordfører for saken): Kommunal-
og forvaltningskomiteen har behandlet representantforslag om å forenkle
kravene til boligbygg, med mål om å redusere byggekostnader og boligpriser.
Forslaget tar utgangspunkt i den krevende situasjonen i boligmarkedet
og byggenæringen, med lav boligigangsetting og høye kostnader.
Komiteen er samlet om at høye byggekostnader
er en sentral barriere for boligbygging, og at det er behov for
å sikre et regelverk som er forståelig, målrettet og proporsjonalt. Samtidig
er det ulike vurderinger i komiteen av hvordan og hvor raskt forenklinger
bør gjennomføres, og hvorvidt Stortinget bør fatte nye anmodningsvedtak
nå, eller avvente det arbeidet regjeringen allerede har satt i gang
knyttet til teknisk forskrift, TEK17.
Flertallet i komiteen viser til statsrådens
redegjørelse og vurderer at forenklingsarbeidet er underveis. Man
anbefaler på den bakgrunn at representantforslaget ikke vedtas.
Fremskrittspartiet deler forslagsstillernes
vurdering av at høye byggekostnader i økende grad gjør det vanskelig
for unge førstegangskjøpere og familier med vanlige inntekter å etablere
seg i egen bolig. Samtidig står byggenæringen i en alvorlig situasjon,
med historisk lav boligigangsetting til tross for et betydelig boligbehov
– særlig i pressområdene.
Etter Fremskrittspartiets syn er det en viktig
del av forklaringen at summen av statlige krav i byggteknisk forskrift over
tid har blitt både omfattende og kostnadsvridende. Selv om enkelte
krav isolert sett kan være fornuftige, mener vi at helheten i regelverket
i for liten grad tar hensyn til kostnadskonsekvenser og gjennomførbarhet.
Fremskrittspartiet mener derfor det er behov
for en mer grunnleggende og forpliktende gjennomgang av byggeregelverket
enn det regjeringen så langt har lagt opp til. Vi mener at TEK17
i større grad bør baseres på funksjonskrav framfor detaljerte minimumsløsninger,
og at harmonisering med øvrig nordisk regelverk kan bidra til både
lavere byggekostnader og økt konkurranse i byggvaremarkedet. Erfaringer
og sammenligninger med våre naboland viser at særnorske krav bidrar
vesentlig til høyere kostnadsnivå i Norge.
Etter vårt syn er regjeringens tilnærming for
gradvis og for lite forpliktende til å møte den akutte situasjonen
i boligmarkedet. Når boligigangsettingen er historisk lav og prisene fortsatt
er høye, mener Fremskrittspartiet det er behov for tydeligere politiske
prioriteringer og raskere tiltak som faktisk bidrar til å få kostnadene
ned.
Fremskrittspartiets mål er et velfungerende
boligmarked der flere får mulighet til å eie sin egen bolig. For
å lykkes med det må regelverket gi rom for kostnadseffektive løsninger samtidig
som grunnleggende krav til sikkerhet og kvalitet ivaretas. Det mener
vi best oppnås gjennom reelle forenklinger av byggeregelverket.
5. mai 202615:18· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Fiskaa, Marthe Hammer, Sunniva Holmås Eidsvoll, Mirell Høyer-Berntsen, Kirsti Bergstø og Anne Lise Gjerstad Fredlund om digital suverenitet i en urolig tid (Innst. 225 S (2025–2026), jf. Dokument 8:119 S (2025–2026))
Fremskrittspartiet mener at
digital suverenitet først og fremst handler om beredskap, sikkerhet
og nasjonal handlefrihet, ikke symbolpolitikk eller teknologisk
alenegang.
I dag er Norge et av verdens mest digitaliserte
land. Det gir enorme gevinster, men også nye sårbarheter. Kritiske
samfunnsfunksjoner er i økende grad avhengige av digitale systemer
og skyløsninger som i stor grad eies, styres og er underlagt jurisdiksjon
utenfor Norge, og ofte utenfor Europa. Det er ikke bærekraftig i
en stadig mer urolig sikkerhetspolitisk tid.
Derfor er Fremskrittspartiet tydelig: Vi trenger
større nasjonal kontroll over den digitale grunnmuren, særlig der
hvor det handler om samfunnskritiske og sensitive data. Samtidig
tar vi et tydelig oppgjør med forslag som er forhastede, lite realistiske
eller vil påføre offentlig sektor enorme kostnader uten tilsvarende
gevinst. Fremskrittspartiet støtter ikke en rask og bred politisk bestemt
utfasing av løsninger som Microsoft 365 i hele statsforvaltningen
innen kort tid. Det vil skape operasjonelt kaos, svekke effektiviteten
og i verste fall true tjenesteleveransen.
Fremskrittspartiets tilnærming er mer nøktern
og ansvarlig. For det første mener vi det er riktig å utrede en offentlig
eid skytjeneste, basert på eksisterende norsk kompetanse og infrastruktur,
slik vi foreslår sammen med SV og Rødt. Norge har allerede sterke
miljøer, som Norsk helsenett, UiO, Forsvaret og SINTEF, som viser
at vi har både folk og fag til å bygge robuste løsninger. En desentralisert
modell vil også styrke totalberedskapen i hele landet.
For det andre støtter Fremskrittspartiet økt
nordisk og europeisk samarbeid, så lenge det styrker sikkerhet og
beredskap uten unødvendig å begrense handlingsrommet for offentlige
og private aktører. Digital suverenitet betyr ikke isolasjon, men
kontroll og valgfrihet.
For det tredje mener vi leverandørlåsing er
et reelt problem. Offentlig sektor skal ikke bindes til en aktør
i tiår fremover. Derfor må åpne standarder og interoperabilitet
vektlegges langt sterkere, slik at vi faktisk kan bytte løsning
når det er nødvendig.
Fremskrittspartiet velger en pragmatisk linje,
med mer kartlegging av digitale avhengigheter, mer beredskap og
egen evne der det er kritisk, og mer konkurranse og mindre låsing.
Digital suverenitet bygges steg for steg – med realisme, ikke ønsketenking.
30. apr 202610:00· Innlegg
Møte torsdag
den 30. april 2026 kl. 10
Jeg har gleden av å overlevere
et representantforslag på vegne av stortingsrepresentantene Bård
Hoksrud, May Helen Hetland Ervik, Trond Helleland, Aleksander Stokkebø,
Jonas Andersen Sayed, Jørgen H. Kristiansen og meg selv om salg
av Haugesund Lufthavn Karmøy.
13. mar 202610:09· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mudassar Kapur, Tage Pettersen, Henrik Gottfries Kierulf og Anne Kristine Linnestad om en ny nasjonal boligsosial strategi (Innst. 145 S (2025–2026), jf. Dokument 8:23 S (2025–2026))
Det er trist at vi må ta en
debatt om løgn eller ikke løgn. Det er trist å registrere at saksordføreren
i saken ikke får med seg at det i prosessen før avgivelse av saken
er levert inn merknader. Merknadene står der, der kan man velge
å gå inn eller ut – man valgte ikke å gå inn i det, og da ble det
ikke en del av avgivelsen. Autokrati, der en produserer en løgn
for å få gjennom en egen sak, er trist i denne saken, for vårt felles
mål er at det skal være nok boliger til alle.
13. mar 202609:56· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mudassar Kapur, Tage Pettersen, Henrik Gottfries Kierulf og Anne Kristine Linnestad om en ny nasjonal boligsosial strategi (Innst. 145 S (2025–2026), jf. Dokument 8:23 S (2025–2026))
Jeg registrerer at Høyre reagerer
på at jeg får skryt av statsråden. Jeg må innrømme at det er kjekt
å få skryt av statsråden, og jeg håper at statsråden tar til etterretning
og hører på de konkrete forslagene vi har.
Vi er ikke imot det SV, MDG, Rødt og Høyre
sier. En strategi og en plan er kjempefint, men det må være substans
i det. Det må være noe konkret, og det må være handling. Drømmer
er fint, og visjoner er kjempefint, men det skjer ikke noe med det.
Det må være noe konkret, og det må være handling. Det er det markedet
trenger, og det er det de som trenger boliger, trenger: konkrete
handlinger, ikke drømmer.
Vi lagde merknader til innstillingen, med åtte
konkrete tiltak. Man hadde mulighet til å gi støtte til det. I våre
innlegg i dag har vi nettopp sagt at dette må en plan inneholde,
konkrete tiltak, men det ville man ikke være med på. Da blir det nok
en plan, mer byråkrati og mer av alt man er imot, egentlig, så man
slår her i hjel egne visjoner, og det er trist. Jeg håper at man
kan revurdere eller komme med et nytt forslag med noe mer konkret,
som innebærer at det fort skjer noe.
13. mar 202609:34· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mudassar Kapur, Tage Pettersen, Henrik Gottfries Kierulf og Anne Kristine Linnestad om en ny nasjonal boligsosial strategi (Innst. 145 S (2025–2026), jf. Dokument 8:23 S (2025–2026))
Nå har vi hørt om disse 72
tiltakene mange ganger, men vi har ikke sett helt konkret hva det
egentlig gjelder. Fremskrittspartiet er ikke imot krav – det blir
nevnt at vi må ha krav, men vi er imot krav som gjør at boliger
blir så dyre at folk ikke har råd til dem. Lokale særkrav skaper
regelkaos som både forsinker prosjekter og øker kostnader. Når slike
krav undergraver nasjonale mål om flere boliger, må staten gripe
inn. Vi kan ikke vente lenger. Det er langt mer kostbart å ikke
gjøre noe. Når barn vokser opp i midlertidige botilbud, er det ikke
tiltakene som er dyre, det er konsekvensene av å la være. Å redusere gebyr
og reguleringer koster nesten ingenting, men det gir store samfunnsgevinster.
Hvorfor er kostnaden for staten viktigere for
regjeringen, enn muligheten til å eie egen bolig for vanlige folk?
Mener statsråden virkelig at det er viktigere å forsvare lokale
særkrav, enn å få folk inn i boligmarkedet?
13. mar 202609:32· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mudassar Kapur, Tage Pettersen, Henrik Gottfries Kierulf og Anne Kristine Linnestad om en ny nasjonal boligsosial strategi (Innst. 145 S (2025–2026), jf. Dokument 8:23 S (2025–2026))
Det er bra med tiltak, men
de treffer ikke hovedproblemet, for det bygges for lite, og det
bygges for dyrt. Reguleringsmengde, gebyrnivå og trege planprosesser
er blant de viktigste kostnadsdriverne i boligmarkedet, og det tar
ikke regjering opp. Boligbygging i Norge har ikke vært på et lavere
nivå siden krigen, og rekordmange bedrifter går konkurs. Så registrerer
jeg at statsråden uttalte i et eller annet medium for en uke eller
to siden at de nå skal hente inn informasjon, til tross for at bransjen selv
har kommet med mange konkrete tiltak. Mener statsråden at disse
tiltakene skal gi flere boliger når strukturelle hindringer blir
stående?
13. mar 202609:31· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mudassar Kapur, Tage Pettersen, Henrik Gottfries Kierulf og Anne Kristine Linnestad om en ny nasjonal boligsosial strategi (Innst. 145 S (2025–2026), jf. Dokument 8:23 S (2025–2026))
Statsråden mener at behovet
for ny strategi er dekket gjennom bustadmeldinga i 2024 og pågående
tiltak. Dersom bustadmeldinga virkelig dekker behovet, ville vi
ikke hatt 4 700 bostedsløse og over 7 000 husstander i midlertidig
botilbud, inkludert 645 barnefamilier. Når tallene går dramatisk
feil vei, tyder det på én ting: Meldingen virker ikke etter hensikten.
Fremskrittspartiet ønsker resultater, ikke
papir uten effekt. En strategi uten nye og konkrete tiltak er ikke
en strategi, det er en statusrapport. Hva vil statsråden konkret
gjøre for å snu utviklingen?
13. mar 202609:15· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mudassar Kapur, Tage Pettersen, Henrik Gottfries Kierulf og Anne Kristine Linnestad om en ny nasjonal boligsosial strategi (Innst. 145 S (2025–2026), jf. Dokument 8:23 S (2025–2026))
Fremskrittspartiet mener at
boligpolitikken må handle om å gi folk reelle muligheter til å eie
sitt eget hjem – ikke å produsere enda flere dokumenter som beskriver
problemer uten å løse dem. Etter å ha gått grundig gjennom representantforslaget
om en ny nasjonal boligsosial strategi, er vår vurdering klar: Forslaget
mangler operative tiltak, det gir ingen styringskraft, ingen målbare
resultater – og blir i praksis en bestilling av en redegjørelse
uten innhold.
Regjeringen har selv satt et mål om 130 000
igangsettingstillatelser innen 2030. Det målet når vi ikke med dagens rammevilkår.
Kostnadsnivået i boligbyggingen drives opp av reguleringer, gebyrer
og lange offentlige prosesser. Det hjelper ikke å skrive en ny strategi
hvis man ikke tar tak i de faktiske barrierene som hindrer bygging.
For Fremskrittspartiet er en boligsosial strategi
kun verdifull dersom den inneholder konkrete strukturelle tiltak
som reduserer kostnader og øker tilgjengeligheten. En strategi uten
slike elementer er – helt ærlig – ubrukelig. Derfor har vi selv
foreslått tiltak som faktisk vil gjøre en forskjell:
et tidsbegrenset regelstopp
styrking av BSU
oppheving av kommunale særkrav på byggeplasser som driver
kostnadene opp
reduksjon av gebyrer og reguleringer som forsinker prosjekter
avvikling av kravet om 10 pst. egenkapital
fjerning av dokumentavgiften
mindre statlige innsigelser, mer kommunal myndighet og raskere
planprosesser
gjeninnføring av 20 pst. verdsettelsesrabatt på sekundærboliger.
Dette er tiltak som faktisk vil senke kostnader, øke utbyggingstakten
og gi flere mulighet til å eie sin egen bolig. Likevel presenteres
vi i dag for et forslag som ikke inneholder et eneste tiltak som
vil gjøre det billigere å bygge, eller enklere å komme inn på boligmarkedet.
Fremskrittspartiet ønsker en sosial boligpolitikk
som virker – ikke en politisk øvelse i å skrive flere strategier.
Det er resultatene som teller. Skal vi hjelpe flere inn i boligmarkedet, må
vi redusere kostnader, fjerne unødvendige krav og sikre at det faktisk
bygges flere og rimeligere boliger.
Derfor støtter vi ikke representantforslaget.
3. mar 202611:21· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Norges arbeid med bærekraftsmålene. Status, utfordringer og veien videre (Innst. 109 S (2025–2026), jf. Meld. St. 35 (2024–2025))
Vi ser at Arbeiderpartiet ønsker
å gi mer bistand – vi skal ut og redde verden. Så er det sånn at
Arbeiderpartiet vil redusere det samlede forbruket i Norge. Hvordan
vurderer regjeringen konsekvensene for arbeidsplasser, verdiskaping
og inntekter til velferden, og hvorfor legger ikke regjeringen større
vekt på teknologi og innovasjon som løsning?
3. mar 202611:20· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Norges arbeid med bærekraftsmålene. Status, utfordringer og veien videre (Innst. 109 S (2025–2026), jf. Meld. St. 35 (2024–2025))
Jeg får jo ikke konkrete svar.
Meldingen mangler både kostnadsrammer og målbare indikatorer. Hvordan
forventer Arbeiderpartiet at Stortinget skal gjøre ansvarlige vedtak
uten å vite hva tiltakene koster, eller hvilke resultater som faktisk
leveres?
3. mar 202611:19· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Norges arbeid med bærekraftsmålene. Status, utfordringer og veien videre (Innst. 109 S (2025–2026), jf. Meld. St. 35 (2024–2025))
Arbeiderpartiet sier at de
vil styrke bærekraftsmålene gjennom ordinær politikkutforming, men
når et flertall, også med Arbeiderpartiet, ber om mer lokalt handlingsrom
i arealpolitikken, ser man at regjeringen stadig strammer inn gjennom
statlige føringer. Hvorfor stoler ikke regjeringen mer på kommunene?
3. mar 202610:54· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Norges arbeid med bærekraftsmålene. Status, utfordringer og veien videre (Innst. 109 S (2025–2026), jf. Meld. St. 35 (2024–2025))
Bærekraftmål er viktig, og
Norge skal ta sin del av ansvaret. Men hvis dette arbeidet skal
lykkes, må det være preget av realisme, målbarhet og ansvarlighet.
Vi trenger mindre byråkrati, mer lokalt handlingsrom og et tydelig
fokus på verdiskaping. Det er slik vi leverer resultater, ikke bare
ambisjoner.
For det første: Meldingen kartlegger utfordringer,
men mangler konkrete tiltak, tydelige indikatorer og kostnadsoverslag.
Skal Stortinget kunne føre reell kontroll, må vi få årlige, målbare
resultater, ikke bare formuleringer om intensjoner. Uten klar måloppfølging
blir politikken både dyr og diffus.
For det andre: Bærekraftarbeidet må styrke,
ikke svekke, norsk energi- og petroleumsnæring. Norge har et unikt
fortrinn som energinasjon, og olje og gass vil fortsatt være viktig i
mange år framover. Veien videre er teknologi som kutter utslipp,
ikke symbolpolitikk som gjør alt dyrere uten å redusere klimaavtrykket.
Dette handler om arbeidsplasser, statsinntekter og Europas energisikkerhet.
