Videoopptak
Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.
Lås opp opptak →Innlegg · 8. jun 2026
SakInnstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffeloven (involvering av mindreårige i kriminalitet) (Innst. 351 L (2025–2026), jf. Prop. 57 L (2025–2026))
Innlegget
Jeg er glad for at en samlet komité slutter seg til regjeringens forslag til en ny straffebestemmelse om involvering av mindreårige i kriminalitet. De siste årene har vi sett en bekymringsfull utvikling der kriminelle nettverk i økende grad rekrutterer barn til alvorlige straffbare handlinger. Regjeringens forslag er ett av flere tiltak for å møte denne utviklingen. Den nye straffebestemmelsen vil sende et tydelig signal om at slike handlinger er uakseptable og skal straffes strengt. Komiteen er samtidig delt i synet på hvordan straffebestemmelsen skal utformes. Flertallet foreslår også at selve rekrutteringen av den mindreårige skal rammes. Dette er ment å innebære en utvidelse av straffeansvaret sammenlignet med forslaget i proposisjonen, så vidt jeg skjønner det. Etter mitt syn er det uklart om det er behov for å utvide bestemmelsen, sånn som flertallet foreslår. Sammenholdt med forsøksansvaret vil regjeringens forslag ramme en rekke typiske rekrutteringshandlinger. Det finnes også flere bestemmelser i straffeloven som kan være aktuelle i disse tilfellene, for eksempel straffebestemmelsen om inngåelse av forbund. Flertallets forslag reiser dessuten en rekke krevende spørsmål som ikke er utredet og vil stå i et uklart forhold til bestemmelsen regjeringen foreslår. Jeg deler intensjonen bak flertallets forslag. Rekruttering av barn til kriminalitet er alvorlig og skal bekjempes effektivt. Etter mitt syn er det likevel usikkert om flertallets forslag bidrar til dette. Effektiv kriminalitetsbekjempelse forutsetter at vi har straffebestemmelser som er klare, gjennomtenkte og presise. Forslaget fra flertallet har ikke vært utredet eller hørt, og det overlater en rekke krevende spørsmål til påtalemyndigheten og domstolene. Jeg er også usikker på om forslaget faktisk treffer de tilfellene flertallet ønsker å ramme, slik som generell annonsering av kriminelle oppdrag på sosiale medier. Etter mitt syn bør en avvente erfaringene med forslag til ny paragraf 200 før behovet for ytterligere lovendringer eventuelt utredes nærmere. Men dersom et flertall allerede nå mener at det er behov for en straffebestemmelse rettet spesifikt mot rene rekrutteringsforsøk og annonsering på sosiale medier, bør dette vedtas i form av et anmodningsvedtak til regjeringen. Jeg mener at det ikke er forsvarlig at Stortinget vedtar et slikt tillegg til paragraf 200 som komitéflertallet går inn for, og jeg mener også at det ikke er sånn strafferetten i Norge bør utformes.
Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat