OverStortinget

Skog- og arealbrukssektoren spiller en viktig rolle i klimapolitikken. Norsk skog står for et betydelig opptak av klimagasser hvert år, tilsvarende ca. en tredjedel av norske utslipp. Samtidig må ikke skogens opptak bli en hvilepute som står i veien for nødvendige utslippskutt i andre sektorer. Derfor er jeg glad for at Stortinget tidligere har vedtatt klimamål for 2030 og 2035 som kun regner med addisjonelle opptak og utslipp fra skog- og arealbrukssektoren. Jeg deler forslagsstillernes vurdering av at det er viktig å avklare den konkrete metoden for å beregne addisjonelle utslipp og opptak raskt. Det jobber vi med. Vi ønsker å få på plass en metode som gir insentiver til positive tiltak, uten at effekten drukner i de store naturlige variasjonene i skogens opptak, som vi ikke har kontroll over. Samtidig må vi ta inn over oss at det politiske handlingsrommet her er begrenset av systemet i Parisavtalen. Det er over tid kommet mange krav til klarhet og transparens for lands klimamål og rapporteringen på disse. Videre kan vi ikke velge å regne inn effekt av klimatiltak i skog framover i tid for mål som kun går til 2030 og 2035. Det må vi forholde oss til, uansett hvordan vi ønsker å definere addisjonelle opptak og utslipp. Forslagsstillerne peker på viktigheten av insentiver for hvilke tiltak som bør prioriteres, og behovet for et langsiktig perspektiv for klimatiltak i skog. Det er et syn jeg helhjertet deler. Derimot er jeg tvilende til at vi kan oppnå dette gjennom en teknisk beregningsmåte under Parisavtalen. Jeg vil her trekke fram at regjeringen har flere andre pågående prosesser, f.eks. utredning av et langsiktig klimamål for skog og mål for reduserte utslipp fra irreversible arealbruksendringer. I dette arbeidet vil vi ha større grad av frihet til å innrette politikken slik vi ønsker, for å ta hensyn til de unike trekkene i skog- og arealbrukssektoren i Norge og også skape riktige insentiver.