For det tredje: Vi må redusere unødvendig byråkrati.
I dag ser vi at tunge og detaljerte bærekraftkrav i offentlige anskaffelser
driver kostnadene opp både for næringslivet og kommunene. Slike
krav bør være valgfrie og basert på reelle kost–nytte-vurderinger,
slik at vi får fleksibilitet og bedre bruk av fellesskapets midler.
La meg peke på noen sentrale prinsipper for
en mer effektiv innretning. Vi trenger tydelige mål og indikatorer
på hvert relevante bærekraftmål og årlig rapportering til Stortinget.
Alle tiltak må ha kostnadsrammer, slik at vi kan prioritere det
som virker. Innovasjon i privat sektor må være motoren, men staten
skal gi gode rammevilkår og støtte til offentlig-privat samarbeid.
Satsing på realfag, digitalisering og kompetanse
må være konkret og målrettet med tiltak som faktisk treffer utdanningssektoren
og arbeidslivet. Kommunene må få større handlingsrom i areal- og
naturforvaltningen. Lokale problemer løses best lokalt.
Internasjonalt samarbeid er viktig, men også
her må vi ha kontroll på kostnader og faktisk effekt.
Hvorfor er dette viktig? Jo, fordi politikk
må måles ut fra resultater. Når meldingen ikke presenterer målbare
tiltak, mister vi muligheten til å vite om ressursene brukes riktig.
Og når næringslivet og kommuner stadig påføres nye krav uten dokumentert
nytte, svekker vi gjennomføringsevnen i hele bærekraftarbeidet.
Vi ber regjeringen om å etablere tydelige indikatorer, innføre
kostnadsrammer, anerkjenne petroleumsnæringens rolle og styrke i
offentlig-privat samarbeid.
Avslutningsvis: Vårt ansvar er å sikre at Norges
arbeid med bærekraftmålene gir konkrete resultater, at vi styrker økonomien
og energiposisjonen vår, og at vi prioriterer tiltak som faktisk
virker. Med mindre byråkrati, mer målbarhet og større rom for innovasjon
kan vi gjøre bærekraftpolitikken både grønnere og smartere.
Jeg tar opp Fremskrittspartiet forslag.
4. feb 202613:31· Replikk
Møte onsdag den 4. februar 2026 kl. 10
Regjeringen hevder at monitoren
skal bidra til å forebygge uønsket sekundærbosetting. Fremskrittspartiet
mener at dette forutsetter sterkere nasjonal styring og tydeligere
krav til både kommuner og dem som bosettes. Kan statsråden redegjøre
for hvordan regjeringen konkret vil sikre at kommuner ikke fortsetter
å ta imot flere enn det de har bærekraftig integreringskapasitet
til? Og hvorfor har regjeringen allikevel avvist et integreringsbarometer
som skulle gi nettopp klarere styringssignaler, slik FrP har foreslått?
4. feb 202613:29· Replikk
Møte onsdag den 4. februar 2026 kl. 10
Statsråden sier at monitoren
skal brukes til å følge utviklingen, men vi i Fremskrittspartiet
mener at måling uten konsekvenser ikke gir bedre integrering. Kan
statsråden presisere hvilke konkrete tiltak regjeringen er villig
til å ta i bruk dersom monitoren avdekker negative trender som f.eks.
boligsegregering, trygdebruk eller manglende deltakelse i arbeidslivet?
Og er regjeringen villig til å bruke strengere virkemidler for å
hindre enkelte områder i å utvikle seg til parallellsamfunn?
4. feb 202613:26· Innlegg
Møte onsdag den 4. februar 2026 kl. 10
«Regjeringen har signalisert
at den ønsker å bruke nye virkemidler, som segregeringsmonitor,
for å følge levekårsutfordringer i områder med høy innvandrertetthet.
Hvordan mener statsråden at en slik monitor
vil forebygge uønsket sekundærbosetting, hvilke tiltak vil regjeringen
knytte til en slik monitor for å sikre at den ikke bare måler problemer,
men også bidrar til konkrete forbedringer i integreringsarbeidet,
og hva er forskjellen på en segregeringsmonitor og et integreringsbarometer,
som Fremskrittspartiet har foreslått og regjeringen har stemt ned?»
16. des 202513:48· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet (rammeområdene 1, 6 og 18) (Innst. 16 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))
Jeg må ærlig innrømme at jeg
ikke har satt meg godt nok inn i dette, så det vil jeg ikke uttale
meg om. Jeg velger heller å sende det spørsmålet videre til noen
andre.
