OverStortinget

Da motorferdselloven ble laget for nesten femti år siden, var det 8 700 snøscootere i Norge, og motorferdsel handlet mest om nyttekjøring. I dag finnes det nærmere 100 000 snøscootere og like mange ATV-er, i tillegg til nye typer framkomstmidler. Langt flere driver med motorferdsel i naturen, også til rekreasjon. Det er et forhold man kan like eller mislike, men det er uansett en realitet at det regelverket vi har, ikke har holdt tritt med samfunnsutviklingen. Regjeringen la fram et lovforslag som vi mente svarte på dagens utfordringer. En lov trenger likevel flertall, og Arbeiderpartiet og FrP har hatt konstruktive forhandlinger som har resultert i flere kloke endringer. Blant annet kan kommunene nå velge om motorferdselsarealer skal fastsettes gjennom plan- og bygningsloven eller i forskrift, samt at de får større myndighet til å forlenge sesongen i snøscooterløyper. Det er viktige gjennomslag som gjør loven enda bedre tilpasset den virkeligheten den skal fungere i, og jeg vil takke Fremskrittspartiet for gode forhandlinger. Jeg er også glad for at lovforslaget flytter mer ansvar nærmere folk. Kommunene kjenner naturen og behovene sine godt og får nå større handlingsrom til å bestemme hvor og hvordan motorferdsel skal skje, men innen tydelige rammer. Dagens lov er utdatert og uklar, og den skaper unødvendig byråkrati for folk og kommuner. Derfor mangler den også legitimitet mange steder. Nå samler vi reglene i én lov og gjør det enklere å forstå loven for folk. Loven blir mer moderne og teknologinøytral. Den legger til rette for at flere kan delta i friluftslivet, bl.a. ved å gjøre det enklere å bruke motoriserte rullestoler i naturen. Samtidig er jeg opptatt av at det settes tydelige rammer for den motorferdselen som tillates. Kommunene skal fortsatt utrede konsekvensene av å åpne for motorferdsel, f.eks. ved etablering av snøscooterløyper, og staten kan i enkelte tilfeller gripe inn hvis nasjonale eller viktige regionale hensyn står på spill. Dermed får vi, som sagt, en lov som gir kommunene frihet innenfor fastsatte rammer. I sum tror jeg vi får en lov som bedre balanserer behovet for tilgang til naturen med hensynet til å ta vare på den – en motorferdsellov for vår tid, som anerkjenner hvordan motorferdsel faktisk skjer rundt omkring i hele Norge – og med det også en lov som sikrer legitimitet for loven og gode rammer for naturen vår.