OverStortinget

Regjeringen prioriterer høyt arbeidet med å bedre Oslofjordens tilstand. For å forsterke og supplere arbeidet under vannforskriften ble det i 2021 utarbeidet en egen Oslofjordplan. Regjeringen har aktivt fulgt opp planen med en rekke tiltak, rettet særlig mot viktige påvirkninger som jordbruk, avløp og fiskeri. Vi ser at planen har virket. Samtidig skal vi anerkjenne at vi er langt ifra i mål. Det vil ta tid å nå god tilstand, og innsatsen må forsterkes. Regjeringen vil derfor i løpet av 2026 lansere en ny Oslofjordplan. Jeg mener en egen oslofjordlov ikke er veien å gå. Jeg er redd vi gjennom å lage en ny lov bruker mye tid på lovarbeid – tid som burde vært brukt på å redde Oslofjorden. Dagens ordning, med en egen Oslofjordplan som koordinerer og samordner innsatsen, i kombinasjon med stadig strengere statlige rammer, er godt egnet for at fjorden skal oppnå god tilstand. Forslagsstillerne nevner selv at det viktigste er nye og effektive nasjonale verktøy for å redde fjorden, og at det kan løses på ulike måter, bl.a. ved å forsterke dagens lover og regler. I forslaget nevnes markaloven som modell. Oslofjorden er utsatt for langt flere og mer sammensatte påvirkningsfaktorer enn de markaloven regulerer. Markaloven er derfor lite egnet som mal for å ivareta Oslofjorden. Vi har allerede lover som gjør det mulig med tilpassede og strengere regler for påvirkningene på Oslofjorden. Jeg kan forsikre om at regjeringen i arbeidet med en ny Oslofjordplan vurderer nye kraftfulle tiltak, herunder strengere regler for påvirkningene på fjorden. Når det gjelder forslaget om verneområder, jobber regjeringen med å gjennomføre marin verneplan fra 2004. I tillegg er det satt i gang arbeid med å identifisere nye kandidatområder for vern. Jeg vil vurdere nye områder, inkludert nye og utvidelse av eksisterende verneområder i Oslofjorden, som en del av dette arbeidet. Engasjementet for å ta vare på Oslofjorden er stort, og det er jeg veldig glad for. Det betyr også at forståelsen for selv inngripende tiltak, er stor der ute. Vi skal bruke de virkemidlene som kreves for å klare å snu tilstanden. Det er ikke noe som er gjort over natten, det tar tid, men vi begynner nå virkelig å se avkastningen av tiltakene som er satt i verk på avløp, landbruk og innen fiskeri, hvor vi har tatt store steg i riktig retning. Det er gledelig å se at naturrestaureringen også begynner å virkelig få virkning. Vi må fortsette å forsterke innsatsen og ta til oss utfordringene knyttet til f.eks. koordinering, som vi absolutt opplever som et konstruktivt og godt innspill, sånn at vi bygger videre på den brede enigheten for å redde Oslofjorden.