16. des 202513:46· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet (rammeområdene 1, 6 og 18) (Innst. 16 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))
Representanten kan ha rett
i at det er færre innsigelsessaker, men det kan jo skyldes at det
er færre igangsettelser enn noensinne. Jo mindre man bygger, jo
mindre er det jo å ha innsigelse til.
Vi ser at byggeprosjekter er igangsatt – man
har planlagt, man har gjort det man skal – men så blir det stopp
på grunn av endringer i reglementet og strengere krav. Det dukker
opp nye ting, og da har man kastet bort mye penger og må begynne
hele prosessen på nytt. Derfor stopper det.
16. des 202513:42· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet (rammeområdene 1, 6 og 18) (Innst. 16 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))
Hvordan skal Arbeiderpartiet
bygge 130 000 boliger innen 2030, når de samtidig innfører regler
som gjør det dyrere og vanskeligere å bygge? Hvorfor skal unge mennesker
betale prisen for Arbeiderpartiets reguleringsiver? Tror virkelig
regjeringen at glansbilder og urealistiske anslag gir folk en plass
å bo?
Virkeligheten er enkel: Boligbyggingen i Norge
er på det laveste nivået siden krigen. Byggebransjen sliter. Prosjekter stoppes.
Unge står utenfor boligmarkedet. Dette er ikke et naturfenomen,
det er et politisk skapt problem.
Arbeiderpartiet lover 130 000 boliger, men
bygger færre enn noen gang. De maler et glansbilde med anslag om 11,7 pst.
vekst i boliginvesteringene, mens SSB varsler nedgang, og Norges
Bank er langt mer forsiktige. Hvem tror de på, seg selv eller virkeligheten?
Samtidig gjør regjeringen alt for å holde prisene
oppe og byggeaktiviteten nede. Leilighetsnormen og detaljreguleringene
styrer prosjektene, og resultatet er for få rimelige toroms og altfor
mange dyre fire- og femroms. Folk har ikke råd. Hvorfor skal staten
bestemme hvordan folk skal bo? Hvorfor skal unge presses ut av boligmarkedet
fordi Arbeiderpartiet ikke klarer å levere?
Fremskrittspartiet har en annen kurs. Vi vil
bygge mer, ikke prate mer. Vi foreslår regelstopp fram til 2030
– nok er nok med nye tekniske krav som fordyrer bygging. Vi foreslår bedre
BSU-ordning, der vi dobler skattefradraget og hever maksbeløpene,
slik at unge faktisk kan spare. Vi vil fjerne utlånsforskriften
som krever 10 pst. egenkapital. Det er et hinder for førstegangskjøpere
– la bankene vurdere folks låneevne. Vi vil redusere dokumentavgiften,
eiendomsskatten og offentlige kostnader. Vi vil gjeninnføre verdsettelsesrabatt
for sekundærboliger for å bremse leieprisene, og vi vil gi kommunene
frihet til å utvikle egne boligområder uten statlige innsigelser.
Et velfungerende leiemarked forutsetter lønnsomhet. Uten
det blir det ingen som driver med utleie. Hvorfor vil Arbeiderpartiet
gjøre det umulig å leie ut? Hvorfor skal folk presses ut av boligmarkedet
fordi regjeringen ikke klarer å levere?
Dette er forskjellen på Arbeiderpartiets reguleringsiver og
Fremskrittspartiets handlekraft. Vi vil kutte kostnader, fjerne
hindringer og gi folk muligheten til å eie sitt eget hjem. Folk
trenger boliger, ikke byråkrati. Arbeiderpartiet prater, Fremskrittspartiet
bygger. Det er forskjellen på prat og handling.
16. des 202513:09· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet (rammeområdene 1, 6 og 18) (Innst. 16 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))
Arbeiderpartiet lover 130 000
boliger innen 2030. Hvordan skal man bygge mer når man innfører
regler som gjør det dyrere og vanskeligere å bygge? Hvordan skal
unge komme inn på boligmarkedet når man holder fast på utlånsforskriften
og dokumentavgiften? Hvorfor maler man et glansbilde med 11,7 pst.
vekst når SSB varsler nedgang? Folk trenger boliger, ikke byråkrati
og ikke urealistiske anslag. Fremskrittspartiet vil bygge mer og kutte
kostnader – det er forskjellen på prat og handling. Hva er Arbeiderpartiets
konkrete tiltak for å oppnå sine egne visjoner?