OverStortinget

Det er et grunnleggende prinsipp i forvaltningen at endelige vedtak som hovedregel skal ligge fast, og det gjelder særlig i saker der tiltakshaver har innrettet seg i god tro. Forutsigbarhet og tillit til myndighetenes beslutninger er avgjørende for rettssikkerheten. Samtidig må vi holde fast ved et annet viktig prinsipp: at vedtak skal være i samsvar med gjeldende lovverk og nasjonale føringer. Når disse hensynene kommer i konflikt, må vi gjøre vanskelige avveininger. Statsforvalteren har et særskilt ansvar for å ivareta nasjonale og vesentlige regionale interesser, ikke minst i forvaltningen av strandsonen. Dette er et område hvor presset er stort, og hvor konsekvensene av feil praksis kan bli varige. Strandsonen er en felles ressurs som skal forvaltes til beste for både natur og kommende generasjoner. Lovlighetskontroll er et lovfestet virkemiddel som nettopp er ment for de særskilte tilfellene der det er grunn til å stille spørsmål ved om vedtaket er lovlig. Terskelen for å ta dette i bruk er høy og skal være høy. Det krever særlige grunner. Vi merker oss at man i gjennomgangen av dispensasjonsvedtakene nå i Agder har avdekket betydelige mangler i en stor andel av sakene, men man har ikke gått videre med alle. Samtidig er det viktig å understreke hva det handler om, og hva det ikke handler om. Dette er ikke et spørsmål om at statsforvalteren overprøver kommunens politiske skjønn. Dette er rettsanvendelse. Det handler om hvorvidt lovens vilkår er oppfylt. Statsforvalteren i Agder har vært tydelig på at hensynet til forutberegnelighet og grad av innrettelse har veid tungt i vurderingen av om lovlighetskontroll skal gjennomføres. Det er kun i et fåtall saker det er gjort, og det er basert på grundige og konkrete vurderinger. Av sakene som er ferdigbehandlet, ser vi også et nyansert bilde. Dette illustrerer at ordningen fungerer som en sikkerhetsmekanisme, ikke som et generelt inngrep. Vi mener at hovedinnsatsen framover må rettes mot å forebygge sånne situasjoner. Bedre veiledning, tydeligere praksis og tidligere dialog med kommunene er helt avgjørende – ja, kanskje til og med foreldelsesfrister på vedtak. Dette vil styrke kvaliteten i saksbehandlingen og gi større forutsigbarhet for alle parter. Til slutt vil jeg minne om maktfordelingsprinsippet. Jeg synes vi burde være varsomme med å gripe inn i konkrete forvaltningssaker. Vår oppgave er å sette rammene og lovene, ikke å overta forvaltningens ansvar i enkeltsaker. Det handler om balansen mellom forutsigbarhet og lovlighet, og vi må ta det på alvor. Sunn fornuft kan være å rette på noe som ved første øyekast virker urimelig. Men sunn fornuft kan også noen ganger være å se på de langsiktige konsekvensene av vedtakene man fatter.