Videoopptak

Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.

Lås opp opptak →

Innlegg · 8. jun 2026

Andreas Bjelland Eriksen
Andreas Bjelland Eriksen
Arbeiderpartiet·Rogaland

SakInnstilling fra energi- og miljøkomiteen om Lov om justering av karbonpris ved import av varer til EØS (CBAM-loven) (Innst. 389 L (2025–2026), jf. Prop. 60 LS (2025–2026))

Innlegget

Denne proposisjonen er viktig for konkurransekraften til norsk industri, og for at vi skal levere på både å kutte utslipp og på å skape jobber og verdier. CBAM er et nytt virkemiddel i skjæringspunktet mellom klimapolitikk, nærings- og konkurransepolitikk og handelspolitikk. Det er derfor behov for en ny lov som gjennomfører CBAM i norsk rett. Loven legger også til rette for at ordningen faktisk kan fungere i Norge. Derfor er det foreslått en forskriftsbestemmelse, slik at underliggende rettsakter kan gjennomføres og supplerende bestemmelser kan fastsettes. En samlet norsk industri er positive til å innlemme CBAM i EØS-avtalen. Det er også regjeringen. Likevel har det vært behov for tilpasninger i forordningen, særlig som følge av at Norge ikke er i tollunion med EU. Det har også vært viktig å sikre at myndighetsoppgaver ikke legges til EU. Utkast til EØS-komitébeslutningen om CBAM viser at vi har opprettholdt dette. Jeg har ingen informasjon om at det vil forekomme vesentlige endringer i utkast til beslutningene. Dersom det skulle bli tilfelle, vil jeg komme tilbake til Stortinget med informasjon. For å legge til rette for at CBAM gjennomføres i Norge så raskt som mulig og kort tid etter EU har regjeringen bedt om Stortingets forhåndssamtykke til beslutningene. Uten CBAM har ikke norsk industri et virkemiddel mot karbonlekkasje når den vederlagsfrie tildelingen av kvoter i klimakvotesystemet fases ut. Utfasingen skjer uavhengig av CBAM, som følge av endringer i kvoteregelverket, som ble behandlet av Stortinget høsten 2023. Fordi overgangen fra vederlagsfri tildeling av kvoter til CBAM skjer gradvis, blir konkurranseulempen norsk industri får til europeisk industri større desto lenger tid Norge bruker på å gjennomføre CBAM. Det er derfor viktig at CBAM gjennomføres i Norge nå. Jeg anerkjenner at CBAM er teknisk og kan være vanskelig å forholde seg til for aktører som berøres. Sånn er det med mye som er nytt. Jevnlig dialog med næringslivet og god veiledning fra norske myndigheter, med Miljødirektoratet i spissen, skal sikre at norske aktører er klare for de krav og plikter som følger når CBAM-loven trer i kraft. Dette, i kombinasjon med at CBAM gradvis fases inn, gjør meg trygg på at CBAM vil bli gjennomført på en god måte. CBAM legger til rette for at norsk industri skal fortsette å kutte klimagassutslipp, satse på løsninger og teknologier som både gir utslippskutt og innovasjon – omstille seg. Samtidig skal CBAM motivere land utenfor EØS til å innføre karbonprising på samme nivå som kvoteprisen i EUs kvotesystem. Det mener jeg det er helt naturlig at Norge er en del av.

Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat